Det kommer frem av Studiebarometeret som er Norges største, årlige studentundersøkelse og som gjennomføres årlig av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hensikten er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.
Undersøkelsen som ble gjennomført i høstsemesteret i fjor gikk ut til 72.000 studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt de som går femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger. Svarene rangeres på en skala fra 1-5. Resultatene offentliggjøres i dag.
Hovedfokusområder det måles på i Studiebarometeret er undervisning, tilbakemelding og veiledning, faglig og sosialt miljø, organisering, vurderingsformer, eget engasjement og tilknytning til arbeidslivet.
Da resultatene av Studiebarometeret 2022 ble offentliggjort i fjor hadde Høgskolen i Østfold en positiv oppgang på samtlige hovedområder, deriblant på overordnet tilfredshet blant studentene. Mens det i år er en marginal tilbakegang på hovedområdene så holder den overordnede tilfredsheten seg blant høgskolen studenter stabil med en samlet score på 3,9. Det er tett opp mot det nasjonale resultatet på 4,0.
Studentleder ved Høgskolen i Østfold, Christiane Thøgersen Krogfoss er glad for at studentenes overordnede trivsel på studiet står seg godt også i årets undersøkelse, men mener det samtidig viser at det finnes et forbedringspotensiale som man må jobbe videre med.
- Det vi ser på tallene og vet fra tidligere er jo at studentene ved høgskolen ofte er fra nærmiljøet og ofte bor i nabobyene. Det dette medfører, er at studentene ofte reiser rett hjem etter forelesning og ikke er igjen på campus på lik linje som mange andre studieinstitusjoner. Det trengs å jobbe mer med å skape flere arenaer der studentene kan være sosiale sammen, mener hun.
Hva mener du skal til for å trives på et studium man har valgt?
- Etter min erfaring så er man nødt til å ta litt initiativ selv også. For å trives må man ta kontakt med medstudenter! Ofte så er det slik at det er flere som sitter i samme situasjon som deg og som ønsker det samme som deg. Det å gå ut i høyere utdanning er utrolig utfordrende i starten for alle og det er viktig at man bruker studietiden til noe man selv syntes er positivt! For meg så var det studentpolitikken som kapret min interesse og min største anbefaling er å bli med på noe sosialt, sier studentlederen.
Peker samme vei som egne evalueringer
Samtlige fakulteter ved høgskolen har studieprogrammer som oppnår tilsvarende nasjonalt score eller høyere på overordnet tilfredshet.
Blant studieprogrammene som i år scorer aller best er:
- Masterstudium i organisasjon og ledelse (4,6)
- Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester ((4,5)
- Bachelorprogrammene i scenografi og skuespill (4,3)
- Bachelorstudium i innovasjon og prosjektledelse (4,2)
- Master in Applied Computer Science (4,2)
- Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (4,1)
- Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid (4,1)
- Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, deltid (4,0)
Blant studiene som opplever aller størst økning i tilfredsheten (+0.8) blant studentene er masterstudiet i spesialpedagogikk som er en fireårig deltidsutdanning. Siden forrige studiebarometerundersøkelse har studiet økt tilfredsheten fra 3,3 til 4,1.
Høgskolelektor Anders Dechsling var emneansvarlig for studiet høsten 2023 da studentene deltok i undersøkelsen som offentliggjøres i dag. Han sier den solide økningen i tilfredshet som masterstudiet i spesialpedagogikk totalt sett får på Studiebarometeret, er veldig positivt. Resultatet sammenfaller med det som løpende evalueringer av hans eget undervisningsemne viste.
- Dette stemmer godt både med evalueringer underveis og til slutt i emnet, og også det jeg har fått direkte fra studenter, sier han.
- Studiebarometeret og tilfredshet er ikke nødvendigvis indikatorer på studiekvalitet, men tilfredshet er et viktig mål i seg selv, mener underviseren.
Et prioritert samarbeid med studentene
Dechsling han drevet målrettet for å gi studentene en følelse av både eierskap og tilhørighet til studiet de går på.
- Jeg er opptatt av å ivareta studentene, å møte de og være tilgjengelig så de opplever reell medvirkning. Studentene har vært med meg på å skape det emnet og disse tingene håper jeg jo har spilt inn på dette med overordnet tilfredshet, sier han.
I god tid før høstsemesteret gjennomførte han blant annet digitale møter med studentene.
