Digitalisering og samfunn er høgskolens første ph.d-program som startet opp høsten 2023. Her utøves tverrfaglig forskning på interaksjoner mellom avanserte teknologier og samfunn innen utdanning, helse, teknologi og arbeid. Per nå er ti stipendiater tatt opp på programmet, et antall som i løpet av dette året er forventet å øke til cirka 30.
Mer om programmet.
Stipendiater som tas opp på et doktorgradsprogram skal ha egne veiledere og i fjor høst lanserte derfor Høgskolen i Østfold sitt første doktorgradsveilederkurs med totalt 25 plasser. Denne uken ble kurset rettet mot høgskolens egne forskere avsluttet med en siste samling med faglig påfyll.
- Å utvide den kollektive veilederkompetansen ved HiØ er viktig for de enkelte stipendiatene, men også som et ledd i å videreutvikle oss som forskerutdanningsinstitusjon, sier spesialrådgiver ved høgskolens forskningsavdeling Geir Sigmund Afdal.
Sammen med prodekan for forskning Kirsti-Iren Skovdahl er han ansvarlig for det nye kurset. Han forteller at høgskolen prioriterer veiledersatsingen høyt og har satt av betydelige økonomiske og personalmessige ressurser. Eksterne forelesere er også hentet inn til kurset som blant annet består av seks kursdager fordelt på to fysiske samlinger.
Det første «kullet» med veiledere er akkurat ferdige, men allerede kommende høst blir det oppstart for et nytt veilederkurs. Utlysning av dette skjer denne våren.
- Dette var første gang vi kjørte kurset, så nå skal vi evaluere og lage en plan for et revidert kurs, forsikrer Afdal.
Høgskolen opplevde god respons på det første veilederkurset.
- Vi inviterte alle potensielle veiledere og over 50 søkte. Omtrent halvparten fikk tilbud om dette første kurset, og vi tilbyr ny runde til høsten og neste vår. I første omgang prioriterte vi de som allerede veileder stipendiater, mens det i neste runde blir mer åpent, forteller han.
Glad for å være del av et nettverk
Blant høgskolens forskere som har deltatt på det første veilederkurset i regi av HiØ er førsteamanuensis Espen Marius Foss.
- Opplegget rundt dette er veldig bra og jeg opplever at vi blir prioritert både med oppfølging, ressurser og backing, forteller han.
Foss er utdannet sosialantropolog og underviser bl.a. på masterprogrammene i barnevernsarbeid og psykososialt arbeid. Han har bred erfaring med veiledning av masterstudenter, og har så langt vært biveileder for to ph.d-studenter. Han har deltatt på ph.d-veilederkurs tidligere, men ønsket seg mer kunnskap om en rolle han opplever som både givende, krevende og i stadig endring.
- Alle tips og råd man kan få er bra, men ikke minst også det å være del av nettverk av veiledere på høgskolen hvor vi kan backe hverandre. Det er noe med det å ha kollegastøtte og kollegaveiledning rundt tingene, det tenker jeg er veldig viktig, forklarer han.
Fra eget doktorgradsløp har han erfart hvordan det er å sitte på den andre siden og være den som mottar veiledning.
- Jeg brukte selv lang tid på min gamle doktorgrad, men jeg var heldig og hadde to veiledere med meg hele veien. De to var veldig forskjellige og tilbakemeldingene var av veldig ulike karakterer, men de utfylte hverandre. En veileder er en veldig viktig sparringspartner, mener Foss.
Veiledning på tvers
Afdal forteller at doktorgradsveiledning er sammensatt og dreier seg om alt fra den nære personlige relasjonen mellom veiledere og stipendiat til faglige spørsmål og institusjonelle vilkår.
- I tillegg er doktorgradsprogrammet vårt og dermed veiledningen interdisiplinært. Alle disse temaene tar vi opp i forelesninger og diskusjoner. I tillegg gis det rom for deling av praktiske erfaringer og diskusjon av formelle forhold, som for eksempel midtveis og sluttseminarer, komiteer og vurderinger, krav til avhandlinger og disputaser, forklarer han.
Forskerne som har deltatt på det første kurset har blant annet blitt utfordret på å observere hverandres veiledning og reflektere over sine observasjoner skriftlig. Disse har igjen blitt delt med kolleger i basisgruppene i kurset.
Men hva er god veiledning?
- For det første så må man ha en fungerende veiledningsrelasjon og noen ganger må man kanskje jobbe med den også. Så det å ha fokus på det relasjonelle og stipendiatens helhetlige situasjon, i tillegg til det faglige, er derfor viktig, sier Foss.
Både samtaler og skriftlige tilbakemeldinger er metoder som veiledere bruker.
Og så må man bidra til å lage og sette en struktur sammen med stipendiaten, for veilederens rolle er å ha et mer helhetlig blikk på prosessen. Prosessen er jo ofte uforutsigbar, men det er noen faser og noen rammer som veileder skal ivareta og som ikke nødvendigvis er så lett for stipendiaten å se når de står midt oppe i det, forklarer han.
