Denne høsten har studenter på studiet innovasjon og prosjektledelse (IPL) besøkt ulike øysamfunn, deriblant nasjonalparken Schiermonnokoog i Nederland. Workshopen her var et ledd i det internasjonale og EU-støttede FREIIA-prosjektet. Sammen med seks øysamfunn, ni samfunnsaktører og fire akademiske partnere i Europa tar Høgskolen i Østfold med dette prosjektet tak i de store utfordringene som klimaendring, urbanisering, globalisering med mer, og utvikler nye og mer robuste styringsmodeller i offentlig sektor.
For IPL-studentene inngår arbeidet med prosjektet i undervisningen i flere emner på studieprogrammet.
- Veldig enkelt fortalt ut på å gjøre øysamfunn mer robuste gjennom innovasjon.
Det fortalte høgskolelektor Eivind Andre Leister da han denne uken presenterte prosjektet under en felles fagdag for HiØ i regi av Seksjon for pedagogisk utvikling og læring og Utdanningskvalitetsutvalget
Et samarbeid om å finne fremtidsrettede løsninger
Den overordnede formålet til FREIIA-prosjektet er å se nærmere på de utfordringene som flere av samfunnene i Nordsjø-regionen sliter med.
Det dreier seg om utfordringer knyttet til for eksempel:
- Miljø
- Klima
- Energi
- Vanntilførsel
- Avfallshåndtering
- Demografiske utfordringer
- Økonomisk vekst og utvikling av næringsliv
Hvaler-øyene er en av deltakerne og hvor IPL-studenter allerede har gjennomført en prosess med lokale stakeholders. I tillegg til nederlandske Schiermonnikoog er Koster i Sverige, Bornholm i Danmark, Ushant og Groix i Frankrike og Cres i Kroatio med i prosjektet.
Akademiske partnere er Rijksuniversiteit Groningen, Högskolan Väst, Hanze Hogeshool og Aalborg University.
- Tanken er at man kan se på hvordan man kan bruke innovasjon og entreprenørskap til å løse problemene på disse øysamfunnene, som i og for seg også er relevante for landsiden, fortalte Leister.
"Å trekke akademia ut til disse stedene hvor det er utfordringer, og la akademia ved studenter virke sammen med stakeholders, tror vi har en verdi."
Høgskolelektor Eivind Andre Leister om FREIIA-prosjektet
Barnehager tester ut simulering på høgskolen
- Dette har vært veldig lærerikt og realistisk og har utfordret oss på komplekse problemstillinger.
Det sier leder i Stenrød barnehage, Tommy Larsen om hvordan han og de ansatte opplevde simuleringstrening ved SIM Fredrikstad.
Halden-barnehagen er en av flere barnehager i gamle Østfold fylke som barnehagelærerutdanningen ved høgskolen har inngått en samarbeidsavtale med i forbindelse med forskningsprosjektet Lærerutdanningsbarnehagene. Målet med prosjektet er å utjevne avstanden mellom praksis og campus gjennom samarbeid og gjensidig kunnskapsutvikling.
Les mer om Læringsutdanningsbarnehagene.
Lærerutdanningsbarnehagenes utforsking av simulering om metode var også en av prosjektene som fikk plass på programmet til årets fagdag.
Nærmere 50 barnehageansatte, inkludert pedagoger, assistenter og fagarbeidere, har i flere omganger gjennomført trening på realistiske situasjoner på høgskolens topp moderne simuleringssenter. De ansatte ved Stenrød barnehage har ikke angret på at de brukte tid på simulering.
- Det ga oss en voldsom mengde med nyttige erfaringer, mener Larsen.
En veldig annerledes treningsmetode
Barnehagleder Tommy Larsen sier SIM-senteret i seg selv er et imponerende konsept som gir en unik mulighet til å jobbe med mange komplekse problemstillinger.
Ifølge høgskolelektor Beate Lund ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring var simulering som en pedagogisk metode i en barnehagekontekst en ganske ny erfaring innen barnehagelærerutdanningen ved HiØ. Simuleringstrening skiller seg ut fra mer vanlige metoder som rollespill, casearbeid, eller refleksjonsgrupper.
- Det som har vært essensielt og som både studenter og personalet ute i barnehagene har vært opptatt av er at i simulering så spiller man ikke en rolle, men man øver på seg selv som profesjonsutøver, fortalte hun da prosjektet ble presentert under fagdagen.