- Vi snakket blant annet om hvordan de ville være med på å dele inn i grupper og ulike ønsker de hadde. På den måten fikk studentene være med på å forme emnet, forteller han.
Dechsling var også opptatt av å få feedback på studentenes erfaringer fra tidligere emner de hadde gjennomført.
- Jeg jobbet bevisst med tilbakemeldingene jeg har fikk inn. Tradisjonelt har vi sagt til studentene at emneevalueringer gjøres fordi vi håper å gjøre det bedre for de som kommer etter dem. Men jeg har vært nøye på å gi muligheten for å faktisk medvirke og at de ser at dette også har noe å si for dem selv. Det er viktig å ta tak i de tilbakemeldingene som man faktisk kan gjøre noe med, sier han.
Studentleder Thøgersen Krogfoss kjenner seg igjen i at det er viktig for studentene å oppleve medvirkning og å bli lyttet til.
- Vi i studentparlamentet får ofte henvendelser fra studenter som ikke er fornøyde med sin studiehverdag. Det vi ofte forteller studentene er at de er nødt til å ta kontakt med sine kulltillitsvalgte. De kulltillitsvalgte sin rolle er å ta vare på studentene i sin klasse. Bruk de kulltillitsvalgte, lyder hennes oppfordring.
Foretrekker fasilitator-rollen fremfor lærer-rollen
Som underviser er Dechsling opptatt av at han og studentene skaper kunnskapen sammen.
- Det er ikke er snakk om en lærer-elev-relasjon, men at de er studenter og jeg er en slags fasilitator. Den eneste forskjellen på meg og dem er at jeg startet før dem. Og det vet jeg ikke om har så mye å si fordi jeg er vernepleier og har en master i atferdsanalyse og disse studentene tar en master i spesialpedagogikk. De lærer mange ting som jeg ikke kan så det å være ærlig på hva man kan og ikke kan tror jeg har gitt en viss tillit, forklarer han.
Blant masterstudentene i spesialpedagogikk er det et stort spenn i bakgrunn, interessefelt og jobberfaring. For Dechsling er denne bredden en ekstra motivasjon til å gjøre undervisningen relevant for alle.
- Men jeg tror egentlig ikke det har så stor forskjell på hva slags type studentgrupper man har. Eierskapet til emnet og det å få være med å utvikle det tror jeg har en egen verdi for motivasjonen deres. Der det lar seg gjøre tror jeg man skal ha stor grad av medvirkning, innenfor de rammene som man selv setter, sier Dechsling.
Opplever du at studentene har blitt flinkere til å stille noen spørsmål rundt studiene og stille noen krav?
- Ja, jeg opplever i hvert fall at underveis når vi har bygget opp en tillit så har det blitt veldig rom for det. Jeg har bedt de hele veien om å tørre å diskutere med meg. I tillegg har jeg bedt de om å tåle at forelesere sier forskjellig og den utfordringen har de tatt. Så ja, jeg opplever at studentene ikke er redde for å si fra.
På institusjonsnivå er det relativt små utslag i tallene fra i fjor til i år på hovedområdene i undersøkelsen. Målingen er en av flere elementer som brukes inn i arbeidet for å bedre kvaliteten på studiene som HiØ tilbyr.
- For oss er det viktig å hele tiden ta med oss de tilbakemeldinger vi kan i arbeidet med å skape god kvalitet. Dette gjelder Studiebarometeret, men også andre relevante datakilder. Fra vår side er det viktig å se etter større endringer og trender, slik at vi ikke iverksetter lite målrettede tiltak på marginale endringer opp eller ned på en skala, sier HiØ-rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Se alle resultatene fra årets studiebarometer her.
- Les også: Mastergrad i fremmedspråk kombinert med fulltidsjobb: En digital suksesshistorie (hiof.no)
Fakta om Studiebarometeret
- En nasjonal studentundersøkelse som NOKUT gjennomfører hver høst på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
- Formålet med Studiebarometeret er å styrke arbeidet med kvalitetsutvikling i høyere utdanning og gi nyttig informasjon om studiekvalitet.
- Undersøkelsen dekker så godt som alle norske universiteter og høyskoler, totalt inngår omtrent 1 800 studieprogrammer. Nesten 74.000 studenter får hvert år en lenke til spørreskjemaet via e-post og SMS.
- Det er studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram og studenter i femte studieår på integrerte masterprogram og lange profesjonsutdanninger som kan delta.
- I år er det 11. gangen Studiebarometeret er gjennomført. (Kilde:NOKUT)