Er det noen faser som er mer krevende enn andre som veileder?
- Det vil det helt klart være, men det vil nok være veldig individuelt også både i forhold til det enkelte prosjektet og veilederrelasjonen. Men det er klart at dette med analyse av et materiale er en veldig kritisk fase som ofte vil være veilederintensiv, forteller Foss.
Har strammet til tidsbruken
I utgangspunktet er alle fagansatte med en relevant doktorgrad kvalifisert for å være hoved- eller biveiledere for høgskolens doktorgradsstipendiater. Afdal påpeker imidlertid at et er flere forhold som programutvalget for det ferske doktorgradsprogrammet ser på når de setter sammen veilederteam.
- Det er viktig at teamene gjenspeiler den interdisiplinære karakteren det aktuelle prosjektet har, og at veilederne kan sluse stipendiatene inn i relevante og aktive forskningsgrupper og forskningsmiljøer, sier han.
Og legger til:
- Det er også viktig at veilederteamet er satt sammen av både erfarne og mindre erfarne veiledere. Og samtidig avgjørende at veilederne er innstilt på å ha en aktiv rolle i prosessen.
Det har blitt strengere økonomiske krav til at stipendiatene gjennomfører graden sin på normert tid. Hvilken rolle spiller veilederen i arbeidet med å nå dette målet?
- Tidligere har HiØ i noen tilfeller gitt noe ekstratid mot slutten av avhandlingsarbeidet. Det kan vi ikke gjøre lenger for stipendiatperioden er nå tre år netto. Det betyr at det er avgjørende for stipendiaten, men også institusjonen og veilederne at avhandlingen leveres i tide. Veilederen har et ansvar for ikke bare å gi faglige råd, men også å bidra til planlegging og vurdere valg og fremdrift. Her vil også programmet kunne bidra – det er viktig at dette blir et tema for alle som er involvert i doktorgradsutdanningen, sier Afdal.
Styrker fellesskapet blant veilederne
Også som veileder kjenner Foss på at rollen har endret seg.
- Jeg er vel kanskje i den siste generasjonen av «den gamle skolen» hvor ansvaret for å få veiledning lå på stipendiaten, du tok selv kontakt. Nå er det forventet at veileder skal være mye tettere på, følge opp med struktur og understøtte prosessen. Det er også en grunn til at jeg tar dette kurset for å bli mer klar over hva et forventes av en veileder i dag innenfor det systemet vi har nå, sier han.
«Å ta en ph.d blir et stort og langvarig prosjekt for mange. Doktorgradsstudenten vil identifisere seg sterkt med prosjektet og dermed være ganske sårbar. Du er stipendiat, har ikke fast jobb og er helt avhengig av at dette går bra hvis du skal ha en akademisk karriere.»
Tidligere ph.d-student, nå forsker og veileder Espen Marius Foss om det å være stipendiat
Foss er glad for at veilederprogrammet bidrar til å skape et fellesskap.
- Det er ganske mange deltakere, men vi blir delt inn i grupper på samlingene og det forventes at vi skal jobbe sammen og diskutere når vi møtes. Men vi møtes også mellom samlingene og gir hverandre kollegaveiledning så det er klart vi blir sammensveiset på den måten. En annen ting som jeg synes er positivt med dette er at vi møtes på tvers av fakultetene og fagområdene, det har vært veldig hyggelig og stimulerende, forteller han.
Ifølge Afdal kan det med 50 stipendiater bli behov for omtrent dobbelt så mange veiledere. Det tror han ikke skal by på problemer.
- Tallet er reelt lavere for flere veileder flere stipendiater og det blir en del eksterne biveiledere. Høgskolen har mange potensielle veiledere i tillegg til de som allerede er oppnevnt. Det vi må bidra til, er et aktivt veilederfellesskap som er i en kontinuerlig læringsprosess, også de erfarne veilederne, understreker han.
Fakta om høgskolens doktorgradsprogram:
- Digitalisering og samfunn er høgskolens første ph.d.-program som startet opp høsten 2023.
- Her utøves tverrfaglig forskning på interaksjoner mellom avanserte teknologier og samfunn innen utdanning, helse, teknologi og arbeid.
- 10 stipendiater er tatt opp i programmet nå og er i gang med sine prosjekter og veiledning.
- Stipendiater tas opp fortløpende og antallet er forventet å være cirka 30 i løpet av høsten 2024.
- Høgskolen gjennomfører fire doktorgradskurs for stipendiatene denne våren.
- 7. juni arrangeres en «Annual PhD-day», med faglige foredrag og presentasjoner av stipendiatene.
- Høgskolen ønsket på sikt å ha 50 deltakere med i doktorgradsprogrammet. Det vil i så fall betyr et behov for cirka 100 veiledere (bi- og hovedveiledere)