Kommende høst starter Høgskolen i Østfold opp det treårige doktorgradsprogrammet i digitalisering og samfunn. Høgskolens første Ph.d.-utdanning fikk endelig godkjenning av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i desember, og forskerutdanningen skal bidra til tverrfaglig forskning på interaksjoner mellom avanserte teknologier og samfunn innen utdanning, helse, teknologi og arbeid.
Siden godkjenningen ble gitt har det pågått et intenst arbeid med å få på plass de siste brikkene for å kunne starte opptak til programmet.
«Det tar lang tid å bygge opp og drifte programmer som dette så vi må ta ett skritt av gangen, men akkurat nå så går skrittene ganske fort.»
Geir Afdal, professor og fagansvarlig for Ph.d.-utdanninger og veilederutvikling ved høgskolen
Høgskolen har allerede mottatt flere søknader til Ph.d.-programmet og neste uke gjennomføres det første opptaket.
- Vi vil ha et kontinuerlig opptak så man kan søke når som helst og så vil programutvalget behandle søknadene som kommer inn og ta opp kandidater til programmet.
Det forteller Geir Afdal som er fagansvarlig for Ph.d.-utdanninger og veilederutvikling ved høgskolen og som leder programutvalget for Digitalisering og samfunn.
I forbindelse med seminaret The Digital Society Gathering denne uken, en årlig konferanse i regi av høgskolen for alle som er involvert og interessert i satsingsområdet Det digitale samfunn (DDS), sto doktorgradsprogrammet på agendaen. Her kunne Afdal fortelle at svært mye har skjedd siden godkjenningen kom på plass og at de første søknadene nå har tikket inn.
Doktorgradsprogrammet er en viktig brikke i DDS-satsingen som er et tverrfaglig og bredt sammensatt satsingsområde. Med DDS har høgskolen ambisiøse mål for forskning på digitaliseringsprosesser i ulike sektorer av samfunnet, og utvikling av digitale løsninger i tett samarbeid med private og offentlige aktører.
Starter på forskerutdanningen i september
De som tas opp til forskerprogrammet nå vil starte opp relativt raskt etter sommeren. Allerede i september starter de på første kurs, et fagkurs i digitalisering og samfunn.
- Litt senere på høsten setter vi også i gang et kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk, forteller Afdal.
Han sier at det er ansatt flere stipendiater ved høgskolen som kommer til å søke om opptak i programmet. Innen jul vil høgskolen sannsynligvis et tosifret antall Ph.d.-studenter være tilknyttet Digitalisering og samfunn.
- Jeg tenker at vi da kan har nådd mellom 10 og 15 deltakere, sier han.
De som nå vurderer å søke seg inn på programmet kan få hjelp i søknadsprosessen. Neste fredag arrangerer høgskolen et seminar for de som er potensielle søkere.
- Det dreier seg om hvordan man kan jobbe med prosjektbeskrivelse både for å innlemme det i vårt område, men også hvordan man kan gjøre den faglig god, forteller Afdal.
Disse kan søke seg inn på forskerutdanningen
For å få opptak til programmet må man ha finansiering på plass, og kandidatene som høgskolen nå «jakter» på deler han derfor inn i følgende kategorier:
- De interne stipendiatene som høgskolen allerede har og vil få i form av nye utlysninger.
- Stipendiater på eksternfinansierte forskningsprosjekter, det kan det være prosjekter som har base ved høgskolen i Østfold, men også andre steder.
- Stipendiater ved forskningsinstitutter og høgskoler som ikke har eget doktorgradsprogram.
- Stipendiater som er finansiert gjennom Forskningsrådets ordning for Nærings-, og Offentlig-phd.
- Vi må være målrettede i arbeidet med å gjøre dette kjent for det er i utgangspunktet ganske få som kvalifiserer for opptak. Da gjelder det å finne disse og de miljøene hvor de sitter, og informere om hva vi kan tilby. Dette er noe vi jobber mye med akkurat nå og som også blir et viktig fokus fremover, sier Afdal.
Søkere med svært ulik fagbakgrunn har mulighet til å søke om opptak. Programmet er interdisiplinært og prosjektene skal enten dreie seg om helse, arbeidsliv eller mer teknologiske temaer. Samtidig skal de ha med digitalisering og brukerperspektiv og praksis å gjøre.
- Men så lenge det er prosjekter innenfor disse rammene så er alle faglige bakgrunner aktuelle, det vil altså si helt fra filosofer og etikere på den ene siden og til de som jobber med teknologi. Men som sagt de må ha et digitaliserings- og et samfunnsperspektiv i prosjektet sitt, understreker Afdal.
Og det er ønskelig med denne bredden blant stipendiatene?
- Ja, det er nettopp poenget. Dette skal være et interdisiplinært program som skal ha bredde, men samtidig skal vi ha felles kurs og et område for programmet som også skal være en felles grunn for de ulike prosjektene. Vi håper bredden i faglig bakgrunn også skal være en fordel for de som tas opp på programmet. På den måten at de vil møte folk med ulike prosjekter og faglige interesser og kan lære av det, og samtidig bli utfordret på å presentere egen forskning for faggrupper som ikke er så nær det man selv driver med.
Starter opp eget doktorgradveilederprogram
I løpet av neste år håper Afdal å øke antall deltakere på programmet med enda ti stykker. Men selv med den økningen er det langt igjen til det endelige målet.
- Vi må opp på et betydelig nivå på programmet totalt så i løpet av noen år så er i målsetningen vår å komme opp på mellom 40 og 50 stipendiater. Så får vi se om vi lykkes i det, men vi må ha et betydelig volum av deltakere i programmet for å få nok disputaser. Kravet er gjennomsnittlig minst fem disputaser i året for å fortsatt ha akkreditering, forklarer han.
Kommende høst starter høgskolen også opp et eget doktorgradveilerprogram.
- Vi kommer til å tilby en mentorordning for nye doktorgradsveiledere, forteller Afdal.
Det skal også etableres et eget doktorgradveilederforum og høgskolen vil tilby en kurspakke bestående av et digitalt og to fysiske kurs.
- Det skal være et kurs hvert semester for doktorgradsveiledere, både for de som er veiledere nå og de som ønsker å bli det fremover, sier han.
Det første tredagerskurset vil bli gjennomført 8. og 10 november i år.
Av stor betydning for regionen
Afdal ser frem til å komme i gang med doktorgradsprogrammet som han mener er svært viktig for høgskolen.
- Det er viktig i seg selv å utdanne forskere, men det er utrolig viktig for institusjonen å gå fra å være en høyere utdanningsinstitusjon med vekt på profesjonsutdanninger og bachelor- og masterutdanninger til å bli en forskerutdanningsinstitusjon. Det vil gjøre noe med hele identiteten vår, ikke umiddelbart selvfølgelig, men over tid som en gradvis prosess, sier han.
Han mener også doktorgradsprogrammet vil få store ringvirkninger for forskningsvirksomheten ved høgskolen og søknader om ekstern finansiering.
- Jeg tror kanskje den største betydningen er for forskningskulturen på høgskolen, sier Afdal.
Han mener også at forskerutdanningen vil ha stor betydning for regionen, både med tanke på private og offentlige virksomheter.
- De ser at høgskolen i Østfold driver forskerutdanning og forskning på høyt internasjonalt nivå og det kan være en direkte ressurs, men det kan også ha en indirekte betydning at Østfold har en sånn type utdanning, sier han og utdyper:
- Doktorgradsutdanningen får direkte betydning gjennom forskningssamarbeid med offentlig og privat virksomhet i regionen og at HiØ utdanner potensielle søkere med forskerkompetanse. Men forskerutdanningen vil også ha en indirekte betydning ved at høyere utdanning i Østfold styrkes betydelig og at det utvikles internasjonal spisskompetanse i regionen.
Har du spørsmål om doktorgradsutdanningen vår?
Sjekk ut forskerprogrammets nettside og kontakt Geir Afdal direkte ved behov for mer informasjon.
Les også:
Doktorgraden godkjent av Kunnskapsdepartementet