Utdanningskvalitetsprisen 2022 ble delt ut under den Akademiske årsfesten i bibliotekets aula før helgen. Det forelå totalt ti nominasjoner til årets pris som i år deles mellom høgskolelektor Tore Marius Akerbæk som tilhører Institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon og duoen førsteamanuensis Gunnar Andersson og høgskolelektor Bjørn Gitle Hauge ved Institutt for ingeniørfag.
Kriteriene for HiØs utdanningskvalitetspris (hvor ett eller flere skal innfris) er:
- De(n) nominerte bidrar til positiv utvikling av utdanningskvaliteten.
- De(n) nominerte har arbeidet eksemplarisk over tid med tiltak for å fremme studentenes læring.
- De(n) nominerte tar i bruk varierte og studentaktive undervisningsformer på en nyskapende måte.
- De(n) nominerte planlegger og/eller gjennomfører undervisning i aktivt samarbeid med studenter, undervisnings- og forskningspersonale, og eventuelt andre aktører.
I tillegg vektlegges evne til å engasjere og inspirere studenter og kollegaer/fagmiljø.
- Denne prisen skal stimulere fagmiljøene hos oss til å arbeide systematisk med utdanningskvalitet, og prisen deles ut til enkeltpersoner eller fagmiljøer som i vesentlig grad har bidratt til å utvikle og forbedre utdanningskvaliteten ved høgskolen, sier prodekan for utdanning Kirsti Lauvli Andersen.
Trigges av «eureka»-øyeblikkene
- Det er veldig hyggelig og motiverende å vinne utdanningskvalitetsprisen, spesielt med tanke på at jeg synes undervisning er den morsomste delen av jobben!
Det sier prisvinner Tore Marius Akerbæk .
Ifølge han er programmeringsfag utfordrende å undervise i fordi mange, spesielt de som møter programmering for første gang, opplever programmeringens natur og abstraksjonsnivå som vanskelig å forstå.
- Det å jobbe med utvikling av undervisning for introduksjonsfag i programmering har derfor vært en inspirerende utfordring, og gjennom mange gode innspill og diskusjoner med både kollegaer og studenter begynner både pensum, undervisnings- og læringsmetoder og få en god form. At arbeidet jeg legger ned vurderes godt nok til å nomineres, og ikke minst motta en pris er veldig stas, forteller han.
Juryen påpeker blant annet at Akerbæk han har fått svært positive tilbakemeldinger fra studentene over flere år.
«Med sin pedagogiske tilnærming og en god dose humor, er hans interesse for faget smittende. Han er også flink til å se hver enkelt student og deres potensiale», heter det i begrunnelsen.
Juryen vektlegger også at han har utviklet en undervisningsmetode som gjør at studentene lykkes i større grad enn tidligere, og at strykprosenten i et emne som har hatt en høy strykprosent historisk sett har gått ned.
"For å oppnå et godt læringsmiljø, med både studenter og ansatte, må man være tilgjengelig – det må være plass til og aksept for både dumme spørsmål, konstruktiv kritikk, ris, ros og diskusjoner rundt undervisning, pensum, didaktikk og fag/kursstruktur."
Tore Marius Akerbæk, vinner av Utdanningskvalitetsprisen 2022
Akerbæk har selv kjent på de utfordrende sidene ved programmering.
- Som informatikk-student selv synes programmering var en vanskelig nøtt og knekke, er det få ting som er morsommere enn når en student lyser opp i et «eureka»-øyeblikk – når du ser brikkene ramler på plass rundt en programmeringsutfordring – fordi du som veileder har klart å få studenten inn på riktig vei. Å videreutvikle kurs og meg selv som en fasilitator for at studentene skal oppnå disse øyeblikkene er en stor trigger. Vi har også et godt fagmiljø på instituttet som brenner for sine fag, og nå når vi etterhvert har flere fag vi deler fagressurser på, får vi naturlig flere gode diskusjoner rundt utvikling av undervisning og studieplaner, forteller han.
Spilles gode av studentene
Gunnar Andersson og Bjørn Gitle Hauge, som altså deler årets pris med Akerbæk, får også mye ros av årets jury for å gi studenter handlingsrom og motivasjon.
«De nominerte (Andersson og Gitle Hauge red.anm.) kjennetegnes av sterk tillit til studentenes kvaliteter og evnen til å gi studenter muligheter de vokser på. De anvender varierte og studentaktive undervisningsformer, og trekker studenter inn i forskningsprosjekter» heter det i begrunnelsen.
De påpeker også at: «De har over tid bygget opp en sterk og synlig kobling mellom teori, metoder og prosjekter hvor studentene utfordres innenfor til dels trygge rammer.»
- Vi setter veldig stor pris på utdanningskvalitetsprisen fordi det er en anerkjennelse fra både studenter, kolleger og ledelse for den jobben vi gjør, sier de to prisvinnende kollegaene.
Juryen mener også at den faglige duoen «er pådrivere for å sikre en rød tråd gjennom hele utdanningsforløpet på studieprogrammet samtidig som de har endret og tilpasset innholdet til samfunnsendringer, som det grønne skiftet.»
Andersson definerer selv god utdanningskvalitet på følgende måte:
- For meg er det resultatet av et lagarbeid mellom studenter, fagansatte og samarbeidspartnere utenfor høgskolen. Det er ikke minst studentene på innovasjon og prosjektledelse som spiller oss gode. Vi tar imot prisen på vegne av dem. Nøkkelen for oss har vært å kople store relevante forskningsprosjekt til studenter og undervisning med det mål å skape verdier for bedrifter og virksomheter i regionen.
- Jeg stiller meg helt bak Gunnar sier. Og det å få prisen var totalt uventet og meget hyggelig, uttalte Gitle Hauge da han mottok prisen fredag kveld.
«Det som trigger meg er det å skape verdier sammen med gode folk på områder som betyr noe.»
Gunnar Andersson, vinner av Utdanningskvalitetsprisen 2022
Lov å si at man ikke skjønner noe
I innstillingen av Tore Marius Akerbæk til årets pris påpeker juryen at han er en svært dyktig underviser, som legger ned stor innsats for å tilby studentene en engasjerende og pedagogisk undervisningsopplevelse.
Hva ligger i «god utdanningskvalitet» for deg, Tore Marius Akerbæk?
- En kjapp definisjon er jo «god undervisning». Men utdanning, og undervisning som skal lede til utdanning, er jo et stort begrep; At vi som lager undervisningen tar hensyn til faget, til studentene, til læringen studentene skal oppnå i faget, men også hva dette faget gir etter undervisningen er ferdig. Vi utdanner mennesker som skal kunne bidra i samfunnet og arbeidslivet etter utdanningen, og i tillegg til å tilby god undervisning og verktøyskasser for å utføre fagene skal vi også forsøke å gjøre studentene i stand til å utnytte verktøyskassene etter endt utdanning. Dette gjør relasjon til arbeidslivet og prosjektbasert læring verdifullt for mange av fagene våre som er veldig praktiske og brukerorienterte. Ellers blir det som kollega og fjorårets prisvinner Lars Emil Skrimstad Knudsen sa i fjor; god utdanningskvalitet favner at ulike studenter og ulike læringsstiler får godt utbytte av undervisningen, i et godt læringsmiljø (forhåpentligvis) alle trives i!
For å oppnå god utdanningskvalitet er Akerbæk tilhenger av å skape trygghet rundt det å eksperimentere med både pensum, metodikk og evalueringer for å utvikle undervisningen kontinuerlig.
- Ovenfor studenter opplever jeg at å skape et rom for kommunikasjon er den mest effektive måten å oppnå god utdanningskvalitet. Det er umulig å oppnå god utdanningskvalitet uten innspillene fra de som blir utsatt for utdanningen, så uavhengig av kurs jeg underviser er den høyeste prioriteten å få aktive, kommunikative studenter som tør å si «jeg skjønner ingenting», mener årets prisvinner.
Vinnere som utfyller hverandre
Årets jury har bestått av:
- Studiedirektør Frid Sandmoe
- Leder av Seksjon for pedagogisk utvikling og læring – Håkon Naasen Tandberg
- Prorektor for utdanning – Annette Veberg Dahl
Utdanningskvalitetsprisen på kr. 50.000 tilfaller det instituttet prisvinneren tilhører, og skal brukes av prisvinneren til tiltak som videreutvikler utdanningskvaliteten.
I juryens begrunnelse om todelingen av årets pris heter det:
«Det er gledelig at flere gode kandidater ble nominert, og det gjorde det vanskelig for juryen å kåre kun én vinner av prisen. Prisen i år delt mellom to nominasjoner. Disse to utfyller hverandre i måten å jobbe med undervisningskvalitet. Begge oppfyller alle fire kriteriene, men på ulike måter og med forskjellig tyngdepunkt. Begge nominasjoner bidrar til positiv utvikling av utdanningskvaliteten ved hvert sitt institutt.»