DLV er et godt utstyrt, fleksibelt klasserom som skal utfordre oss til å se både kritisk og engasjert på bruk av teknologi i læring og undervisning. Målet er å styrke nåværende og fremtidige læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse til beste for elever spesielt i vår region. Du kan lese mer på våre nettsider: https://www.hiof.no/lusp/om/laringsverkstedet/
Verkstedet tilbyr veiledning og hjelp med det tekniske utstyret og har folk som står klare til å hjelpe deg. Verkstedet finner du innerst i naturfagsgangen på rom G1-078. Vi har klassesett med ipader, smarttavler, VR-klassesett, programmeringsutstyr (Microbit, Lego, duplo, Bluebots og mer), 3D-printere, symaskiner for e-tekstil, AV1-robot, øyescanner til lesekartlegging og studio til podkast- og videoproduksjon for å nevne noe.
Du har muligheten til å invitere med deg elever og lærere i skolen, lærerstudenter, eller lærerutdannere til verkstedet for å prøve et pedagogisk design for læring og undervisning med bruk av en eller annen teknologi. Eller du kan låne med deg utstyr ut i grunnskolen eller i et emne i lærerutdanningen for å prøve ut en pedagogisk bruk av teknologien der.
DLV har ansatt lærere i regionen til å være med på å identifisere muligheter og begrensninger med bruk av teknologiene. Dette er et samarbeid som også kan komme deg som masterstudent til nytte blant annet ved å gi deg tilgang til skoler der du kan samle forskningsdata og hjelpe deg til å komme frem til en problemstilling å jobbe med som er relevant for den arbeidsplassen du snart skal ut i.
Forslag til tema/problemstillinger
Det å lære og å undervise i teknologirike omgivelser, er noe alle som jobber i og med skole må forholde seg til. Digitaliseringen i skolen endrer og utvider innholdet i fagene og pedagogiske betingelser. Når du skal velge deg en problemstilling til din masteroppgave, så finnes det med andre ord et hav av muligheter.
Ettersom HiØ ikke har en egen master i IKT og læring, så må du huske på at problemstillingen må knyttes til masterfaget ditt. Det er derfor lurt å starte med å tenke gjennom (minst) to ting: 1) Hvilke faglige aspekt er jeg opptatt av (for eksempel i norsk eller profesjonsfaglig pedagogikk)? På hvilke måter endrer og utvikler digitalisering i skolen områder i faget mitt? Hvilke muligheter og/ eller utfordringer står elever ovenfor? Lærere? Foreldre? Andre? Er det temaer her jeg kunne tenke meg å undersøke nærmere? 2) Ønsker jeg å knytte noen av disse spørsmålene sammen med utstyret og tilgangen til teknisk støtte som jeg kan få på DLV? I denne tenkefasen er du selvsagt hjertelig velkommen til å kontakte oss, sånn at vi kan vise deg hva vi har og – ikke minst – drodle sammen med deg, enten du kommer med noen løse ideer eller du har en klar idé om noe.
For å hjelpe deg på veien, gir vi noen få forslag til tema og problemstillinger som det går an å skrive om, men du må gjerne skrive om noe annet. Du står selvsagt fritt til å foreslå tema selv, trekke fra eller legge til spørsmål i forslagene under.
Minecraft: Premiering eller godt læringsverktøy? Mange skoler har tilgang til Minecraft Education. Hvordan blir dette spillet brukt i klasserommet? Benyttes det som premiering når andre oppgaver er gjennomført? Eller lager lærere gode undervisningsopplegg eller benytter de Microsofts, som eier teknologien, allerede utviklede moduler til støtte for læring innenfor ulike tema i forskjellige fag? Hva kjennetegner eventuelt denne bruken i og på tvers av fag?
Podkast i klasserommet, hvordan brukes det? Bruken av podkast øker i norske klasserom. Her er tre forslag til aktuelle tema:
-
Podkast som kilde til profesjonell utvikling. I løpet av de siste årene har det dukket opp flere og flere podkaster, både nasjonal og internasjonalt, som retter seg mot lærere og tar opp temaer knyttet til lærerprofesjonen. Mange av podkastene er populære, med tusenvis av avspillinger, og produseres av blant andre lærere, lærerutdannere, eller kommersielle aktører. Podkastene kan, med andre ord, være kilder til profesjonell utvikling både for den individuelle lærer og i kollegier. En interessant masteroppgave vil kunne være å skaffe en oversikt over om og hva lærere lytter til, hvilke relevante podkaster som finnes, utvikle kjennetegn for hva som skaper en podkast av høy kvalitet og/eller forsøke finne ut i hvor stor grad og hvordan de ulike podkastene faktisk brukes av lærere i deres hverdag.
