Mari Johanne Wikhaug Andersen

English version of this page Institutt for språk, litteratur og kultur

Pressebilde

English version of this page Stilling

Høgskolelektor

Kontakt

mari.j.andersen@hiof.no

Studiested

Halden

Kontornr.

Faglige interesser

Norsk som andrespråk
Flerspråklighet i klasserommet
Språk i yrkesfaglig opplæring
Utdannings- og språkpolitikk
Læreraktørskap
Språkholdninger
Lærer- og elevperspektiver i flerspråklige klasserom
Flerspråklighetspedagogikk
Norskfaget

Undervisning

LUMNOR40417 Fleirspråklegheit (Vår 2024)
LUMNOR40217 Vitskapsteori og forskingsmetode (Vår 2024)
LNOR10217 Grammatikk, skriveopplæring og elevtekster (Vår 2024)
Andrespråkspedagogikk 1.-10., fordypning
SFB12808 Norwegian as a Foreign Language I (Vår 2024)
SFB12908 Norwegian as a Foreign Language II (Vår 2024)

Bakgrunn

Jeg er utdanna lektor i norsk og engelsk, og har undervisningserfaring fra videregående skole (studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesfag). Jeg leverte masteroppgaven "Nynorsk är svårt att förstå. Jag tycker mer om gammelnorsk". Svensker i Oslo og den norske talemålsvariasjonen i 2014, og var stipendiat ved MultiLing – Senter for flerspråklighet (SFF) ved Universitetet i Oslo med prosjektet Flerspråklighet i den ordinære yrkesopplæringa fra 2020-2024.

Doktorgradsprosjektet dreide seg om møtet mellom lærere og elever i programfagsklasserom på yrkesfaglige linjer i videregående skole, med særlig fokus på flerspråklighetens plass og rolle i disse klasserommene. Jeg tok i bruk språketnografisk metodologi, og baserte analysene mine på et stort og variert datamateriale som bl.a. består av observasjoner, intervjuer og utdannings- og språkpolitiske dokumenter. I prosjektet var jeg opptatt av yrkesfaglæreres og elevers opplevelser knytta til flerspråklighet i den ordinære yrkesopplæringa. Språkideologier (enspråklighetsideologi, elitær flerspråklighet, anglonormativitet), læreraktørskap og læreplanutøvelse (policy enactment) utgjorde den teoretiske rammen i prosjektet. Doktorgradsprosjektet ble fullført våren 2024, og den første og andre artikkelen er publisert og åpent tilgjengelig.

Forskergrupper

LingVib - Lingvistikk i bruk

Emneord: norsk som andrespråk, nordisk, flerspråklighet, norsk, yrkesfag, utdanningspolitikk, språkpolitikk, sosiolingvistikk

Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Vocational teachers as policy actors: “Multilingualism as a resource” in Norwegian vocational education. Apples - Journal of Applied Language Studies. ISSN 1457-9863. 18(1), s. 135–157. doi: 10.47862/apples.136338.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Mellom barken og veden: Om flerspråklighet og læreraktørskap på yrkesfag. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 17(3). doi: 10.5617/adno.9841. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen utforsker hvordan yrkesfaglige programfaglærere forholder seg til språkrelaterte dilemmaer de opplever i undervisning av ordinære yrkesfagklasser, særlig knytta til elevers flerspråklighet. Jeg undersøker hvilke språk yrkesfaglærere oppgir å gi rom for i opplæringen, og hva lærernes språkrelaterte avgjørelser forteller om deres opplevde rom for aktørskap (Priestley et al., 2015; her jf. læreres profesjonelle handlingsrom). Med utgangspunkt i et språketnografisk datamateriale samla inn i 2020–2021 analyserer jeg utvalgte utdrag fra intervjuer med yrkesfaglærere ved hjelp av Jaffes (2009) (meta)sociolinguistic stance (her: holdningsposisjoner). Yrkesfaglærerne sikrer på ulike måter en norskspråklig ramme i klasserommet – et uttrykk for og bidrag til reproduksjon av en enspråklighetsideologi (Iversen, 2021b; Ortega, 2019; Woolard, 2020). Videre gir yrkesfaglærerne i større grad rom for engelsk enn andre språk, og artikkelen argumenterer for at dette er et uttrykk for en idé om elitær flerspråklighet (Barakos & Selleck, 2019; Nørreby, 2020). Artikkelen viser hvordan yrkesfaglærernes språkideologiske holdningsposisjoner gir innsikt i deres opplevde profesjonelle handlingsrom. Handlingsrommet formes ikke bare av institusjonelle, praktiske, sosiale og materielle rammevilkår, men også av lærernes habitus og fremtidsvisualiseringer. For eksempel spiller faktorer knytta til elevers fremtidige yrkesliv og sosiale forhold i klassen inn i lærernes språkrelaterte avgjørelser. Jeg argumenterer for at også språkideologiske forhold – i utdanningskonteksten og i arbeidslivet – bidrar til å forme lærernes rom for aktørskap. Det er liten tvil om at lærerne har et profesjonelt handlingsrom de kan utnytte, og utnytter. Samtidig er ikke lærernes språkrelaterte avgjørelser bare lærernes egne, men også produkter av den institusjonelle strukturen de jobber innenfor.

