Enten man kommer rett fra skolebenken, jobb eller fra et hvileår så kan overgangen til studielivet være krevende. Å få tips og veiledning fra noen som allerede er godt i gang som student kan føles trygt.
Å bidra til at førsteårstudenter trives og lykkes i studiene var nettopp formålet da Høgskolen i Østfold startet opp mentorordningen God start i 2023. I første omgang ble prøveordningen testet ut på ferske ingeniørstudenter samt bachelorstudenter i både økonomi og administrasjon, regnskap, og studenter på årsstudiet i bedriftsøkonomi.
Mer om mentorordningen God start
Etter et prøveår både tilbakemeldingene fra studentene selv, og høgskolens egne erfaringer med pilotordningen så gode at tilbudet nå utvides.
- Selv i den litt begrensede omfanget som vi har hatt mentorordningen i frem til nå så har den gitt gode resultater. Vi har fått gode tilbakemeldinger av både de som har vært mentorer og de som har vært i en mentorgruppe. Om at det har gitt dem en større trygghet, at de har kommet raskere i gang med læringsaktiviteter og at de også raskere har funnet medstudenter som de kan jobbe sammen med.
Det forteller avdelingsdirektør for utdanning Frid Sandmoe.
Ifølge henne er mentorordningen et av flere tiltak for å styrke studenters læringsmiljø samt redusere fravær og unngå at studenter dropper ut av studieløpet.
- Alt dreier seg om å raskere skape et fellesskap og mestring i studiene og bidra til at studenter utvikler gode læringsstrategier, sier Sandmoe.
"Du får litt motivasjon til å være mer på skolen. Dere kan gå igjennom ting sammen og kan få hjelp av medstudenter og mentor om du synes noe er vanskelig."
Slik svarte en av studentene som deltok i spørreundersøkelsen blant de som benytter mentorordningen dette studieåret
Trapper opp tilbudet
Høgskolens styrking av pilotprosjektet i form av strategiske midler innebærer at antallet mentorer nesten dobles neste studieår. I tillegg til lønnsmidler til mentorene er det frikjøpt en administrativ stilling til koordineringen av tilbudet, deriblant opplæringen av mentorene.
- Vi styrker og utvider nå ordningen så den omfatter ganske mange flere studieprogram, bekrefter Sandmoe.
Mentorer er 2. eller 3.årsstudenter som får ansvar for maks 15 førsteårsstudenter. De går på samme studieprogram som deltakerne i gruppa de har ansvar for. Mentorjobben består blant annet i å arrangere regelmessige møter der førsteårsstudentene får anledning til å snakke sammen, få veiledning, diskutere og løse oppgaver.
Høgskolen søker akkurat nå etter nye mentorer for studieåret 2024-2025. Arbeidet er lønnet og de som får jobben får opplæring i både læringsstrategier, veiledningsteknikk og hvordan man tilrettelegger for læringsprosesser i grupper.
Se jobbannonse for mentorstillingene
«En mentor skal bidra til et godt og inkluderende samarbeid blant studentene, både faglig og sosialt, og er en ekstra ressurs i tillegg til den faglige studentassistenten som finnes på enkelte emner», heter det blant annet i jobbannonsen som nå ligger ute og med søknadsfrist 5.februar.
Rådgiver Solveig Berge, som er koordinator for ordningen, er svært godt fornøyd med det første mentorkullet.
- Mentorene våre er faglig sterke, ansvarsfulle og veldig gode i møte med andre mennesker. De har et ønske om å bidra til at andre lykkes og ser at det å hjelpe andre gjør at de selv også blir bedre, forteller hun.
Berge mener tilbudet svarer på flere behov hos nye studenter.
- Det første året som student dreier seg om mye: få nye studievenner, venne seg til nye lærere og undervisningsformer, lære seg å planlegge studietiden, lære seg faget og bestå eksamen. God start skal være et bidrag til at dette skal gå så bra som mulig, sier hun.
Fikk en bedre studiehverdag
- Jeg valgte å bli mentor for å kunne dele kunnskap og erfaringer som kan hjelpe andre med å vokse og lykkes. Jobben som mentor har gitt meg selvsikkerhet og innsikt, at jeg faktisk har muligheten til å gjøre en forskjell i andres liv og deres læring.
Det forteller mentor Hana Saman Siamansour som går andre året på bachelorstudium i ingeniørfag - bygg og miljø.
Hun opplever at mentorordningen dekker et behov blant førsteårsstudentene.
- Det er flere grunner til hvorfor jeg mener at det er behov for det arbeidet vi gjør som mentorer. For det første gir vi en unik støtte til enkeltpersoner som trenger veiledning og råd basert på våre egne erfaringer. Ved å være tilgjengelige for studenter, skaper vi et miljø der de føler seg støttet og oppmuntret til å vokse både faglig og personlig, sier hun.
"Lett å bli kjent med nye elever. Lettere å lære når du kan snakke sammen i grupper og diskutere ting og samarbeide."
Slik svarte en av studentene som deltok i spørreundersøkelsen blant de som benytter mentorordningen dette studieåret
Hennes opplevelse støttes av førsteårsstudent Szymon Tadeusz Rys. Han har benyttet seg av tilbudet og mener det gir han en bedre studiehverdag.
- I mentortimene får vi sosialisere med andre studenter fra klassen, vi får et lite avbrekk fra studie og muligheten til å bli venner med andre. Det er et tilbud som jeg syntes er nyttig, nettopp fordi det er så få andre muligheter til det. I tillegg har vi med oss en mentor, altså en student i andre klassen som går på høgskolen og kan svare på alle slags mulige spørsmål vi skulle ha. Som hva var vanskeligst, hva burde vi fokusere på, hvilke læreteknikker er nyttig til å bruke osv., sier han.
Tadeusz Rys er godt fornøyd med den hjelpen mentoren gir.
- Vi få hjelp til spesifikke oppgaver vi lurer på, vi kan gå gjennom og løse en oppgave sammen og mentoren er med på å gi oss en bedre forståelse av temaet som vi ikke fikk i forelesningen. Oppgavene varierer også, så vi kan virkelig spørre om alt, forklarer han.
Flere piler pekte samme vei
Frid Sandmoe utelukker ikke at det kan bli aktuelt å utvide ordningen ytterligere på sikt.
Hun sier tilbakemeldingene fra de som har benyttet mentortilbudet har vært avgjørende for opptrappingen av tilbudet. Men også resultatene fra Studiebarometeret og SHOT-undersøkelsen i kjølvannet av pandemien viser at studenter ønsker gode læringsmiljøer og større tilhørighet til eget studieprogram.
- Målet er at dette skal bli en del av vår ordinære drift og ikke et prosjekt som man har litt på siden, sier hun.
Høgskolen er ikke alene om å satse på en mentorordning og i etableringen av piloten innhentet de nyttig erfaring fra andre i utdanningssektoren.
- Høgskolen er også med i Kompetansenettverk for studenters suksess i høyere utdanning der det også er fokus på dette med å utvikle et godt læringsmiljø. Der har vi fått mye god erfaringsdeling med andre institusjoner som har gjort det samme, forteller Sandmoe.