PODCAST. Høgskolens ferske prorektor for forskning og formidling er utdannet molekylær cellebiolog og har drevet med forskning i en eller annen form hele sin yrkesaktive karriere. Hun mener det gir ekstra motivasjon å jobbe med noe som gir mening.
Aktuelle saker - Side 5
PODKAST: Enkelt og raffinert, croissanter og bagetter, kraftige oster og elegante viner, dampende bœuf bourguignon og rosenrøde andebryst, knasende crême brûlée og mektig sjokoladefondant... Det franske kjøkken er variert og sammensatt, et naturlig samlingspunkt for venner og familie – og en god alliert for å vekke utenlandske statslederes og diplomaters velvilje.
PODKAST: Loven som skal styrke respekten for republikkens prinsipper i Frankrike ble vedtatt i parlamentet 23. juli 2021 med 49 stemmer mot 19. Det var midt i fellesferien og parallelt med debatten om utvidelsen av vaksinepasset. Avstemningen viser et skille mellom tilhengere og motstandere av en innstramning av fransk sekularitet. Hvordan dette vil påvirke presidentvalget i april 2022, er ennå usikkert.
PODKAST: Frankrikes regions- og fylkesvalg er gjennomført. Valgdeltagelsen var lav og venstre-høyre-aksen lever i beste velgående. Begge deler kan påvirke presidentvalget neste år.
PODCAST: Dagen før årets EM i fotball for herrer startet, besøkte Emmanuel Macron det franske landslaget. Budskapet var klart: Kun seier kan regnes som et godt resultat. Tenkte han også på sitt eget gjenvalg neste år?
PODKAST: Frankrike har i flere år vært hjemsøkt av en spesifikk type kriminalitet: partnerdrap. Mer enn 100 kvinner drepes hvert år i Frankrike av sin partner eller tidligere partner. Hva gjør franske myndigheter for å forhindre disse drapene? Og hvor utbredt er partnerdrap i andre land i Europa?
PODKAST: Kan et land slutte fred med sin egen historie når den preges av både berømmelse og skam? Franskmenn står overfor et slikt dilemma. De siste tiårene har de drevet en kontinuerlig selvransakelsesprosess med ambisjoner om å samle nasjonen. Det skjer ikke uten splittelser.
PODKAST: Opp gjennom historien har franskspråklig litteratur ofte vært lest verden over, også i Norge, og satt dagsorden for intellektuell og kunstnerisk debatt. Er det fremdeles tilfelle?
KRONIKK: Skandalen med de franske generalene som oppvigler til opprør kommer til å sette varige spor. Akkurat som for 60 år siden.
AREAS INNLEGG: Fra 1989 feirer Polen sin nasjonal dag den 3.mai, for å minne den første grunnloven som ble vedtatt denne maidagen i 1791, etter turbulente forhandlingene i parlamentet, på kongens slott i Warszawa. Det var den siste polske kongen, Stanislaw August Poniatowski, med samarbeidende adelsrepresentanter, som fikk det gjennom, men ikke med støtte fra alle representantene. Begrensning av adelens rettigheter ble mot med motstand fra flere mektige aristokrater.
PODKAST: Karikaturtegninger har vært en grunnpilar for ytringskulturen i Frankrike i en årrekke. Dagens anspente stemning nasjonalt og internasjonalt gjør det mer komplisert for franske karikaturtegnerne å boltre seg fritt i en grenseløs form for frekkhet overfor alt og alle. Tegningene deres er ment å fremprovosere latter og debatt. Men de kan også skape frykt og vrede.
PODKAST: Hvordan har fransk mote utviklet seg de senere årene? Har den fremdeles en sentral plass i et globalisert marked? Og hvordan har luksussektoren blitt påvirket av Covid-krisen?
PODKAST: Likhetsprinsippet har siden revolusjon i 1789 vært en sentral kampsak i Frankrike. Likevel har det franske samfunnet i lange perioder vært preget av økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske og kjønnsrelaterte ulikheter. Hvordan er situasjonen i dag?
PODKAST: Hva kjennetegner franske medier i dag? Er det en ubalansert forkjærlighet for provoserende karikaturer? Et evig søk etter flere skandaleoppslag? Eller en svært levende kultur for gravende journalistikk? Og hvordan står det til med den redaksjonelle friheten i Frankrike?
Dess mindre et menneske bruker morsmålet sitt, dess større er sjansen for at grammatikken til dette språket endrer seg.
Å ikkje gløyma sitt eige språk handlar kan henda om noko så enkelt som å bruka det, å verna om det, å verdsetja det – og også ha kunnskap om det. Korleis har språket endra seg gjennom tidene?
Oversettelse av populære sanger til et nytt språk byr på mange utfordringer. Noen ganger fungerer religion og bedehus bedre enn sex.
PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.
PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.
PODCAST: Blir 2021 et annus mirabilis for Frankrike på samme måte som 2020 var et annus horribilis? Vil man vende tilbake til et normalt liv i løpet av dette året eller kan det bli like ille som i fjor? Franskmennene ser med spenning og angst på det nye året.