-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2024).
Artikkelpresentasjon: ”Et tverrspråkleg perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag”.
-
Hagemann, Kristin; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild
(2023).
Utvikling av lærarstudentars kunnskap om og haldningar til språkleg variasjon.
-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2023).
En flerspråklig tilnærming til grammatikk for lærerstudenter i norsk.
-
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild
(2023).
Hvordan (og hvorfor) forene grammatikkdidaktikken på tvers av språkfagene? .
-
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild
(2023).
"Kontekstuell", "funksjonell", "i bruk" og andre grunnleggende begreper i diskusjonen om grammatikkundervisninga.
-
-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2022).
Barns indre språkkompetanse som utgangspunkt for grammatikkundervisning.
-
Hagemann, Kristin
(2022).
Por debajo de la superficie - La recomplementación en español medieval.
-
Hagemann, Kristin & Enrique-Arias, Andrés
(2022).
Aspectos pragmáticos de la recomplementación en la glosa de la Biblia de Arragel.
-
Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild
(2022).
Grammatikkforståelse og kunnskapsoverføring mellom språk i skolen.
-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2022).
Grammatikkglede og konseptuell kunnskap. Skisser av eit rammeverk for grammatikkundervisning i norsk skole.
-
Hagemann, Kristin & Stjernholm, Karine
(2021).
STAS – språkutdanninger på tvers av språk.
-
Hagemann, Kristin
(2021).
Recomplementación en la biblia de Arragel.
-
Hagemann, Kristin
(2021).
På nivå med en morsmålstaler? Om kommunikativ kompetanse, flerspråklighet og normativitet i fremmedspråkundervisninga
.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2020).
Hva hørte du – egentlig? De ubevisste spillereglene i språket som vi alle (til en viss grad) følger .
-
Bjørke, Camilla & Hagemann, Kristin Føsker
(2019).
Frå det kjende til det ukjende – etymologi til heider og ære igjen.
Communicare - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret.
ISSN 1893-1499.
9(1),
s. 32–35.
-
Bjørke, Camilla & Hagemann, Kristin Føsker
(2019).
Tenn språkgnisten! Etymologi som didaktisk verktøy.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2018).
Rekursjon - språkvitenskap.
I Bolstad, Erik (Red.),
Store norske leksikon (snl.no 2018).
Store norske leksikon AS.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe
(2018).
Et nytt blikk på et gammelt fenomen:
stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknet med gammelspansk.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Stjernholm, Karine
(2017).
La barna få lære flere språk fra første klasse.
Forskning.no.
ISSN 1891-635X.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2017).
Språkvitenskap.
I Bolstad, Erik (Red.),
Store norske leksikon (snl.no 2017).
Store norske leksikon AS.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2017).
Grammatikk.
I Bolstad, Erik (Red.),
Store norske leksikon (snl.no 2017).
Store norske leksikon AS.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe
(2017).
Et nytt blikk på et gammelt fenomen:
stylistic fronting i gammelnorsk sammenliknet med gammelspansk.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2017).
Recomplementation and topics in Old Spanish.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe
(2017).
Deconstructing Stylistic fronting in Old Norwegian and Old Spanish.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2017).
Hva er forskjellen på et barn og en student? Om skjæringspunkter mellom språktilegnelse og språkinnlæring.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Laake, Signe
(2015).
Er variasjon et spørsmål om rekkefølge av syntaktiske operasjoner? Om som i indirekte spørresetninger.
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2006).
How did the Latin synthetic passive sound in 11th century Spain?
-
Hagemann, Kristin Føsker
(2009).
The emendation of a manuscript: the purpose of the Glosas Emilianenses.
Nauka.
Vis sammendrag
The thesis provides a methodical analysis of the glosses (11th century) in the Real Academia de la Historia’s Códice Emilianense 60 (10th century), a collection of religious texts from Medieval Christian Spain. The main hypothesis is that the glosses are emendation marks in the manuscript, added to change the language of the base text. The changes are of two kinds that sometimes overlap: Some glosses modify the style of the text, and it is argued that these modifications are intended to improve the oral qualities of the sermons. Such modifications include for instance reiterations and superfluous additions of verbal arguments. Other glosses change the syntax of the text, and it is argued that these changes partly reflect diachronic developments in the language, and partly are connected to stylistic concerns. Examples of the first are phrase-internal changes such as having determinatives precede their noun. An example of the second is the alteration of syntactic functions to simplify complex sentences. The system of glosses is complex and requires knowledge of the language and the grammar by the one who uses them, or they would simply be confusing. The glosses belong to the communication between glossator and the scribe. The changes in themselves, however, are sometimes so self-evident it is difficult to imagine that a literate person would need them. Occasionally, they provide incorrect grammatical information. These changes belong to the communication between preacher and audience/congregation; they are meant to make the texts more accessible. The analysis of the glosses’ impact on the base text therefore sheds light on the oral delivery of written texts in Medieval Spain, and on certain linguistic and stylistic features of the language in that era.
-
Hagemann, Kristin Føsker & Stengaard, Birte
(2004).
El papel de la pasiva sintética en el vernáculo iberorromance del siglo XI.
Klassisk og romansk institutt.
