At forskningsresultater synliggjøres i media er viktig for å få til en bred og god offentlig debatt som vi alle kan lære av. Så hva skjer da når forskere ikke våger eller ønsker å formidle forskningen sin og ta en plass i den offentlige debatten? Og hva er det egentlig som stopper dem?
I følge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning (2021), lar nesten halvparten av forskerne i Norge være å formidle forskningsfunn i offentligheten. Årsakene er forskjellige.
Budskap endres eller du opplever hets
Tenk deg at den ferske forskningen din løftes frem i mediebildet, men fremstilles på en måte som gjør at du som forsker føler at du har «mistet regien» på eget budskap. Eller se for deg at du forsker på et betent tema, men at redselen for sterke reaksjoner eller hets gjør at du lar være «å lufte» de nye funnene i samfunnsdebatten.
Begge scenariene er høyst reelle og noe mange norske forskere står i.
Mister viktig folkeopplysning
Parallelt med at den akademiske ytringsfriheten er under press blir samfunnsdebatten utenfor forskerbobla en blekere og fattigere versjon av seg selv - og mindre lærerik for deg og meg.
Tidligere i år la Kierulf-utvalget frem sin rapport om akademisk ytringsfrihet der de blant annet kommer med forslag til eskrive hva vi gjøre for at flere forskere vil formidle mer, og hvor viktig det er å legge til rette for en bred offentlig samtale/debatt om forskning.
Flere av forslagene har fått tommelen ned i en bred høringsrunde.
Den 28. september i forbindelse med Forskningsdagene 2022 tar vi debatten om dette på Litteraturhuset i Fredrikstad.
Deltakere i debatten er:
Debatten vil bli ledet av journalist Ragnhild Vartdal:
Vartdal har jobbet som journalist i NRK, Khrono og nå i E24. Hun har jobbet med temaet akademisk ytringsfrihet og Kierulf-utvalet sin rapport. Foto: Thor Brødreskift/Khrono