Alexander, du er med i produksjonen av HBOs suksess-serien «Beforeigners» som fagkonsulent. Hva er din oppgave?
Ja, det stemmer! Jeg har flere oppgaver knytta til produksjonen, og de starter før casting (bestemming av hvem som skal spille rollene) og slutter med etter-produksjonen helt fram til endelig produkt avleveres. Oppgavene jeg bruker mest tid på er å lese og kommentere manus, og særlig, å oversette replikker til faglig forsvarlig norrønt språk. Språket skal både være historisk norrønt, slik det blei snakka i fortida, men samtidig være tilpass «science-fiction»-konteksten, der norrøne morsmålstalere snakker norrønt i nåtida. I tillegg til å dra på det norrøne språket vi kjenner godt fra skriftlige tekster, er man også nødt til å konstruere litt, særlig nye ord, på faglig bakgrunn.
I tillegg til dette manusarbeidet, er jeg også involvert i å lære opp skuespillerne i uttale. Prosessen har vært forskjellig mellom sesong 1 og 2, mye pga. covid-19, men innebærer at det spilles inn lydfiler av alle replikker som er på norrønt. Til dette har jeg hatt hjelp av skuespillere som jeg har lært opp i norrønt, men det er min jobb å kvalitetssikre lydfilene.
Hva er egentlig «norrønt» og hva har det med den moderne norsken å gjøre?
Norrønt er norsk, satt på spissen. Det vil si norrønt er den formen som språket vi i dag kaller norsk hadde fra ca. år 800 til ca. 1350. Så norrønt er slett ikke noe dødt språk – det er et tilbakelagt språkstadium. Det er nemlig slik at språk endrer seg kontinuerlig. Det er bare å tenke seg hvordan ens egne besteforeldre snakker, og så sammenligne det med de yngre generasjonene, så merker man at språket ikke er likt. Og det endrer seg raskere, og på mer diskré måter enn de fleste av oss talere er klar over.
Sakte, men sikkert, gjennom både diskré og drastiske endringer har det språket som blei snakka i Norge på 800-tallet blitt til det språket vi snakker i Norge i dag. De tradisjonelle bygdedialektene er aller mest like norrønt, for de har blitt mindre påvirka av språkkontakt, særlig med dansk. Det betyr ikke at bymålene er dårligere, de har rett og slett bare blitt utsatt for mer endring. Det er en vanlig konsekvens av språk- og dialektkontakt. Et annet språk som på akkurat samme måte er nedstamma fra norrønt, er islandsk. Og der ser vi kanskje et ekstremt tilfelle av hva som kan skje når man har lav grad av språkkontakt over lang tid – islandsk uttale har riktignok endra seg mye fra norrøn tid, men resten av grammatikken og ordforrådet er så likt at de fleste islendinger kan lese norrøne tekster.
Hva er din faglige bakgrunn som forsker og underviser?
Min faglige bakgrunn er at jeg har bachelor-, master- og doktorgrad i nordisk språk fra Universitetet i Oslo. På lavere utdanningsnivå har jeg mye allmenn, nordisk og historisk språkvitenskap (latin, norrønt og gotisk) og i masteroppgaven min skreiv jeg om et fonologisk (lydlig) fenomen i norrønt språk, kalt vokalharmoni. For å forske på dette lydlige fenomenet, brukte jeg runeinnskrifter. Så på den måten, er jeg både språkviter og norrønfilolog i bunnen. Doktorgraden handler derimot om noe tilsynelatende helt annet – variasjon og endring i Amerikanorsk. Men, det er en rød tråd: språklig endring. På doktorgradsnivået utforska jeg språklig variasjon og endring i perspektiv av flerspråklighet. Men, siden utvandrerne til Amerika i stor grad snakka og snakker tradisjonelle bygdedialekter, forblei den nordistiske bakgrunnen min i dialektologi og språkhistorie relevant. Og det er den enda i mitt forsknings- og undervisningsarbeid. Nå lar jeg meg i stadig større grad oppta av spørsmål om hvordan denne typen kunnskap kan komme allmennheten, og særlig lærere, til gode.
Hvordan tok HBO kontakt med deg?
Det er Rubicon TV som produserer denne serien for HBO. Anne Bjørnstad i Rubicon er den som skal ha æren for at Beforeigners har så stor grad av språklig realisme. Hun skreiv til André Dannevig som på dette tidspunktet var vitenskapelig assistent ved Multiling – senter for flerspråklighet. André tok kontakt med Julian Lysvik og meg. Dette leda til et møte med Anne Bjørnstad, der vi diskuterte hvordan vi kunne jobbe med å skape en lingvistisk forsvarlig innlæreraksent til norske til fremvandrere fra steinalderen. Dette gjorde at vi konstruerte en fonologi til et fiktivt språk, og så jobba vi ut fra den og generelle språkvitenskapelige prinsipper for å tenke oss hvordan disse menneskene hadde snakka norsk. I en bisetning på det første møtet, nevnte Anne at hun også trengte noen som kunne norrønt. Norrønt skulle jo vise seg å bli den overveldende majoriteten av min jobb etter hvert – det er ganske mye norrøn dialog i serien…
Hvordan kan jeg studere norrønt ved HiØ – og hva kan jeg bruke denne kunnskapen til utover samarbeid med medier?
Man kan studere norrønt på HiØ, og det er høy sannsynlighet for å møte meg som underviser! Det er utrolig gøy å få undervise norrønt til så kyndige studenter som det man møter på lærerutdanningene! På HiØ tilbyr vi et kurs som heter Norsk/nordisk språkstruktur før og nå. Hos oss tilbys det som et emne på viderekomment bachelor-nivå.
Og, norrøntkunnskaper kan man bruke til langt mer enn gøyalt samarbeid med TV-serier, spill og forfattere. Kunnskap om språklig struktur, det vi kaller grammatikk, har en klar rolle som en brobygger mellom flere kunnskapsområder. Kunnskapsområder som er viktige for en borger i det norske samfunnet, og dermed for norskfaget i skolen. På studiet vårt, bruker vi norrønt som en vei inn i å forstå grammatikk bedre. Med bedre grammatikkunnskaper, blir f.eks. en lærer bedre skikka til å lære elever til å både skrive og lese, og til å hjelpe elever å forstå hvorfor og hvordan språk og dialekter er forskjellige fra hverandre. Å forstå forskjeller i talemål er relevant enten du jobber med kontakt mellom flatbygdmål og gudbrandsdøl i Lillehammer, eller om du jobber med å forstå kontakt mellom norsk og mange andre språk i et flerkulturelt klasserom i Sarpsborg. Grammatikken er et universelt metaspråk – slik som matematikk.
Når vi underviser i norrønt på HiØ, så bruker vi den undervisninga til å hjelpe studentene med å bli sikre på grammatiske begreper og lære seg om nye fenomener. Samtidig lærer studentene om hvordan språk generelt endrer seg, ved å se hvordan norsk har blitt som det har blitt. Det er igjen viktig for å bygge kunnskapsbaserte holdninger til språk, som er i tråd med de siste femti årenes språkforskning. På toppen av dette, lærer man om norsk kulturhistorie; om hvordan og hvorfor samfunnet vårt har blitt som det har blitt. Om dette ikke høres nyttig ut snart, så oppfordrer jeg til å ta kurset vårt, og diskutere det med meg der!