Hvorfor valgte du Høgskolen i Østfold?
- Årsaken til at jeg valgte Høgskolen i Østfold er nok ikke så veldig spennende. Ettersom jeg ønsket å ta PPU og bor en halvtime fra Halden, var det egentlig ingen andre studiesteder som var aktuelle av rent logistiske grunner.
Hvorfor valgte du å studere Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid?
- Jeg skulle/burde egentlig ha tatt PPU for mange år siden, men da var jeg for opptatt av å studere alt mulig annet spennende. Etter å ha studert to år på sykepleien, tatt en årsenhet i markedsøkonomi og studert omtrent seks år på Universitetet i Oslo som endte i en mastergrad i religion og samfunn, hadde jeg rett og slett brukt opp alle årene med støtte fra lånekassa. Når jeg i tillegg valgte å flytte hjem til en kommune på ROBEK-lista, så var jobbmulighetene mine ikke de beste. De få jobbene jeg var faglig kvalifisert for hadde jeg ikke nok erfaring for, og resten av de ledige jobbene i Halden var jeg overkvalifisert for. Gjennom den klassiske «via via inngangen", fikk jeg et vikariat hos namsmannen med innkreving. Dette ledet igjen til en fast stilling med skatteinnkreving, og plutselig hadde jeg jobbet i åtte år med innkreving, selv om jeg egentlig interesserte meg mest for temaer som religionsfrihet, demokrati og integreringsspørsmål. På et tidspunkt kjente jeg at jeg egentlig ikke var fornøyd med livet mitt, og jeg spurte meg selv om når jeg sist var det. Til det spørsmålet hadde jeg to svar. Da jeg jobbet som butikkmedarbeider i tv-spillbutikken Gamestop og da jeg underviste i Osloskolen rett etter studiene. Fellesnevneren for begge to var at jeg tilbrakte dagene med å fortelle tenåringer om ting jeg kunne mye om. Jeg besluttet derfor å søke PPU i håp om å en dag bli lærer, slik at resten av arbeidslivet mitt kunne handle om å lære ungdom temaer jeg mener er viktige.
"By på deg selv. Jo mer du deltar i timene, prater med medstudenter i lunsjen og (hvis du har tid) deltar i sosiale arrangementer på kvelden, jo mer vil du like studiene og jo mer vil du få ut av det, både faglig og som menneske. Det samme gjelder også i praksis."
Kjetil Nøding Stensvik, student på Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid ved Høgskolen i Østfold
Kan du fortelle litt om praksisplasseringen din og hvordan den har utviklet deg?
- Jeg er nå i andre praksisperiode. Første praksisperiode var jeg på Halden videregående skole, og nå er jeg på Rødsberg ungdomsskole. Siden jeg ikke er ferdig i praksis så blir det et svar under utvikling, da jeg ennå ikke vet helt hvordan jeg har utviklet meg før jeg er ferdig med praksisen og formulert disse tankene ordentlig i utviklingsoppgaven. Samtidig merker jeg at praksis på ungdomsskole har vært utfordrende og krevd at jeg har endret tanker og praksis. I første praksis var jeg i tredje året på studiespesialisering, og kunne i stor grad undervise temaene uten å tenke på hvordan jeg snakket. Jeg kunne ta for gitt at elevene forsto begreper som «å fatte en beslutning». Det gjorde at jeg kunne fokusere på undervisningens innhold, mer enn form. Praksis på 9. trinn ved en ungdomsskole oppleves helt annerledes. Her merker jeg at mange begreper som er en del av dagligtale ikke blir forstått, og at jeg må forklare begreper som jeg bruker for å forklare temaet det undervises om. Jeg regner med at dette er med på å utvikle meg til å bli bedre til å tilpasse undervisningsnivået mitt til elever på forskjellig nivå, enten mellom klassetrinn eller innad i en elevgruppe.
Hvordan er studiemiljøet?
- Som deltidsstudent og arbeidende utenfor studiene, har jeg ikke så mange opplevelser med studentmiljøet utenfor selve undervisningssituasjonen. Jeg må innrømme at jeg kommer til første forelesning på samlingsdagene, og drar hjem for å lage middag til kone og barn etter siste forelesning klokka 15. Det jeg derimot kan si noe om er opplevelsene på studiesamlingene. Der har vi hatt mange gode forelesere og en helt fantastisk «kontaktlærer». Hun har brakt ut det beste i hver av oss og bidratt til at klassen har bydd på seg selv, i både diskusjoner og gruppeoppgaver. Disse samlingene har derfor blitt noen av mine beste studieerfaringer, der jeg opplever å ha vokst både faglig og som menneske.
Hvilke råd vil du gi til kommende studenter?
- De viktigste rådene jeg kan gi nye PPU-studenter er egentlig ett større råd: By på deg selv. Jo mer du deltar i timene, prater med medstudenter i lunsjen og (hvis du har tid) deltar i sosiale arrangementer på kvelden, jo mer vil du like studiene og jo mer vil du få ut av det, både faglig og som menneske. Det samme gjelder også i praksis. Selv om det kan være vanskelig å by på seg selv med en ny elevgruppe, når du selv er student og ikke føler deg trygg i din rolle som lærer, så vil praksisperioden bli bedre om du legger igjen «usikkerhet» på utsiden av klasserommet. By på deg selv, tør å være selvironisk og tør være sårbar.
Hvis du kunne velge fra øverste hylle hva vil du jobbe med etter studiene?
- Jeg må innrømme at dette er et litt vanskelig spørsmål. For å være helt ærlig, så føler jeg at skolen i dag er for firkantet og lite tilpasset hvor store forskjeller det er mellom de som liker å sitte stille og lære ting og de som trenger å lære ved å være i aktivitet ute, mellom de som er tidlig selvregulerende og de som ikke modnes til dette før de blir 18-19 år, mellom de som liker teoretisk læring og de som lærer ved å gjøre og hundre andre forskjeller mellom mennesker, som er innenfor normalspekteret. Dersom jeg kunne velge på øverste hylle, hadde jeg derfor ønsket meg å være lærer på en egen privatskole med små klasser, der hver elev i større grad kan bli sett og få undervisning på sine premisser, der det var en bedre fordeling av klasseromsundervisning og ekskursjoner (flere dager i uken) i alle fag, der både visuelle, auditive og fysiske opplevelser var en større del av undervisningen, der gymtimene alltid var ute og fokusert på aktiviteter tilpasset årstiden og været og til sist, der sosiale ferdigheter og elevenes egne psykiske helse får et større fokus enn hva jeg opplever det er i skolen i dag. Som en anonym lærer en gang sa: «Alle mennesker trenger ikke å vite hva en kumulussky er, men alle mennesker trenger å ha det godt med seg selv, og alle mennesker trenger å oppføre seg i møte med andre».
Aktuell lenke: