-
-
Orban, Franck
(2024).
Valgvake - Europaparlamentet 9. juni.
Vis sammendrag
Det ligger an til et skjebnevalg, og sammensetningen av Europaparlamentet vil få betydning - også for Norge. En ytre høyre-vind blåser over Europa og meningsmålingene viser at de kan gjøre et godt valg, mens de grønne og liberale ser ut til å miste mange representanter. Det er flere store og krevende saker som preger årets valgkamp, de dreier seg blant annet om støtten til Ukraina og EUs rolle som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør, innvandring, høyrepopulisme, klima, teknologi, handel og stormaktsrivalisering, for å nevne noen. Programmet denne kvelden består av ulike fagpanel, live-overføring på storskjerm og selvsagt god stemning.
-
Orban, Franck
(2024).
Episode 157. EU-valg. Analyse med gjest: Franck Orban.
[Internett].
Tyskerne.
Vis sammendrag
Europa har stemt. Hvordan gikk det? Vi har fått med oss en fransk gjest, nemlig Franck Orban fra vår søsterpodkast Frankrike forklart.
Kai og Ingrid står for det tyske perspektivet. Franck forklarer hva som skjer i Frankrike, der president Macron plutselig annonserte nyvalg.
Tyskland og Frankrike er selve drivkraften i EU. Hva er forholdet i dag - og hvordan kan det bli?
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Episode 106: Hvorfor oppløste Macron nasjonalforsamlingen?
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden snakker vi om utfallet av EU-valget 9. juni i Frankrike og om president Macrons uventete beslutning om å oppløse nasjonalforsamlingen og kalle inn til nytt parlamentsvalg i juni-juli. Hvorfor gjorde han dette? Hva betyr et nytt valg for de ulike aktørene? Og hva er det sannsynlige utfallet av nyvalget?
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Episode 104: Hvor viktig er filmfestivalen i Cannes? Med Adrian Mitchell.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden ser vi nærmere på filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes i Sør-Frankrike siden 1946. I år avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen på rød løper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer å være representert der? Vår gjest er Oslos filmkommisjonær Adrian Mitchell.
-
-
Gjesdal, Anje Müller
(2024).
Giving voice to the Afropean experience: Léonora Miano’s Écrits pour la parole and Ce qu’il faut dire.
-
Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll; Axelsson, Marcus & Skogmo, Siri Fürst
(2024).
"The World in Norwegian- Glimpses from a digital exploration of bibliomigration patterns".
-
Tengesdal, Eirik; Larsson, Ida & Lundquist, Björn
(2024).
Prosodisk variasjon i partikkelkonstruksjoner i tre norske dialektområder.
Vis sammendrag
I dette foredraget presenterer vi en undersøkelse av prosodien i partikkelkonstruksjoner i tre dialektområder (Finnmark, Trøndelag og Buskerud) basert på ca. 900 belegg med opp, ned, ut og inn i Nordisk dialektkorpus (Johannessen et al. 2009). I alle områdene er det variasjon mellom minst fire ulike aksentrealiseringer. Realisering som ett maksimalt prosodisk ord med hovedtrykk på verbet (²ˈgåˌut), sammensetningsaksent, er den mest frekvente realiseringen av partikkelverb i materialet; men denne typen er også den metrisk og syntaktisk mest begrensede. De andre typene er partikkelaksent (hovedtrykk på partikkelen; ⁰gå ¹ˈut), dobbel aksent (¹ˈgå ¹ˈut), og ingen aksent (hverken verb eller partikkel projiserer egne maksimale prosodiske ord; ⁰gå ⁰ut). Sammensetningsaksent er spesielt når partikkelkonstruksjonen utgjør en syntaktisk frase, men ett prosodisk ord (postleksikalsk; Kristoffersen 2000: 289). Også prosodisk variasjon i kontekster hvor verb og partikkel brytes opp av argumenter, reiser spørsmål om forholdet mellom syntaktisk og prosodisk struktur: Kan begrensningene på hva som utgjør et prosodisk ord (Riad 2014) forklares med syntaks, eller lineær rekkefølge, leksikalsk trykkspesifikasjon, og informasjonsstruktur? Hva styrer plasseringen av prominensen innen det prosodiske ordet (venstrehodet: sammensetningsaksent; høyrehodet: partikkelaksent)? Målet er å gi et oversyn over distribusjonen av de ulike prosodiske realiseringene i disse dialektene, og å belyse underliggende faktorer som styrer variasjonen.
Overordnet er sammensetningsaksent vanligst (50,7 %), men distribusjonen av de fire ulike typene er ulik på tvers av fylkene. Trøndelag har den høyeste andelen sammensetningsaksent (76,3 %), etterfulgt av Buskerud (52,4 %). Finnmark viser en mer balansert distribusjon. Felles er at det er lavere sannsynlighet for at verbet og partikkelen danner én prosodisk enhet når elementer intervenerer mellom dem; sammensetningsaksent er mest sensitiv for dette. Ikke-direksjonelle og ofte ikke-gjennomsiktige verb–partikkel-enheter realiseres oftere som én prosodisk enhet.
Det er kategoriske forskjeller i distribusjonen av partikkel- og sammensetningsaksent. Sammensetningsaksent er kun lisensiert hvis ingen aksentuerte elementer intervenerer mellom verb og partikkel og hvis verb og partikkel instansierer et syntaktisk verb–partikkel-forhold. Partikkelaksent er mer tilgjengelig, og følger et generelt deaksentueringsmønster kjent for ord som verb, og verb–komplement-kombinasjoner (⁰kjøre ¹ˈbil). Overordnet kan det variable mønsteret i de tre områdene delvis forklares med de kategoriske restriksjonene på sammensetningsaksent. Vi foreslår at de ikke-kategoriske faktorene delvis kan forklares med produksjonsplanlegging (f.eks. Wagner 2011), og muligens generelle prosodiske vilkår kjent fra germanske språk. Dette inkluderer deaksentuering av visse ord (verb deaksentueres oftere enn argumenter; Myrberg & Riad 2015: 134) og tendensen til prosodisk frasehode nær høyre frasekant (f.eks. Selkirk 1984).
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Teaching Democracy and Citizenship through picturebooks.
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Using picturebooks in the English classroom.
-
Axelsson, Marcus & Lindgren, Charlotte
(2024).
Fostering Critical Literary Discussions: Analyzing the
Representation of Native Americans in Children's Book Covers in Sweden and Norway.
Vis sammendrag
In the summer of 2023, we had the opportunity to take part in a conference on Chumash territory in California. This drew our attention to the situation of indigenous peoples, especially Native Americans, in children's literature published in our home countries, Sweden and Norway. In Sweden, a doctoral thesis (Pålsson, 2013) dealt with the subject of Swedish children's books about so-called Indians. This thesis studies the period from 1860 to 2008. Although it shows that the genre is in decline, or even that the reading of this kind of book has nearly ceased, these books have had a considerable influence on the way we see the Native Americans in Sweden and Norway. In this paper, we analyze the covers of a selection of so-called Indians books in Sweden and Norway over a period of some sixty years, up to the present day. The aim is to show the value of such an analysis for critical discussion in the classroom (Felski, 2008). As recommended in Sweden by the Swedish school curriculum Lgr22 (see also the Norwegian correspondent, LK20), “Xenophobia and intolerance must be confronted with knowledge, open discussion and active measures” and critical discussions with pupils could be such a measure. As previously shown, children's book covers studies (for ex. Axelsson & Lindgren, 2023) can be used for (eco)critical discussions in the classroom (Axelsson & Lindgren, forthcoming). In this paper,
we carry out book cover analyses within the framework of race theory (see for ex. Capper, 2015) using Socio-semiotic Multimodal Analysis method (Björkvall 2009, Kress & van Leuwen 2006, Painter & Martin 2013). This analysis is followed by a discussion of how the book covers may make the children critical readers who can avoid, and prevent, racist representations of ethnic groups
-
Blikstad-Balas, Marte; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Brataas, Gøril & Luoto, Jennifer Maria
(2024).
The benefits of videos for developing teachers’ teaching repertoires,
Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection.
Routledge.
ISSN 9781003427414.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Hvor viktig er filmfestivalen i Cannes? Med Adrian Mitchell.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden ser vi nærmere på filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes i Sør-Frankrike siden 1946. I år avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen på rød løper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer å være representert der? Vår gjest er Oslos filmkommisjonær Adrian Mitchell.
-
-
-
-
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Hvordan jobber en tolk? Med Marianne Brodtkorb.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden snakker vi om et yrke man vanligvis ikke hører mye om eller ser mye til, nemlig jobben som tolk. Hva er det, og hva skal til for å bli en god tolk? Hvilken utdanning bør man ta for å tolke fra fransk til norsk og omvendt? Og hvordan ser arbeidshverdagen til en tolk ut? Vår gjest er Marianne Brodtkorb, statsautorisert tolk.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Hvordan jobber Leger uten grenser? Med Trygve Thorson.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
Nødhjelpsorganisasjonen Médecins sans frontières startet i Frankrike på 1970-tallet og har eksistert i Norge siden 1996. Hvordan har den utviklet seg, og hva slags nødsarbeid driver den i dag? Vår gjest er Trygve Thorson, humanitærrådgiver ved Leger uten grenser.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2024).
Hva skjer i Frankrike i 2024? Med Tove Gravdal.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I årets første episode tar vi et tilbakeblikk på fjoråret og drøfter hvilke utfordringer Frankrikes nye statsminister Gabriel Attal vil kunne møte i 2024, ikke minst med tanke på valget til Europaparlamentet i juni. Vår gjest er frilansjournalist og forfatter Tove Gravdal.
-
Orban, Franck
(2024).
Heller Frankrike mer mot norsk parlementarisme?
-
Orban, Franck
(2024).
Foreign Cyber Interference in French Presidential Elections.
-
Orban, Franck
(2024).
Spiller Macron russisk rulett med europeernes sikkerhet?
Den norske Atlanterhavskomité - internett-tekster.
ISSN 1502-5373.
Vis sammendrag
I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.
-
Orban, Franck
(2024).
Hva vil Macron igjen med franske atomvåpen?
Den norske Atlanterhavskomité - internett-tekster.
ISSN 1502-5373.
Vis sammendrag
For fire år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg tok opp talen som president Macron holdt 7. februar samme år ved den franske krigsskolen i Paris. Der varslet han bl.a. om at Frankrike, som militær atommakt, var villig til å påta seg en større rolle i Europas sikkerhet i tiden fremover. Fire år senere kommer Frankrikes president med en lignende beskjed i flere av sine uttalelser. Hva har endret seg fra 2020 til 2024? Ingenting og alt.
-
Bjørke, Camilla & Myklevold, Gro-Anita
(2024).
Internasjonalt temanummer om operasjonaliseringer av flerspråklighet.
-
-
Axelsson, Marcus & Grønn, Berit
(2024).
Skandinavisk konsekrasjon av barnelitteratur - en kvantitativ studie.
-
Häbler, Camilla & Elisenberg, Marion
(2024).
«KOM DEG OVER» – klasseerfaringer i Maria Navarro Skarangers roman Emily forever (2021).
-
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Teaching Democracy and Citizenship through Picturebooks.
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Teaching Democracy and Citizenship through Picturebooks .
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Cultivating teacher and learner language awareness using picturebooks.
-
Gjesdal, Anje Müller
(2024).
'La chair' på norsk. Om Merleau-Ponty, Cassin og det "uoversettelige".
-
Gjesdal, Anje Müller
(2024).
Changing Nature – om nyord som inngang til samfunnsdebatt om natur og miljø.
-
Igl, Natalia
(2024).
„Feuchte meine Zunge, flicke meinen Blick“. Literatur als Raum der Sprache und Erkenntnis bei Dinçer Güçyeter und Asal Dardan.
-
Alling, Annika Mörte
(2024).
Révélations romanesques chez Stendhal et Flaubert
– retour sur le modèle de René Girard
.
Vis sammendrag
L'année dernière, René Girard a reçu une attention renouvelée en raison du centenaire de sa naissance. Je voudrais revenir aux "révélations" de Girard sur Le Rouge et le Noir de Stendhal et Madame Bovary de Flaubert, qui ont été au cœur de ses premières analyses du "désir triangulaire" dans les deux types principaux, la "médiation interne" et la "médiation externe".
Il a été critiqué pour ses grands mots, pour ses "vérités" et ses "révélations", concepts comme on le sait employés sans modestie et restrictions. En même temps sans ces grandes réclamations il ne fascinerait pas tant encore aujourd'hui. Dans une époque dominée par le structuralisme et la défense d'aller au-delà du texte, il se posait des questions sur ce que les grands romans nous révèlent non seulement sur eux-mêmes mais sur la réalité, sur l'existence humaine. On peut penser que qu'il n'y a pas de questions plus importantes. Mais qu'en dire aujourd'hui, comment concevoir le "mensonge romantique" et la "révélation romanesque" dans les romans de Stendhal et de Flaubert, que dire de la "vérité" qu'ils nous révèlent? Ou faudrait-il renoncer à y répondre?
René Girard, Mensonge romantique et vérité romanesque, Grasset, 1961.
-
Engeness, Irina
(2024).
Bedre tilbakemeldinger med KI.
-
Budal, Ingvil Brugger & Stjernholm, Karine
(2024).
Lingvistiske landskap i Fredrikstad og Bergen. Ei assosiativ og didaktisk tilnærming. .
-
-
-
Engeness, Irina
(2024).
Introduction to P. Galperin’s Theory: Implications for Research and Practice.
-
Tungland, Lars Magne; Skogmo, Siri Fürst; Axelsson, Marcus & Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll
(2024).
Oversatt litteratur på kartet- en digital presentasjon av den norske oversettelseshistorien.
-
Skalle, Camilla Erichsen; Eide, Liv & Gjesdal, Anje Müller
(2024).
Multilingualism and plurilingualism in beginner textbooks in foreign language subjects.
