Dugnadsgruppe 1:
Polskspråklige i Norge i et flerdimensjonalt perspektiv
Dugnadsgruppen har som mål å løfte frem ulike sider ved det å være polskspråklig i Norge og bruke norsk som andrespråk. Per 2021 er polakker den største innvandrergruppen i Norge og samtidig en meget variert innvandrergruppe med ulik botid, motivasjon, nettverk, plass i storsamfunnet og planer for videre opphold i landet. Initiativet til dugnadsgruppen er forankret i et større NFR-finansiert prosjekt, men workshopen har et bredere fokus.
I dugnadsgruppen skal vi peke på ulike aspekter av det å være polsk i Norge, både lingvistiske, sosiokulturelle og samfunnsmessige. Vi ønsker å fokusere på ulike tilnærminger og ulik metodologi brukt i forskning på og med polakker i Norge. Spesielt vil vi se nærmere på ulike sider ved norsk som andrespråk (ikke minst i skolesammenheng), konseptuell transfer undersøkt på metaforforståelse og pragmatikk, samt norsk som andrespråk i høyspesialiserte kontekster.
Vi vil spesielt invitere bidrag som fokuserer på ulike aspekter ved norsk som andrespråk, hovedsakelig i høyspesialiserte kontekster i arbeidslivet, men også på hvordan stereotypier om polakker påvirker polakkenes språkholdninger og lyst til å lære norsk. Vi er interessert i å utforske konseptuell transfer samt norsk som andrespråk i skolesammenheng.
De som ønsker å delta i dugnadsgruppa med innlegg, melder seg på ved å sende e-post til Oliwia Marta Szymanska og Piotr Garbacz (Universitetet i Oslo).
Dugnadsgruppe 2
Flerspråklighet, flerspråklige praksiser og andrespråkslæring på barnehagefeltet
Barnehager i Norge blir mer og mer mangfoldige i den forstand at stadig flere barn og ansatte kan flere språk enn norsk. Mens Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk og jobber for at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, viser forskningen at andrespråkslæring får en mer fremtredende perspektiv både i policydokumentene og i språkdidaktiske praksiser (Alstad, 2015; Giæver & Tkachenko, 2020). Forskningen viser også at barnehagelærere har behov for mer kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser (Alstad, 2020; Duarte et al. 2020).
Målet med denne dugnadsgruppen er å samle erfaringer fra nyere forskningsprosjekter om flerspråklige praksiser og andrespråkslæring i barnehagen, og diskutere aktuelle problemstillinger i lys av nyere forskning på flerspråklighet og andrespråkslæring. Vi vil belyse barnehagen og barnehagelærerutdanningen som språkideologiske arenaer. Blant problemstillinger som vil tas opp til diskusjon er:
- Hvordan kan barnehagene støtte flerspråklige barns språkutvikling både på hjemmespråket og norsk?
- Hvordan kan barnehagene jobbe for å bidra til at språklige mangfold kan bli en berikelse for hele barnegruppen?
- Hvordan kan barnehagene ivareta flerspråklige barns behov for støtte for sine hjemmespråk også når de ansatte ikke har tilgang på barnas hjemmespråk?
- Hvordan kan barnehagene jobbe med andrespråkslæring slik at barnas flerspråklige kompetanse blir brukt som ressurs i dette arbeidet?
- Hva slags kunnskap må studenter i barnehagelærerutdanningen få for å kunne støtte barns flerspråklige praksiser i barnehagen?
- Hvilke språkideologier formidles gjennom pensumlitteraturen på barnehagelærerutdanningen?
- Hva innebærer tilskuddsordningen for minoritetsspråklige barn - språkideologiske betraktninger.
De som ønsker å delta i dugnadsgruppa med innlegg, melder seg på ved å sende e-post til Elena Tkachenko (OsloMet)
Dugnadsgruppe 3
Læring av språk - og krav til språk - blant innvandrarar med låg utdanning frå heimlandet
Denne dugnadsgruppa er initiert av to NFR-finansierte forskingsprosjekt, IMPECT ved Høgskulen på Vestlandet og ALAN ved Universitetet i Bergen/Høgskolen i Østfold. Ein viktig bakgrunn for dei to prosjekta er slagsida i rekrutteringa til andrespråksstudiar (særleg den angloamerikanske) som gradvis har fått større merksemd dei siste tiåra (feks., Andringa & Godfroid, 2019; Ortega, 2005, 2019; Plonsky, 2016; Van de Craats et al., 2006; Young-Scholten, 2013). Kunnskapen om korleis vaksne tileignar seg nye språk, byggjer på eit smalt informantgrunnlag, høgt utdanna innlærarar med ein vestleg bakgrunn (såkalla WEIRD-informantar av Western, Educated, Industrialized, Rich, Democratic), som i liten grad er representativt for det store fleirtalet av innvandrarar i den statsfinansierte norskopplæringa.
Felles for prosjekta er difor at dei skaffar fram ny kunnskap om understudert grupper av L2-innlærarar: Innlærarar med inga eller berre nokre få års skulegang frå heimlandet, og som også oftast har begrensa skriftkyndigheit (IMPECT), og innlærarar med låg utdanning frå heimlandet, det vil seia, maksimum 10 år (ALAN).
