Fra det tidspunktet hvor jeg publiserte min første vitenskapelige artikkel har jeg daglig mottatt et stort antall henvendelser som reklamerer med blant annet «rask publisering» «fantastiske muligheter» og «stort internasjonalt publikum». Det som også kan fremstå ekstra problematisk er at henvendelsene ofte er formulert med en personlig «twist». Dette kan selvfølgelig lett lede til at man blir smigret over at man i internasjonale redaksjoner har fått øynene opp for hvilket forskningstalent man har, for hvem lar seg ikke sjarmere av e-mailer som starter med: «Dear Dr. Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Greetings! Hope you are doing great”. Det faktum at det aktuelle tidsskrift også henviser til tittelen på en artikkel man har skrevet og beskriver den enten som «banebrytende» eller at den «har flyttet forskningsfronten», gjør ikke tilbudet mindre flatterende.
Problemet er dog at de fleste av disse henvendelsene er hva jeg vil kalle vitenskapelig forurensning, en forurensning som i stor grad kan påvirke vitenskapelig kvalitet. Verdensomspennende internett-tilgang har åpnet dørene for at vitenskapelige publikasjoner som tidligere var forbeholdt «de få» nå når ut til at langt større internasjonalt publikum. Dette er selvfølgelig positivt. Samtidig har dette også åpnet mulighetene for at et svimlende antall open acess tidsskrift av dårlig kvalitet eller såkalte søppelutgivere i økende grad dukker opp. Ved University of Colorado Denver er førstebibliotekar Jeffrey Beall ved Auraria Library en kjent kritiker av slike «rovtidsskrifter» (predatory journals) og forlag som utnytter open access-modellen til å tjene penger. Beall står bak nettstedet Scholarly Open Access (https://web.archive.org/web/20161230053202/https://scholarlyoa.com/) som overvåker tvilsom akademisk publiseringspraksis blant open access-tidsskrifter. Det som kjennetegner slike tidsskrifter er ofte et krav om penger fra forfatterne, uten noen seriøs kvalitetskontroll. Det siste er opplagt sentralt både for å sikre kvaliteten på de resultater som formidles, samt for å få publikasjonene godkjent i Cristin-systemet.
Men det er ikke bare aktører som tilbyr en lettvint vei til publisering som er aktive med invitasjoner. Svært ofte dukker det også opp muligheter til å delta på «eksotiske» konferanser på den internasjonale arena, i foreninger og nettverk – ikke nødvendigvis bare knyttet til eget fag- eller forskningsfelt. Den enorme flommen av invitasjoner øker kravene til den enkelte mottakers kritiske seleksjonsevne, til UH-lederes evne til kvalitetssikring av de ulike tilbud som medarbeidere mottar, og til institusjonenes kvalitetssikring.
Seriøse publiseringskanaler benytter også e-mail til å nå potensielle forfattere i ny og ne, men i all hovedsak forfølger ikke troverdige tidsskrifter forfattere, men forfattere ser etter dem. I et slikt landskap er det lett å trå feil. Personlig mener jeg, slik jeg selv har valgt å gjøre, at man bør ignorere eller slette artikkelinnleveringsinvitasjoner, konferanseinvitasjoner og andre invitasjoner fra tvilsomme tidsskrifter og utgivere. Er man i tvil om seriøsitet eller ikke bør man konferere med forskningsrådgiver eller forskningsledelse.
Men nå ser det ut, basert på en invitasjon som kom underveis i arbeidet med dette innlegget, som om jeg er invitert til å holde foredrag i Kina i september (bare den språklige formuleringen i invitasjonen burde få alarmklokkene til å ringe):
Dear Dr. Jelsness-Jorgensen
On behalf of the conference committee, We’re pleasured to invite you present an invited talk at the 2018 Collaborative Conference on Materials Science and Technology (CCMST 2018) to be held on Sept. 24-28, 2018 in Beijing, China.
