Tidsskriftet ELLA (Education, Literature, Language) er Høgskolen i Østfolds (HiØ) tidsskrift for forskning innenfor språkfagene. Tidsskriftet har fått samme navn som forskningssatsingen på språk ved HiØ.
Nå foreligger det første bindet, et temanummer med navnet Gleden ved grammatikk.
– Det er naturlig å begynne et tidsskrift om språk med grammatikk, sier førsteamanuensis i fransk, Anje Müller Gjesdal.
Sammen med Kristin Hagemann som er førsteamanuensis i spansk og Kåre Solfjeld som er professor emeritus i tysk, har hun vært gjesteredaktør for det første nummeret av tidsskriftet
– Med dette spesialnummeret vil vi formidle gleden ved å oppdage og undres over hvordan grammatikken skaper betingelser for vår forståelse av verden rundt oss, forteller Hagemann.
Nummeret gjenspeiler også undervisningshverdagen. Det belyser den (manglende) posisjonen grammatikken har i skolen i dag.
– Det er oppsiktsvekkende hvor lite fokus det er på grammatikk i dagens skole. Studenter forteller for eksempel at det å begynne med språkstudier i høyere utdanning er svært krevende, fordi grammatikk ikke har vært noe eksplisitt tema i skolen. De har ikke de redskapene de trenger for å beskrive språk, sier Solfjeld.
I den siste tiden har det både nasjonalt og internasjonalt blitt satt søkelys på grammatikkens dårlige kår i skolen, samtidig som empiriske og mer teoretiske studier viser at grammatikken er på vei inn i en ny tid.
– Med dette bindet ønsker vi å bidra til denne diskusjonen, sier han.
Redaktørene er enige om at debatten om grammatikkundervisningen bør ikke stevne fram som en rent norskfaglig debatt på den ene siden og en fremmedspråksdebatt på den andre.
– Vi må få til et fellesspråklig løft der vi i større grad evner å se likhetene mellom de ulike språkfagene og mulighetene som finnes for samarbeid, utrykker de.
Grammatikk systematiserer verden rundt oss
– Grammatikk handler om den evnen vi har med oss helt fra starten av livet, og som vi utvikler til et stadig mer raffinert redskap til å fange inn og systematisere verden omkring oss og til å uttrykke oss om alt fra det dagligdagse til det abstrakte og kompliserte, forteller Hagemann.
Ifølge redaktøren bærer grammatikken og språkstrukturene oss på mange måter gjennom livet, og som hun sier:
– Uten grammatikk, ikke noe språk, ikke noe litteratur, ikke noen vitenskapelig samtale.
Språket legger betingelser for oss på et subtilt nivå, og måten det gjøres på, varierer fra språksamfunn til språksamfunn. I noen språk, for eksempel i det bolivianske språket aymara, må man markere det man sier, med et grammatisk element som forklarer for tilhøreren hvordan man kom over den informasjonen som formidles. Har man kanskje sett det med egne øyne? Eller har man hørt det av noen? Hvor sikker er man på det man videreformidler?
– Det trenger vi ikke gjøre med grammatikken på norsk, men vi kan uttrykke det samme (hvis vi vil) på andre måter. Til gjengjeld må vi uttrykke bestemthet i norsk – en hvit hest, den hvite hesten – mens i latin for eksempel kunne equus albus bety det ene eller det andre avhengig av kontekst, forteller hun.
Gjestredaktørene forteller at det blir mer spennende når vi tenker over at de kategoriserer omverdenen vår i aktiviteter, hendelser og tilstander, som vi ved hjelp av tempusendelser plasserer i fortiden, nåtiden eller framtiden eller ved hjelp av andre elementer markerer om er avsluttede eller pågående.
– Med verbendelser kan vi også henlegge aktivitetene eller hendelsene til en tenkt verden, og slik utforske muligheter og alternative scenarier. Slik fanger grammatikken inn og tolker virkeligheten.
Gleden ved grammatikk presenterer tre temaområder:
Bidraget i den første delen gir en oversikt over dagens grammatikkdebatt innenfor norskfaget og tar opp en rekke problemstillinger rundt den grunnleggende grammatikkundervisningen i skolen.
Andre del består av bidrag som på ulike måter viser innfallsvinkler til grammatikk i fremmedspråkundervisningen, dels gjennom kontrastive perspektiver og forkunnskaper i andre språk, dels gjennom å løfte undervisningen opp på et overordnet nivå som synliggjør systemet i grammatikken.
I bidragene i tredje del tas opp perspektiver til lærere og lærerstudenter.
Perspektivene er viktige for å kartlegge oppfatninger og praksis med tanke på å bygge videre på lærernes grammatikkforståelse og grammatikkformidling og bruke disse som en ressurs i klasserommet.
– Samlet belyser bidragene i dette temanummeret ikke bare forbedringsmulighetene i dagens grammatikkopplæring. De løfter blikket og ser framover og staker ut veien for en ny epoke for grammatikken, forteller Gjesdal.
Og legger til:
– Bidragene bidrar også med argumenter for at kunnskap om grammatikk er fundamental for å utnytte potensialet i flerspråklighet og for å stimulere barns og voksnes naturlige glede og interesse for språk. Og de antyder at mennesker på alle nivåer, fra elever og studenter til lærere og lærerstudenter, ønsker mer kunnskap og ser nytten av kunnskapen i sin undervisning og læring.
– Det er det vår oppgave som lærere i høyere utdanning å tilrettelegge for, sier hun.
Rammevilkår må forbedres
Flere av studiene i denne utgaven av tidsskriftet peker likevel på ytre rammevilkår som må forbedres for å få til endring, slik som mer tid til grammatikkundervisning og grammatikkdidaktikk i lærerutdanningene og søkelys på grammatikk i flere fag på skolen enn bare språkfagene.
Dette er en oppgave utenfor vår umiddelbare innflytelse som lærere, og vi oppfordrer politikere, byråkrater, skolefolk og andre til å engasjere seg.
For oppfordringer fra gjesteredaktørene er klar: – Mer grammatikkglede til folket!
Tidsskriftet ELLA, temanummer; Gleden ved grammatikk
Gjesteredaktørene Anje Müller Gjesdal, Kristin Hagemann, og Kåre Solfjeld er alle tre ansatt ved Institutt for språk, litteratur og kultur under Fakultet for lærerutdanninger og språk ved Høgskolen i Østfold og medlemmer i forskergruppa Lingvib Lingvistikken i bruk.