Kunnskapsministeren sier at KD vil bidra til at vi når målene i avtalen. Utviklingsavtalen skal inngå i høgskolens tildelingsbrev for 2017, det årlige styringsdokumentet fra KD (se blogginnlegg 22.08.2016).
HiØ én av fem pilotinstitusjoner
I november 2015 inviterte KD oss til å delta i et pilotprosjekt om utviklingsavtaler sammen med Universitetet i Oslo, NTNU, Universitetet i Stavanger og Høgskolen Sørøst-Norge. Vi takket ja til dette. KD er tydelig på at de ikke har noen «formel» for hvordan utviklingsavtaler skal utformes og følges opp, derfor har vi en unik mulighet til å påvirke hvordan utviklingsavtalene skal utvikles og fungere. Pilotprosjektet skal gjennomføres i 2016, og utviklingsavtalene skal gjelde fra 2017 for pilotinstitusjonene. De øvrige UH-institusjonene skal utarbeide avtaler i 2017 med virkning fra 2018.
Hva er målet med utviklingsavtaler?
I vårt tildelingsbrev fra KD for 2016 er mål og prosess for avtalen omtalt. Utviklingsavtalene skal bidra til tydeligere profil på institusjonene og bedre arbeidsdeling i sektoren. Avtalenes varighet er 3 – 4 år. Innholdet i avtalen skal i hovedsak utarbeides etter initiativ fra institusjonen, men departementet kan også ta initiativ til at enkelt forhold drøftes.
Det vil i første omgang ikke knyttes midler til avtalene og vurdering av resultatene vil skje gjennom måleparametere.
Hva skjer i 2016?
Høyskolestyret ble bedt om å komme med innspill til KD innen 15. april på mål som kan inngå i utviklingsavtalen. I dialog med KD spilte vi inn disse:
- Samarbeid i UH-sektoren
- Femårig lærerutdanning
- Faglige satsingsområder
Innspillene fra de fem pilotinstitusjonene ble diskutert med KD 29. april. På vårt etatsstyringsmøte med KD 8. juni var utviklingsavtalen et sentralt tema. Den 29. juni fikk vi skriftlig tilbakemelding fra KD (se blogginnlegg 22.08.2016). Som en del av den skriftlige tilbakemeldingen, var det et eget notat om våre innspill til mål i utviklingsavtalen. KD skriver blant annet at høyskolens innspill til en utviklingsavtale treffer godt når det gjelder de muligheter og utfordringer vi står ovenfor samtidig som satsningene fremstår som godt forankret i vår strategi og de behov som samfunnet har.
Innen 15. september skal høyskolestyret sende inn reviderte innspill til målformuleringer og mulige styringsparametere.
Utover høsten vil det være flere møter med KD før utviklingsavtalen vil skrives inn i vårt tildelingsbrev for 2017. Fram mot 2020 vil utviklingsavtalen følges opp i dialogen mellom KD og HiØ.
Hva vil KD oppnå med utviklingsavtalene?
KD sier at dagens styring av UH-sektoren foregår primært gjennom sektormålene og styringsparameterne som KD har fastsatt, samt gjennom etatsstyringsmøtene. Sektormålene og styringsparameterne er generelle og gjelder for hele UH-sektoren som varierer stort i type og størrelse. Hensikten med utviklingsavtalene er at avtalene skal føre til tydeligere profiler på institusjonene og bedre arbeidsdeling i sektoren gjennom skreddersydde utviklingsavtaler. Politisk ledelse bedyrer at de er opptatt av autonomien til sektoren vår og at statlig styring ikke må underminere autonomien.
Allikevel kan jeg ikke dy meg for å påpeke at dagens politiske ledelse har vært svært opptatt av å styre UH-sektoren. Det er nok å vise til SAKS-politikken, beslutningen om femårig masterbasert lærerutdanning innen 2017 uten at rammene for denne ennå er helt på plass og nå utviklingsavtaler som kanskje skal kobles til finansieringssystemet etter hvert.
Når KD nå har bestemt at utviklingsavtaler skal prøves ut, setter jeg pris på at vi ble invitert som pilotinstitusjon. Dermed får vi mulighet til å påvirke prosessen i tett dialog med KD. Jeg håper at intensjonen om at både HiØ og KD skal bidra til oppfyllelse av utviklingsmålene blir en realitet og at det ikke bare blir en ny styringsparameter for HiØ. Jeg håper også at Torbjørn Røe Isaksen mener alvor når han sier at hvis Staten går for langt i styringen, vil dette underminere autonomien til universitets- og høyskolesektoren.
Et demokrati trenger en autonom universitets- og høyskolesektor som bidrar til en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og en sektor som tør å si fra når utviklingen går i feil retning.
Fakta om utviklingsavtaler
Ti land i Europa benytter utviklingsavtaler som et styringsredskap mellom myndighetene og universitets- og høyskolesektoren, blant annet i Danmark, Finland og Nederland. Utviklingsavtaler ble grundig omtalt av ekspertgruppe oppnevnt av KD i deres rapport «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler» publisert i januar 2015. Ekspertgruppen mener at utviklingsavtaler mellom KD og UH-institusjonene vil bidra til tydeligere profil på institusjonene, bedre arbeidsdeling i sektoren og bedre samspill med arbeidslivet. De har foreslått at avtalene skal gjelde for 3-4 år, at 5 % av grunnbevilgningen skal knyttes til om målene i avtalen ble innfridd eller ikke og at en ekstern ekspertgruppe skal vurdere måloppnåelsen. Rapporten ble sendt på høring, og mange av UH-institusjonene uttrykte skepsis til at avtalene skulle kobles mot finansiering og at en ekspertgruppe skulle vurdere måloppnåelsen.
I stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» som ble behandlet i Stortinget i juni 2015, ble utviklingsavtaler omtalt. Men formuleringene var langt mer forsiktige enn i ekspertgruppens rapport:
- «Forslaget om innføring av utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og den enkelte institusjon skal vurderes videre før departementet tar sin endelige beslutning» (s. 61)
- «Utforming av utviklingsavtaler vil måtte skje i dialog med institusjonene, og innføringstidspunktet må tilpasses øvrige prosesser i sektoren» (s. 63)