Norskferdigheiter er sentralt i diskusjonar om integrering av innvandrar i det norske samfunnet, og det blir sett inn store ressursar på opplæring og vurdering av norskferdigheitene til innvandrarar og flyktningar som får opphald i Noreg. I Integreringslova (2020, § 1) heiter det at føremålet med lova er at «innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige». I meldinga som følgde lovforslaget til Stortinget, Prop. 89 L (2019–2020), står det mykje om samanhengen mellom språkferdigheiter, språkkrav og integrering. Det blir mellom anna lagt ein ny nasjonal ambisjon for nivået på innvandrarane sine norskferdigheiter; målet er ikkje lenger A2, men B1. I samband med innføringa av den nye integreringslova vart også kravet til dokumenterte munnlege ferdigheiter i norsk ved søknad om statsborgarskap skjerpa frå A2 (innført i 2017) til B1 (Endringslov til statsborgerloven (krav om ferdigheter i norsk muntlig), § 8).
IMPECT undersøkjer konsekvensar av språkkrav for statsborgarskap for vaksne innvandrarar med lite skulegang og begrensa skriftkyndigheit. Grunngjevinga for skjerping av språkkrav var at krava skal styrkja motivasjonen for språklæring og fremja integrering. Både lærarar, interesserorganisasjonar og forskarmiljø har uttrykt bekymring for at slike språkkrav tvert imot kan føra til segregering og utanforskap, hemma både læring og sosial integrering, og bidra til større utryggleik for sårbare grupper (Ein fersk Ukom-rapport konkluderer t.d. med at flyktningar i Noreg «opplever et samlet prestasjonspress som går utover helsen» Ukom, rapport 3-2021).
Statistikken fortel oss at det er eit merkbart gap mellom det nivået fleirtalet av innvandrarar oppnår etter opplæringa, og det nivået styresmaktene ønskjer at innvandrarane skal nå, og som også i realiteten er krevd for å kunne få «formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet» (Integreringslova, 2020, § 1). Norsk og europeisk statistikk fortel oss også at det er ein samanheng mellom utdanningsnivå og oppnådde ferdigheiter i andrespråket (Kompetanse Norge, 2020; EU-OECD, 2016; OECD, 2019). I og med at forskinga i hovudsak har studert innlærarar med høg utdanning, manglar vi også kunnskap om korleis innlærar med låg utdanningsbakgrunn lærer seg norsk. ALAN er ein respons på dette behovet for å vita meir om korleis innlærarar utan høgare utdanning frå heimlandet, utviklar kommunikative ferdigheiter på eit andrespråk. ALAN vil utforska grammatiske, leksikalske og pragmatiske aspekt ved språkutviklinga det første opplæringsåret hos deltakarar i norskopplæringa med maksimum ti års utdanning frå heimlandet.
Forskarane i IMPECT og ALAN vil invitera forskarkollegaer, stipendiatar, postdoktorar, masterstudentar og lærarar til å bidra med innlegg som anten tematiserer språkkrav, språklæringsprosessen eller på andre måtar utforskar sider ved det å vera innvandrar i Noreg med inga eller lite utdanning frå heimlandet og/eller med begrensa skriftkyndigheit.
Dei som ønskjer å delta i dugnadsgruppa med innlegg, melder seg på ved å senda e-post til Edit Bugge (Høgskulen på Vestlandet) og Ann-Kristin Gujord (Universitetet i Bergen).
Dugnadsgruppe 4
Norsk i sykepleie eller sykepleienorsk?
I denne dugnadsgruppa vil vi diskutere hvordan en kan bidra for å styrke språkferdighetene til sykepleierstudenter og sykepleiere med et annet førstespråk enn norsk. En betydelig andel sykepleierstudenter og sykepleiere trenger å styrke norskferdighetene sine for å sikre kvalitet i profesjonsutøvelsen. Både sykepleierutdanningene og praksisfeltet mener det er nødvendig å iverksette tiltak, men spørsmålet er hvordan det skal gjøres. Bør det for eksempel stilles strengere krav til norsk, bør det gis norskkurs, eller kanskje bør studie- og arbeidshverdagen organiseres slik at en utvikler norskferdigheter gjennom sitt daglige virke som sykepleierstudent eller sykepleier?
For å komme nærmere et svar, vil vi i denne dugnadsgruppa legge fram forsking som sier noe om de konkrete språklige utfordringer sykepleierstudenter med norsk som andrespråk har, hva manglende språkferdigheter kan ha å si for profesjonsutøvelsen og hva teorien sier om andrespråkinnlæring. I tillegg ønsker vi å diskutere konkrete tiltak som allerede er iverksatt for å bedre norskferdighetene til sykepleierstudenter og sykepleiere. To av disse tiltaka er Norsk i sykepleie ved OsloMet - storbyuniversitetet og Akademisk språkkafé ved Universitetet i Sørøst- Norge. Vi vet at det finnes tiltak av små og store format og inviterer til dugsnadsgruppedeltaking med innlegg der ulike språkstøtte for nevnte målgruppe blir presentert, begrunna og diskutert. Innlegga kan være av empirisk og teoretisk ark.
De som ønsker å delta i dugnadsgruppa med innlegg, melder seg på ved å sende e-post til Kari Mari Jonsmoen (OsloMet)