-
Grønn, Berit & Belmonte Martín, Irene
(2024).
Aprendizaje intercultural- Intercultural learning.
-
Lindhé, Anna
(2024).
The Realist Question: How literature can meet the challenges of the Anthropocene.
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2024).
Videreutdanning i engelsk - lærere tar grep og endrer undervisningspraksis.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
1,
s. 49–53.
-
Bjørnstad, Gunhild Brænne; Thomas, Andrew John; Næsje, Ragnhild Louise; Juma, Said; Ismail, Maryam Jaffar & Gora, Mwanamrisho Haji
(2024).
Intercultural encounters as educational adventures.
Vis sammendrag
Roundtable discussion:
Introduction to the overall topic and brief description of the NoZa-project
by Gunhild Brænne Bjørnstad (HiOF)
Grafting roots: Spivak’s educational use of story
by Andrew John Thomas (HiOF)
Exploring Zanzibari exchange students’ impressions and learning experiences in Norway
by Said Khamis Juma and Mwanamrisho Gora Haji (SUZA)
The desire for inter-literacy as a driving force when working with storytelling in multicultural classrooms
by Ragnhild Louise Næsje and Gunhild Brænne Bjørnstad (HiOF)
Paradigm Shift, Intercultural Competence, and Pre-service Teacher Education
by Maryam Jaffar Ismail (SUZA)
Roundtable discussion
-
Häbler, Camilla & Spernes, Kari Iren
(2024).
Perspective-Taking through Fiction - Possibilities for future teachers to gain insight into diversity.
-
Alling, Annika Mörte
(2024).
“The role of emotions in literature classes, or why are there no tears in the university corridors?”.
-
Alling, Annika Mörte
(2024).
Shared Reading in a teaching kontext.
-
Engeness, Irina
(2024).
Cultural-historical Perspective on Learning and Teaching in Online Environments and with AI .
-
Celdran, Hélène
(2024).
Présentation de la revue ELLA.
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2024).
Interaksjonell organisering av latter i videotolka sykehussamtaler.
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2024).
Å synliggjøre arbeid. Problemstillinger knyttet til bruken av kunstig intelligens i forskning og undervisning. .
-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2024).
Artikkelpresentasjon: ”Et tverrspråkleg perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag”.
-
Søfteland, Åshild
(2024).
Grammatikkdidaktikk anno 2024.
-
Häbler, Camilla
(2024).
Ambisjoner versus gjennomføringsevne – min vei til førstelektorkompetanse.
-
Alling, Annika Mörte
(2023).
Recherche et enseignement en littérature.
-
Alling, Annika Mörte
(2023).
"Nobelpriset och världslitteraturen" med
Annika Mörte Alling och Paul Tenngart.
-
Pietzuch, Anja
(2023).
Formative Beurteilung mündlicher Sprachfertigkeiten im Deutschunterricht – von der Korrektur zum Dialog .
-
Pietzuch, Anja
(2023).
Ist das eigentlich (wichtig für) Deutsch? - Sprachliche Vielfalt im deutschsprachigen Raum und ihre Umsetzung im Deutschunterricht
.
-
Pietzuch, Anja
(2023).
Systematische Weiterentwicklung mündlicher Fertigkeiten im Deutschunterricht - mit Dynamischem Testen.
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Bente Ailin Svendsen: "Flerspråklighet til begeistring og besvær" .
NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift.
ISSN 0800-3076.
41(1),
s. 174–179.
-
Opset, Barbro Bredesen
(2023).
Fire, snow, and rocky grounds. Literary representations of life
in the Forest of the Finns
.
-
-
Bjørke, Camilla
(2023).
I hvilken grad kan lærebøker i tysk bidra til en flerspråklighetsdidaktikk?
-
Hjelde, Arnstein
(2023).
Fonetiske endringar i ein minnesotanorsk dialekt mellom 1980-talet og 2010-talet – ei impresjonistisk tilnærming .
-
Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Luoto, Jennifer Maria
(2023).
High-Level Classroom Discourse in Language Arts Lessons across Nordic Contexts.
-
Hagemann, Kristin; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild
(2023).
Utvikling av lærarstudentars kunnskap om og haldningar til språkleg variasjon.
-
Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild
(2023).
Syntaktisk og morfologisk utvikling i munnleg tale blant vaksne innlærarar med lite skulegang.
-
Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin
(2023).
En flerspråklig tilnærming til grammatikk for lærerstudenter i norsk.
-
Søfteland, Åshild & Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Utvikling av lærarstudentars grunntankar om språk .
-
-
Wild, Malgorzata & Gitau Anderssen, Musa
(2023).
Fra taus kunnskap til eksplisitt begrepsinnlæring.
-
Wild, Malgorzata
(2023).
Praktisk opplæring gir deg ikke nødvendigvis et fagspråk.
Bedre Skole.
ISSN 0802-183X.
s. 76–80.
-
Næsje, Ragnhild Louise
(2023).
Fra fargerike tekster til grå bokstaver – de yngste elevene som tekstprodusenter.
-
-
Kinn, Kari & Larsson, Ida Gunilla
(2023).
Investigating a low-frequency phenomenon in nearly extinct HLs: embedded verb placement in Argentine Heritage Norwegian/Swedish.
-
Larsson, Ida Gunilla & Kinn, Kari
(2023).
Språkförändring och nordiskt arvspråk.
-
Bjerke, Christian Bjørn
(2023).
Ordriket - presentasjon av verket.
-
Bjerke, Christian Bjørn
(2023).
Ordriket - Hva er nytt i læreverket?
-
Bjerke, Christian Bjørn
(2023).
Ordriket - presentasjon av læreverket for Brandbu skole.
-
Igl, Natalia
(2023).
Re-Lived Experiences, Multilayered Lives: Violence, Trauma, and Agency in Postmigrant German Literature.
Vis sammendrag
As a formative part of contemporary German literature, so-called postmigrant literature deals with topics of social conflict, racialized violence, and individual/collective trauma against the backdrop of (generationally passed on) experiences of migration, marginalization and othering.
Novels such as Fatma Aydemir’s "Ellbogen" (“Elbow”, 2017) and Olivia Wenzel’s "1000 Serpentinen Angst" (2020; translated as “1,000 Coils of Fear”, 2022) deal with scenarios of exclusion and identity, of ubiquitous social aggressions and racist violence against their protagonists, and not least of (post-)traumatic stress and the radically embodied effects of permanent alertness. However, novels like those by Wenzel and Aydemir do not only put into words the (re-)lived experiences and effects of marginalization and victimization. Rather, they utilize narrative strategies such as multiperspectivity or second person narration to negotiate and manifest possibilities of agency and have the potential to engage their readers in a process of developing their ‘sensuous knowledge’ (Salami 2020) about the shared experiences of multilayered lives and the crucial importance of epistemic justice (Medina 2013).
In my presentation, I argue for the importance of studying postmigrant German literature both in the literature classroom as well as in the context of intercultural learning and shed light on postmigrant German literature’s potential (1) to portray contemporary discourses of individual and collective trauma, and at the same time offer means of empowerment and remedy, (2) to utilize narrative strategies of polyphony and dialogic discourse and engage readers’ senses and emotions, and (3) to relate reality / lived experiences and fiction to negotiate epistemic (in)justice.
References:
Medina, José (2013): The Epistemology of Resistance: Gender and Racial Oppression, Epistemic Injustice, and the Social Imagination. Oxford: OUP.
Salami, Minna (2020): Sensuous Knowledge. A Black Feminist Approach for Everyone. London: Zed Books.
-
Duckworth, Melanie Ruth
(2023).
Plants, Place, and Literature.
-
Duckworth, Melanie Ruth
(2023).
Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature.
-
Duckworth, Melanie Ruth
(2023).
Re-Storying Plants: Plants as Metaphor and Friend in Trace Balla's Landing with Wings.
-
Langemeyer, Peter
(2023).
Max Herrmann-Neiße: Kritiken und Essays (1909-1939). Bd. 2: 1921-1924. Hrsg. v. Simone Zupfer unter Mitarbeit von Beate Giblak, Madlen Kazmierczak u. Fabian Wilhelmi. Bielefeld: Aisthesis 2022 (Kritische Edition. Hrsg. von Sibylle Schönborn). – Bd. 3: 1925-1939. Hrsg. v. Fabian Wilhelmi unter Mitarbeit von Hendrik Cramer, Beate Giblak, Verena Rheinberg u. Simone Zupfer. Bielefeld: Aisthesis 2022 (Kritische Edition. Hrsg. von Sibylle Schönborn).
Germanistik.
ISSN 0016-8912.
64(1/2).
-
Øverland, Erik Ferdinand; Grønn, Berit; Turmo, Are; Ellingsen, Arvid & Skoklefald, Guri Brochmann
(2023).
Podiumssamtale: Karrieremuligheter i offentlig sektor, innen skole og utdanning og i næringslivet når man satser på tysk. .
-
Kvifte, Martin Andreas
(2023).
Elevperspektiver på flerspråklighet og tidligere lærte språk i tyskfaget.
-
Kvifte, Martin Andreas
(2023).
Tyskelevers verb- og negasjonsplassering sett i lys av ulike teorier om tredjespråkslæring.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Sesongslutt: en samtale med Christian Borch.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I årets siste episode har vi fått besøk av Christian Borch, en av Norges mest erfarne journalister, som har fulgt med på det internasjonale nyhetsbildet i en mannsalder – ikke minst det franske.
-
Orban, Franck
(2023).
Frankrike frykter kollaterale skader fra krigen i Gaza.
Minerva (nettutgaven).
Vis sammendrag
Krigen mellom Israel og Hamas som startet 7. oktober påvirker alle europeiske land i varierende grad. Nasjonale myndigheter frykter at krigen importeres på hjemmebane i form av uro, polarisering og vold. Frankrike er særlig utsatt. Landet har Europas største jødiske og muslimske minoriteter. Sjansen er stor for at konflikter i Nord-Afrika eller Midtøsten før eller senere finner veien frem til franske gater.
-
Berggren, Stein Arnold; Næsje, Ragnhild Louise & Lockhart-Pedersen, Virginia (Gini)
(2023).
Bokstavøya.
I Næsje, Ragnhild Louise; Berggren, Stein Arnold; Motzfeldt, Gitte Cecilie; Häggström, margaretha & Karlsen, Kristine Høeg (Red.),
Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215060965.
s. 159–174.
-
Næsje, Ragnhild Louise & Berggren, Stein Arnold
(2023).
Storyline med de yngste elevene. .
I Næsje, Ragnhild Louise; Berggren, Stein Arnold; Motzfeldt, Gitte Cecilie; Häggström, margaretha & Karlsen, Kristine Høeg (Red.),
Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215060965.
s. 13–19.
-
Celdran, Hélène
(2023).
Frankofoni i lærebøker i fransk før og etter Fagfornyelsen .
-
Fryer, Daniel Lees
(2023).
La beauté est dans la rue: multi- and intersemiotic expressions of positive attitude in protests and riots.
Vis sammendrag
Anger, rage, and frustration are often central to the grievances that drive protests and riots (e.g. Waddington, Jones, and Critcher 1989, D'Arcy 2013). Feelings and expressions of joy, happiness, and playfulness, while sometimes present, may be less salient and/or more transient (see, for example, Reicher and Stott 2011 on the carnivalesque crowd). When they do appear, these positive emotions or activities are often used by detractors as a way of depoliticizing and/or delegitimizing protests, riots, and even social movements, but their potential role in encouraging or inspiring action and hope is often overlooked (ibid., Popovic and Miller 2015). In this paper, I consider verbal, nonverbal, and intersemiotic expressions of positive emotions in selected protests and riots, including the Stonewall riots/uprising of 1969, the London riots of 2011, and the Cairo protests and riots of 2011. Drawing primarily on systemic functional linguistics (SFL) and systemic functional semiotics (SFS), I use appraisal and related frameworks (Martin and White 2005, Economou 2009, Stenglin 2009, Knight 2010, McMurtrie 2017, inter alia) as a way of identifying instances of positive affect, judgment, and appreciation and exploring their potential for creating and maintaining bonds among protesters and rioters. The examples I focus on include dance and song; clapping, chanting, and whistling; and various forms of property damage. Interviews with and accounts by participants are also part of the analysis (e.g. Carter 2004, Reicher and Stott 2011, Soueif 2011).
References
Carter, David. 2004. Stonewall: the riots that sparked the gay revolution. New York: St. Martin’s Griffin.
D’Arcy, Stephen. 2013. Languages of the unheard: why militant protest is good for democracy. London: Zed Books.
Economou, Dorothy. 2009. "Photos in the news: appraisal analysis of visual semiosis and verbal-visual intersemiosis." PhD thesis, University of Sydney.
Knight, Naomi K. 2010. "Laughing our bonds off: conversational humour in relation to affiliation." PhD thesis, University of Sydney.
Martin, J. R., and P. R. R. White. 2005. The language of evaluation: appraisal in English. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
McMurtrie, Robert James. 2017. The semiotics of movement in space: a user’s perspective. New York: Routledge.
Popovic, Srdja, and Matthew Miller. 2015. Blueprint for revolution: how to use rice pudding, lego men, and other nonviolent techniques to galvanize communities, overthrow dictators, or simply change the world. New York: Spiegel & Grau.
Reicher, Steve, and Cliff Stott. 2011. Mad mobs and Englishmen? Myths and realities of the 2011 riots. London: Constable & Robinson.
Soueif, Ahdaf. 2011. "An eyewitness account of the Egypt protests." Guardian, January 28, 2011. https://www.theguardian.com/world/2011/jan/28/eyewitness-account-egypt-protests.
Stenglin, Maree Kristen. 2009. "Space odyssey: towards a social semiotic model of three-dimensional space." Visual Communication 8 (1):35-64.
Waddington, David P., Karen Jones, and Chas Critcher. 1989. Flashpoints: studies in public disorder. London: Routledge.
-
Axelsson, Marcus
(2023).
Aktuella strömningar inom nordisk översättningsvetenskap.
-
-
Barstad, Guri Ellen
(2023).
Henriette d'Angeville conquiert le Mont Blanc. Un passage à significations multiples.
-
Vestli, Elin Nesje
(2023).
Innledning til visning av filmen "Naken blant ulver".
-
Urdal, Gro Hege Saltnes & Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Unpacking the complexity of video-remote interpreting.
-
Kinn, Kari & Hjelde, Arnstein
(2023).
Norsk på chacraen: rapport fra en skandinavisk språk-lomme i Argentina.
Språkprat: et populærvitenskapelig tidsskrift.
-
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Materialiteter og remediering: Medieideologier om videotolking i rapporter og styringsdokumenter.
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Fjerntolking - om å skape mening sammmen.
-
Hansen, Jessica Pedersen Belisle; Næsje, Ragnhild Louise & Häbler, Camilla
(2023).
"Jeg må tenke litt". Om mellomrom mellom turer i litteraturdidaktiske samtaler.
-
Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir
(2023).
En samtale med Frankrikes nye ambassadør til Norge. Med Florence Robine.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I sesongens siste episode blir vi bedre kjent med Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine. Hvordan ble hun diplomat og hvordan ser hun på forholdet mellom Norge og Frankrike? Denne episoden er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer!
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Hvilken betydning har Ukraina-krigen for Frankrike? Med Øyvind Østerud.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden drøfter vi Ukraina-krigens betydning for Frankrike, snart to år etter at den brøt ut. Hvor langt er franskmennene villige til å gå i sin støtte til ukrainerne, og hva betyr krigen for Frankrikes plass globalt, i Europa og i EU? Vår gjest er professor emeritus i statsvitenskap og internasjonale konfliktstudier ved UiO Øyvind Østerud.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Hva kjennetegner fransk vs. norsk humor? Med Cécile Moroni.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
Ukens tema er humor! Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom fransk og norsk humor? Hva ler franskmenn av sammenlignet med nordmenn? Hvilke trekk ved franskmenn og nordmenn er det lettest å gjøre narr av? For å svare på disse spørsmålene har vi fått med oss stand-up komiker Cécile Moroni.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Kunsten å lykkes med fransk matlaging. Med Alice Gundersen.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I denne episoden snakker vi om fransk matlaging. Hva kjennetegner det franske kjøkken? Hva er de beste franske rettene og dessertene? Hva skal til for å lykkes med matlaging à la française? Og ikke minst: Hva skjer bakstage på kjøkkenet til den franske ambassadøren til Norge? Vår gjest er Alice Gundersen, kjøkkensjef på den franske ambassaden i Oslo.
-
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Hvilken betydning har det franske senatet?
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
Har du fått med deg at det nylig har vært senatsvalg i Frankrike? Hvis ikke, bør du lytte til ukas episode: Her går vi gjennom valgets resultater, forklarer valgordningen og snakker om hvilken rolle senatet spiller i fransk politikk.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Hvorfor er det stadig opptøyer i franske forsteder? Med Elin Sørsdahl.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
I ukens episode snakker vi om opptøyene som fant sted i franske forsteder før sommeren, etter at en 17-åring ble drept av politiet under en trafikkontroll. Hvorfor skjer slike ting stadig vekk i franske forsteder? Og hvordan er det å være en norsk utenriksjournalist som skal dekke disse hendelsene? Vår gjest er TV2-journalist Elin Sørsdahl.
-
Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin
(2023).
Mali, Burkina Faso og Niger: Presses Frankrike ut av Vest-Afrika? Med Viljar Haavik.
[Internett].
Frankrike forklart.
Vis sammendrag
Tema denne uka er situasjonen i Vest-Afrika, der Frankrike lenge har vært sterkt involvert. Forholdet til de tidligere franske koloniene Mali, Niger og Burkina Faso er både komplisert og anstrengt, og motstanden mot det franske nærværet øker. Hvorfor? Hva er fellesnevneren for disse tre landene, og hva vil skje i regionen fremover? Vår gjest er Viljar Haavik, stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
-
Orban, Franck
(2023).
Frankrike mister taket på Vest-Afrika.
Forskning.no.
ISSN 1891-635X.
Vis sammendrag
25. september 2023 varslet president Macron at det militære samarbeidet mellom Frankrike og Niger avsluttes og at franske styrker trekker seg ut av landet innen rimelig tid. Situasjonen i Niger, sammen med lignende forløp i Gabon, Mali og Burkina Faso, reiser spørsmålet om fremtiden til det franske nærværet i Vest-Afrika.
-
Orban, Franck
(2023).
Vil Trump kunne dra med seg Frankrikes støtte til Ukraina?
Forskning.no.
ISSN 1891-635X.