Larsen bekrefter at simulering var en helt ny og veldig annerledes metode for de barnehageansatte.
- Dette er helt fundamentalt annet enn rollespill som vi er vant til å bruke fra før. Erfaringen man har når man er i simuleringen og det læringsutbyttet man får er helt annerledes. Og ikke minst effektiviteten. Vi simulerer kanskje bare 4-5 minutter og så reflekterer vi i 10-12 minutter, i tillegg kommer noe for- og etterarbeid. Så effektiviteten av å lære om komplekse områder er ganske stor, mener han.
Larsen opplever samarbeidet med Høgskolen i Østfold som veldig verdifullt og unikt, og satte pris på å få mulighet til å også å delta på fagdagen.
- Det å bli invitert inn her for å fortelle om noe vi samarbeider om for å både øke kvaliteten i barnehagen, men også i undervisningen og samtidig i praksisløpet er veldig spennende, sier han.
Forskningsdirektør Trine Eker Christoffersen ble begeistret over å høre hvordan Lærerutdanningsbarnehagene utforsker simulering som pedagogisk metode.
- Her benyttes kompetansen og fasilitetene i SimFredrikstad i et tverrfaglig samarbeid med barnehagelærerutdanningen. Den umiddelbare effekten prosjektet har for praksis og kompetanse i Lærerutdanningsbarnehagene er et godt eksempel på hvordan HiØ løser viktige samfunnsoppdrag i regionen, sa hun og oppfordret samtidig flere fagmiljø ved HiØ til å ta i bruk simuleringssenteret .
"Bærekraftsbro" til Kina
- Når du skal ha et godt kurs så må du skape en god atmosfære blant studenter på en måte som er vitenskapelig orientert. Da får du også en atmosfære som er veldig gunstig også for forskere.
Det forteller førsteamanuensis Søren Henrik Wenstøp ved Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn.
Han er en av mange forskere involvert i det internasjonale samarbeidsprosjektet Educating Leaders for the Sustainable Economy (ELSE). Prosjektet startet opp i 2021 med finansiering fra Diku/UTFORSK og er et 4-årig prosjekt som dreier seg om bærekraftighet. Sammen med partnere i Hebei i Kina lager høgskolen det krysskulturelle og tverrfaglige kurset Sustainable Leadership som fokuserer på helt spesifikke bærekraftsmål og som går i dybden på caser i Norge og Kina innen hvert av målene.
Les mer om ELSE.
Hovedmålene med kurset er å
- å gi forskningsbasert og case-orientert undervisning av høy kvalitet
- gi studentene geopolitisk innsikt i tilknytning til Kina
- gi kinesiske og norske studenter kulturell erfaring og kompetanse
- tilrettelegge for forskning og forskningssamarbeid
- stimulere til et sosial og positiv forskermiljø
På årets fagdag snakket Wenstøp om det å skape forskningsmiljø gjennom undervisning.
Hvorfor er det viktig å skape forskningsmiljø gjennom undervisning?
- Utgangspunktet er å gi studentene en god studieopplevelse, men
du kan også få en positiv spillover-effekt på hele miljøet og du kan tenke aktivt på det som et mål i seg selv, forklarer han.
Hans korte oppskrift på hva som må til for å bygge et forskningsmiljø gjennom undervisning er:
- kunnskap og fag – ha disiplinære utgangspunkt og se vekselvirkninger mellom fag
- definerte verdier – verdier for hvordan du behandler de relasjonene du er i (her knyttet til bærekraftsmålene)
- den vitenskapelige holdningen som man ønsker å bygge
Prosjektene omtalt i denne saken og som omhandler både lokalt samarbeid med praksisfeltet og internasjonalt samarbeid, var bare noen av svært mange ulike prosjekter og metoder som ble presentert under årets fagdag.
Se beskrivelse av alle prosjektene (PDF).
Det er var andre året på rad at Seksjon for pedagogisk utvikling og læring og Utdanningskvalitetsutvalget inviterte til denne type fagdag. Tema for fagdagen var "Forskning på undervisning og pedagogisk praksis".
- Hensikten med fagdagen er å legge til rette for tverrfaglig og inspirerende erfaringsutveksling om både nye og avsluttede prosjekter knyttet til tematikken, sier seksjonssjef Håkon Naasen Tandberg.
Se bildegalleri fra fagdagen:
