- Resultatene av den årlige, nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret ble lagt fram 15. februar. Masterstudium i Fremmedspråk i skolen skårer godt på flere parametere i undersøkelsen.
Vibe Zandjani var ferdig med Masterstudium i fremmedspråk i skolen, engelsk, januar 2024. Nå jobber hun som lærer på Ringstabekk ungdomsskole i Bærum.
– Jeg valgte å ta en mastergrad etter å ha jobbet som lærer i flere år fordi jeg ønsket å videreutvikle meg som lærer. Høyere lønn var selvsagt også en faktor, sier Vibe Zandjani.
Hun forteller at hun ønsket å utvikle kompetansen sin innenfor engelskfaget ettersom hun har færre studiepoeng i engelsk enn i samfunnsfag, og derfor passet denne graden henne godt.
– Det at man kan studere digitalt passet meg veldig godt fordi jeg ønsket et studium som jeg kunne kombinere med full lærerjobb, sier hun.
Fra før hadde Vibe Zandjani en bachelorgrad i sosiologi fra Newcastle University, et årsstudium i engelsk og praktisk pedagogisk utdanning fra NTNU.
Det digitale gjør det perfekt for folk i jobb
Vibe Zandjani bodde i Vesterålen da hun begynte på studiet ved Høgskolen i Østfold.
– Det var derfor ekstremt gunstig å ikke trenge å reise for å delta på samlinger. Jeg kunne tilpasse studiene etter jobben min, og det var få digitale samlinger som foregikk på dagtid, så jeg trengte lite fri eller avspasering fra jobb for å delta på Zoom-møter med studiet, sier hun.
– Jeg tror dette studiet har hatt god fremgang på Studiebarometeret nettopp fordi det gjennomføres digitalt. Etter pandemien har man fått øynene opp for denne måten å arbeide på, og mange ser nok at det kan lønne seg å ta et studium som er digitalt fordi man kan legge til rette for arbeid ved siden av, samt familieliv for dem det gjelder.
Godt tilrettelagt og tett oppfølging
Vibe Zandjani forteller at hun trivdes veldig godt på studiet. Muligheten til å jobbe selvstendig passet henne bra.
– Det var også noen seminarer og et par gruppeoppgaver, noe som gav en ålreit variasjon for min del.
Den tidligere masterstudenten trekker frem flinke og engasjerte forelesere som et stort pluss.
– Flere av dem var lette å komme i kontakt med om man trengte veiledning. Fagene var relevante for arbeidshverdagen min, og det var stor variasjon i fagene, sier den tidligere masterstudenten.
– Foreleserne var også hyggelige og imøtekommende, noe jeg antar spiller en rolle når det kommer til resultatene i Studiebarometeret, sier hun.
Bra faglig nivå
Vibe Zandjani utrykker at det var en fin mengde vurderinger i løpet av semestrene.
– Det faglige nivået var passelig for meg. Det har utfordret meg slik at jeg har lært, men ikke vært så krevende at jeg har hatt problemer med å gjennomføre, sier hun.
Og legger til:
– Det at det er et studium for lærere gjør at fagene er relevante for det jeg jobber med, og da er det mer motiverende å studere i en travel hverdag, sier hun.
Sosialt selv om det er digitalt
Den nåværende ungdomsskolelæreren ønsker å fremheve særlig den gode veiledningen hun fikk med masteroppgaven fra sine veiledere Eva Lambertsson Björk og Jutta Eschenbach.
– Selv om jeg har jobbet selvstendig med masteroppgaven følte jeg meg aldri alene, sier hun.
Hun satte stor pris på støtten og motivasjonen hun fikk i et arbeid som kan være krevende.
Selv om mye av studiet er lagt opp til selvstendig jobbing, opplevde Vibe Zandjani gjennom studietiden at det var hyggelig å ha seminarer på Zoom der man prater og jobber sammen med medstudenter.
– Etter hvert kjenner man igjen noen ansikter gjennom skjermen, og det var trivelige og fruktbare digitale møter. Det er kanskje lettere å komme i kontakt med de andre studentene, siden alle jobber som lærere, og man har derfor med en gang noe til felles, forteller Vibe Zandjani.
Mange nye språklektorer ut i skolene
Masterstudium i Fremmedspråk i skolen har hatt en stor oppgang i antall studenter siden oppstarten i 2009. Siden første opptak har 250 studenter gjennomført studieprogrammet noe som betyr at det er blitt mange flere språklektorer ute i skolene.
I årets Studiebarometerundersøkelse, som er den årlige studenttilfredshetsundersøkelse til NOKUT, har Masterstudium i fremmedspråk i skolen oppnådd gode resultater. Tallene viser en oppgang i vurderingen både på spørsmål om «Overordnet tilfredshet» og «Faglig og sosialt miljø», i tillegg til generelt stor fremgang på flere andre hovedområder.
Eva Lambertsson Björk er programkoordinator ved Master i Fremmedspråk i skolen. Hun tror den viktigste grunnen til at studentene melder om at de er fornøyde både med organiseringen av studiet og med det faglige miljøet er et langsiktig kvalitetsarbeid, både faglig, administrativt og teknisk.
– Kontinuerlig kvalitetsarbeid, tett og kjapp oppfølging og høy faglig kvalitet samt god administrativ støtte, tror vi har gitt fornøyde studenter, sier programkoordinatoren.
Og legger til:
– 100 prosent nettstudier kan være krevende, både for studenter og ansatte. I tillegg er nesten alle studentene lærere i skolen og arbeider heltid, og tar programmet på deltid. For at studiet skal være meningsfylt er relevansen for klasserommet alfa og omega, sier hun.
Umiddelbar nytteverdi
Studieprogrammets filosofi er at alt studentene lærer skal de kunne ta med seg direkte ut i klasserommet for å dele med kollegaer og medstudenter, for deretter å ta erfaringen med tilbake og dele med lærerne på studiet.
– Dette krever oppdaterte emneplaner, god og fleksibel tilrettelegging for studenter som står midt i arbeidslivet, og trenger rask og tett oppfølging. Dette jobber vi med kontinuerlig, understreker programkoordinatoren.
- Les også: Lisa Stornes ble årets nettpedagog i 2023. Hun har tatt Masterstudium i fremmedspråk i skolen ved HiØ og er nå lektor og engelsklærer i Rogaland.
- Les også: Lenke kommer her til en generell sak om studiebarometeret som legges på hiof.no torsdag
Fakta om Masterstudium i Fremmedspråk i skolen
- Søknadsfrist til Masterstudium i Fremmedspråk i skolen er 1. mars
- Første opptak i Masterstudium fremmedspråk i skolen var i 2009, i språkene engelsk og tysk. Nå er også fransk og spansk blitt mulige fag å velge i mastergraden.
- Programmet er en internasjonal master i samarbeid med Göteborgs universitet og Linnéuniversitetet i Sverige
- Mastergraden er 100 prosent nettbasert.
- Studiet har norske og svenske studenter som er bosatt over hele verden