Det siste årene har grafisk litteratur opplevd en økning i popularitet. Denne unike formen kombinerer tekst og bilder på en måte som fanger lesernes oppmerksomhet og skaper en forbindelse til historiene som fortelles.
Bidrar til å vekke leselysten blant barn og unge
– Norsklærere og bibliotekarer på skolebiblioteker i grunnskolen forteller meg at dette er bøker som er populære i skolebibliotekene og kan for mange være en inngang til videre lesning, forteller høgskolelektor Camilla Häbler ved Høgskolen i Østfold.
Sammen med høgskolelektor Marion Elisenberg har hun undersøkt Nora Dåsnes’ Ti kniver i hjertet (2020) hvor hovedpersonen Tuva balanserer mellom barndom og ungdomsliv. Med utgangspunkt blant annet i bildebok- og tegneserieteori analyserer de samspillet mellom verbale og visuelle uttrykksformer i den prisbelønnete grafiske romanen.
Artikkelen er et av bidragene i tidsskriftet ELLA sitt siste nummer; Grafisk litteratur.
– Vi har kalt artikkelen vår Å ta bolig i seg selv, forteller Häbler.
– I boken følger vi Tuva gjennom det første halvåret i syvende klasse. Boken har et sammensatt uttrykk som slike bøker har. Den består av dagbokinnlegg, tegneseriestriper, helsides bildeoppslag, spillelister og andre lister som Tuva lager, sier hun.
Hovedpersonen i Ti kniver i hjertet er i en fase der hun skal finne seg selv. Det handler om alt fra vennskap, forelskelser til konflikter.
– Marion og jeg ser på hvordan de verbale og visuelle uttrykksformene virker sammen og skaper mening og et estetisk uttrykk og gir en slags livsfortelling om Tuva, forteller høgskolelektoren.
Gjestredaktør for temanummeret
I motsetning til den grafiske romanen som Häbler og Elisenberg har sett på, henvender boken som Elin Nesje Vestli utforsker i sin artikkel seg til et noe mer voksent publikum.
Nesje Vestli er professor i tyskspråklig litteratur og kulturkunnskap ved Høgskolen i Østfold og gjestredaktør av dette nummeret av tidsskriftet ELLA.
I tillegg til å være gjestredaktør presenterer Vestli en lesning av Bianca Schaalburgs grafiske minnefortelling Der Duft der Kiefern fra 2021 i denne utgaven av tidsskriftet ELLA. Boka er en generasjonsovergripende narrativ som omfatter fem generasjoner og over hundre år tysk historie. Sentralt står bokas poetologiske metanivå: Hvordan kan erindringsarbeid foregå i en tid hvor det knapt fins noen tidsvitner igjen? Og hvilke estetiske valg stiller det kunstneren ovenfor?
– Boken fikk den tyske ungdomsprisen for sakprosa i 2023 og skiller seg ut fra Dåsnes sin bok blant annet ved at den har noe mer tekst, forteller Nesje Vestli.
Ifølge professoren finnes det foreløpig få priser for grafisk litteratur, da sjangeren er relativt ny. De første grafiske romanene kom først på 1970 tallet i USA.
Grafisk litteratur passer for alle
– Vi har valgt tittel Grafisk litteratur for dette temanummeret av ELLA, forteller Nesje Vestli.
Og forklarer:
– Termen omfatter både de mer tradisjonelle formatene som tegneserier og bildebøker, i tillegg til tegneserieromaner henholdsvis grafiske romaner. Målgruppa er gjerne unge voksne og/eller voksne lesere. Selv om mye grafisk litteratur primært er skrevet for et yngre publikum retter mange av utgivelsene seg mot ei aldersmessig heterogen målgruppe og kan karakteriseres som crossoverlitteratur eller allalderlitteratur.
– Grafisk litteratur er populært blant lesere i alle aldersgrupper, i undervisning både i skolen og i høyre utdanning og som forskningsobjekt, understreker hun.
Nesje Vestli forteller at større bokhandlere har egne hyller for grafisk litteratur, og i mange biblioteker har bøkene, med sine påkostede og iøynefallende cover, fått framtredende plass.
Markedets store interesse bidrar i sin tur til at sjangeren er attraktiv, både blant forfattere og illustratører. I flere land fins det forlag som spesialiserer seg på grafisk litteratur, for eksempel Minuskel forlag og No Comprendo Press i Norge og Avant-Verlag i Tyskland.
Sjangerens attraktivitet gjenspeiler seg i skolen
I følge gjesteredaktøren er en av grunnene til den økende populariteten til grafisk litteratur nettopp dens evne til å nå et bredt publikum. Dette er også er av grunnene til at sjangeren brukes aktivt i skolen.
– Et hyppig brukt pedagogisk argument for å bruke grafisk litteratur i klasserommet er gjerne at elevene og studentene er vant til å lese tegneserier, og at grafisk litteratur dermed vil være enklere for dem å lese enn ei tradisjonell bok, fortelle Nesje Vestli.
Ifølge Nesje Vestli gjør likevel de fleste, inkludert lærerne, likevel ganske raskt erfaringen at grafisk litteratur ikke automatisk er lettere å lese. Leseren må bruke sin kombinasjonsevne til å konstruere en helhet og sammenheng ut fra noe som ved første øyekast framstår som fragmentarisk – og kanskje til og med rotete.
Men det er nettopp gjennom sitt multimodale uttrykk at denne type litteratur kan være mer motiverende for en del elever og studenter.
– Bruk av grafisk litteratur innebærer større variasjon i undervisninga. Grafisk litteratur er et supplement til tradisjonelle litterære tekster. I tillegg blir det mer oppmerksomhet på visuelle uttrykk, på bildespråk og visuell kunst, forteller hun.
Formatet kan appellere til unge lesere på ulike måter. For elever eller studenter som ikke er glade i å lese altfor lange tekster, kan grafisk litteratur – som har mindre tekstomfang enn tradisjonelle romaner – være en fordel. Også de som er mer visuelt orientert, vil ha fordeler av bøker med ulike former for bilder.
– Innholdsmessig favner sjangeren bredt. Det betyr at det fins ei bok for nær sagt alle behov: klassiker tilpasninger, biografier, Coming-of-Age-historier, fra barn til voksen, manga tegneserier og historisk orienterte verk for å nevne noen.
Stiller krav til en ung leser
Häbler er enig med Nesje Vestli i at grafiske bøker krever at leseren klarer og navigerer seg rundt i det som ikke nødvendigvis er en gitt lesesti.
– Du må navigere i hvert enkelt oppslag, se sammenhenger og koblinger mellom de ulike uttrykksformene, som kan stille noen krav til en ung leser.
Hun tror derimot ikke det byr på de største problemene for dagens ungdom som er vant med å omgi seg med visuelle medier og uttrykksformer.
– Jeg tror dette er en type litteratur som er voksende. Det ser vi som nevnt ved at bokhandlere og biblioteker etablerer egne avdelinger for grafisk litteratur, forteller Häbler.
Tidsskriftnummeret består av tre deler
Hoveddelen av tidsskriftet utgjøres av vitenskapelige artikler. Deretter følger en bolk med sammendrag av tre masteroppgaver om grafisk litteratur. Temanummeret avsluttes med et grafisk essay.
Her kan du leser hele tidsskriftet
Temanummeret springer ut av et prosjekt i regi av Høgskolen i Østfolds strategiske satsing på språk: ELLA (Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk). Prosjektet foregikk i tidsrommet 2021–2022.
Les også: