Det er bare få dager siden jeg kom hjem fra Paris, etter møte i den Europeiske Universitets assosiasjonen (EUA) på Sorbonne Universitetet. Et møte hvor blant annet HiØ ble formelt akseptert og innlemmet som medlem.
De fleste som har vært i Paris vet hvilken fantastisk by vi snakker om, og jeg benyttet derfor onsdag ettermiddag til å vandre gatelangs i en vårfarget by, og ikke minst besøkte jeg Notre Dame. Under er et knippe bilder jeg tok under besøket.
Notre Dame har en enormt rik historie, og er ikke minst et gotisk ikon der den ligger på den lille øyen Ile de la Cite, i midten av Seinen.
Selve konstruksjonsarbeidet ble påbegynt under kong Ludvig VII i 1163, og sluttført i 1345. Under den franske revolusjon og utover i 1790-årene ble derimot katedralen tildels skadet og neglisjert. På mange måter bidro Victor Hugo’s novelle fra 1831 – Notre Dame of Paris, eller ringeren fra Notre Dame – å sette fokus på forfallet og også fart i rehabiliteringen.
Katedralen har vært scene for en lang rekke historiske hendelser. Eksempelvis ble Henrik VI, konge av England, erklært konge av Frankrike her i 1431. I 1804 ble Napoleon Bonaparte kronet til keiser i katedralen, og i 1909 helliggjorde pave Pius X Jeanne d’Arc, som jo flere århundrer tidligere hadde hjulpet Frankrike å vinne over England i hundreårskrigen, og som senere ble brent som kjetter på bålet.
Fortsatt vet vi ikke helt hvilke kulturskatter som har gått tapt etter brannen, men det er liten tvil om at skadene er enorme. Fra HiØ har også førsteamanuensis Franc Orban beskrevet hva brannen betyr for franskmenn og fransk nasjonalfølelse.
I går og i lang tid fremover er det ikke bare det franske folk, men mennesker fra ulike verdensdeler, som vantro må konstantere dette tragiske faktum. Selvom brannen nå er under kontroll er det usikkert om reisverket holder og om katedralen kan kollapse. Om dette skulle skje, synes veien tilbake å være lang, om ikke umulig.
I dag holder jeg, og mange med meg, fortsatt pusten.