-
Podkast som elevprodukt: Et nøkkelord for å hjelpe elevene til å frigjøre sitt potensiale, er å gi dem muligheter til å påvirke læringsprosessen og sluttproduktet. Et format som bruker stadig mer og bør brukes mer, er lyd som sluttprodukt - gjerne i form av podkast. I denne masteroppgaven kan studenten undersøke hvordan elever bruker dette formatet i læringsarbeidet sitt.
Interaktive tavler, en meningsløs skjerm eller et godt læringsverktøy? Over hele landet har skoler brukt store summer på interaktive tavler. Noen steder brukes de aktivt med interaktivitet, andre steder kunne de kanskje vært byttet ut med en gammeldags tavle. Forsterker disse tavlene læringsutbyttet i faget eller påvirker læreren som klasseleder? Er det store variasjoner mellom klasserommene og bruk? Hvordan nyttiggjøres de ulike verktøyene som er tilgjengelige i de interaktive skjermene?
Kunstig intelligens + øyeskannere = lesekompetanse? På DLV har vi verktøy som kan brukes til å scanne elevers øyne mens de leser en tekst. Sammen med en bestemt programvare, kan dette brukes til å kartlegge leseferdigheter. Hvordan opplever lærere å ta i bruk denne type digitale verktøy i kartleggingsarbeid? Og når det er kartlagt; Hvordan støttes elevers leseutvikling videre?
Lego Spike, en inngang for alle til å lære programmering? Programmering er et av kompetansemålene i LK20. Det er mange lærere som har fått ansvaret for programmering uten å ha erfaring eller utdanning innenfor dette, og det kan være vanskelig å utvikle en god praksis. I denne oppgaven foreslår vi at studenten inviterer lærere som gjerne vil, men ikke har programmert tidligere, til DLV og gir dem et grunnleggende kurs i SPIKE. Dette kurset kan følges av et intervju i forkant der studenten kartlegger hva som gjør at læreren ikke er kommet i gang tidligere, og gjerne med tilbud om oppfølging i etterkant når lærerne senere skal gjennomføre et tilsvarende kurs med sine egne elever. Dette kan også gjerne gjennomføres på DLV. En ny runde intervjuer for på nytt å kartlegge lærernes erfaringer både fra eget kurs, kan være interessant eventuelt sammen med elevenes tilbakemeldinger om nye programmeringsaktiviteter i klasserommet.
Kan roboter hjelpe elever med langtidsfravær? Roboten AV1 er en skolerobot utviklet av firmaet No Isolation. Denne kan brukes som en elevs «øyne og ører» i et klasserom, dersom eleven av ulike grunner er fraværende. I en masteroppgave med søkelys på langtidsfravær, skolevegring og lignende, kunne man undersøkt elevers og eller læreres bruk og opplevelse av å ha en slik robot i klasserommet. DLV har ett eksemplar av roboten og den kan lånes ut.
Foreliggende data
Studentene må selv utforme sitt masterprosjekt, samle data og finne kilder. Det digitale læringsverkstedet kan tilrettelegge for datainnsamling i verkstedet og/eller bidra til å identifisere aktuelle samarbeidsskoler.
Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet
Det digitale læringsverkstedet ønsker inntil 10 masteroppgaver hvert år enten du skriver alene eller sammen med en medstudent.
Aktuelle fag
Det er mulig å skrive masteroppgave tilknyttet det Digitale LæringsVerkstedet innenfor alle masterfagene i lærerutdanningen: Norsk, engelsk, tysk, matte, og profesjonsrettet pedagogikk.
Søknadsfrist
Fristen er XX. XX.
Kontaktperson
Har du spørsmål, så kontakt Stine Brynildsen – stine.m.brynildsen@hiof.no som har pedagogisk og administrativt ansvar for verkstedet.
Vil du lese mer om Digitalt læringsverksted, så kan du gjøre det her https://www.hiof.no/lusp/om/laringsverkstedet/