Se alle arbeider i Cristin

Andersen, Mari J. Wikhaug (2024). Anglonormativitet og «allmenndannelse» på yrkesfag: Usynliggjøring av andrespråkselevers utfordringer med engelsk utenfor engelskfaget .
Tonne, Ingebjørg; Onnis, Luca; Rodina, Yulia; Andersen, Mari J. Wikhaug; Steien, Guri Bordal & Gudmundsen, Jenny [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2023). Multilingual/second language acquisition and learning across the lifespan.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Multilingualism in Norwegian mainstream vocational education: Language ideologies, policy, and the role of the teacher.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Flerspråklighet i den ordinære yrkesopplæringa.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). Teaching hairdressing using English materials in a linguistically diverse VET classroom in Norway: Evaluating a digital learning platform .
Andersen, Mari J. Wikhaug (2023). "Solid form, diagonal forward line": En engelskspråklig digital læringsressurs som støtte og utfordring i en språklig heterogen yrkesfagklasse.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Powerful and powerless teachers: Multilingualism and policy enactment in mainstream vocational education in Norway .
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Multilingualism in Norwegian vocational education: Policy idealism vs. teachers’ realism?
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Å undervise mellom barken og veden: Lærerperspektiver på flerspråklighet.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Språklig og strukturell (av)makt: Lærerperspektiver på flerspråklighet i yrkesfagene .
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Yrkesfaglærere mellom barken og veden: En realitetsorientering om flerspråklighet i skolen.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Språklig makt og strukturell avmakt i yrkesfagene.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). "Det er ikke så lett å forklare det, for de skjønner ikke den der vanlige norsken heller": On teaching specialized vocational subject matter to newly arrived students.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2022). Å undervise mellom barken og veden: Lærerperspektiver på flerspråklighet i yrkesfagene .
Andersen, Mari Johanne Wikhaug (2021). Yrkesfaglæreres oppfatninger om flerspråklighet.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2021). "We speak Norwegian in the classroom": Teachers' beliefs and monolingual practices in mainstream vocational classes.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2021). Multilingual students, mainly monolingual classroom: Beliefs and practices of a vocational program subject teacher.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2020). Exploring multilingualism in mainstream vocational classes (during a pandemic) – access, methods and pilot data.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2016). Unge svenskers møte med den norske talemålsvariasjonen. Språk i Norden. ISSN 2246-1701. s. 89–99.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2014). «Nynorsk är svårt att förstå. Jag tycker mer om gammelnorsk.» Svensker i Oslo og den norske talemålsvariasjonen.
Andersen, Mari J. Wikhaug (2014). "Nynorsk är svårt att förstå. Jag tycker mer om gammelnorsk". Svensker i Oslo og den norske talemålsvariasjonen. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 17. nov. 2023 15:09 - Sist endret 14. juni 2024 19:14