Vis sammendrag
Timingen for Frankrikes engasjement i Ukraina-krigen har så langt vært noe underlig. Like før krigen brøt ut i februar 2022 ble den franske presidenten, Emmanuel Macron, kritisert for å føre lange og meningsløse samtaler med en Putin som tydeligvis lekte med ham for å vinne mer tid. Det ble krig til slutt.
-
Andersen, Gisle; Gjesdal, Anje Müller; Hofland, Knut & Kristiansen, Marita
(2023).
Norges offentlige utredninger (NOU) 1998-2017.
Vis sammendrag
This data set contains the Official Norwegian Reports (Norges offentlige utredninger, NOU) that were published in the time period 1998-2017. The files have been retrieved in the context of the research project "Changing Nature. A lexical and argumentative analysis of public debates on nature (1998-2017)", funded by the Research Council of Norway. The identification of the NOUs was made possible by a register of NOUs made by the research project "Expertization of public inquiry commissions? Democracy and good governance in a Europeanized administrative order", funded by the Research Council of Norway. (2023-02-23)
-
Häbler, Camilla
(2023).
Litterær dugnad – om bruk av digitale leselogger i litteraturundervisning.
-
Häbler, Camilla; Næsje, Ragnhild Louise; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Elisenberg, Marion
(2023).
Aksjon bærekraft - praksisnær forskning med fokus på bærekraftig utvikling.
-
Eide, Kristin Melum & Hjelde, Arnstein
(2023).
On the baseline notion in language acquisition and maintenance: A case study on American Speakers of Heritage Norwegian.
-
Eide, Kristin Melum & Hjelde, Arnstein
(2023).
Intra-speaker variation in North-American Heritage Norwegian (NorNAHL): Input and baseline(s).
-
-
Motzfeldt, Gitte Cecilie; Næsje, Ragnhild Louise; Karlsen, Kristine Høeg; Häggström, Margaretha & Berggren, Stein Arnold
(2023).
Forskning på undervisning og pedagogisk praksis. Storyline som tverrfaglig undervisning i lærerutdanningen.
-
Häbler, Camilla; Næsje, Ragnhild Louise & Hansen, Jessica Pedersen Belisle
(2023).
Action for sustainable development.
-
Häbler, Camilla
(2023).
(Ut)Forskende tilnærming i/på undervisning og pedagogisk praksis – to skjønnlitterære eksempler.
-
Malmberg, Anja; Søfteland, Åshild & Tiedemann, Therese Lindstrøm
(2023).
Viktiga grammatiska begrepp & GISS-projektet. Presentation av en pilotstudie och ett nytt projekt.
-
Myklevold, Gro-Anita & Bjørke, Camilla
(2023).
Two conflicting paradigms: multilingual practices and monolingual assessment.
-
Häbler, Camilla
(2023).
Fortellinger som former? Bildebøker og mangfoldskompetanse.
-
Axelsson, Marcus; Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll & Skogmo, Siri Fürst
(2023).
“The world in Norwegian”: a digital exploration of
bibliomigration patterns and reviews of translated
fiction.
Vis sammendrag
Our project, financed by the National Library, combines digital humanities, translation history and library development. In close collaboration with the DH lab at the National Library, we are going to develop two open source and open access digital resources:
A digital, interactive map showing bibliomigration patterns, that is, how translated fiction from all over the world makes its way into the Norwegian literary system (back to approximately year 1800)
A dynamic corpus of selected Norwegian reviews of translated fiction We are now in the very first phase of the project, testing and exploring the demo corpus app from the National library, which is the base for the interactive map.
Some of the questions we ask are: How can we make
our project methodologically transferable to other DH or digitalization projects? How can we collaborate with other libraries? How can we reach both an academic audience and people outside of academia? This project is connected to the development of a digital lab at the NTNU University library/The faculty of Humanities at NTNU. However,
there are still some organizational challenges we would like to address.
What activities should the lab engage in? What is the lab’s target group? Who will be the main contributors to the lab financially and administratively?
In our presentation, we will raise such questions, and we hope for an interesting discussion with the network, and all kinds of feedback.
-
-
Bjørke, Camilla
(2023).
Språklæring og språkdidaktikk.
Vis sammendrag
Høgskolen i Østfold har språk i opplæringa som satsningsområde. Som del av satsninga tilbyr vi nye og gamle studenter som tar ett eller flere språkemner ved HiØ et inspirasjonsseminar før undervisninga starter i august. Inspirasjonsseminaret gir en unik mulighet til å få innblikk i språkvitenskapens univers.
Seminaret passer for alle studenter som skal ta et emne i språk, enten det er norsk, engelsk, fransk, spansk eller tysk. Deltakelse på seminaret forutsetter opptak til et studieprogram med språkemner ved HiØ.
Målet med seminaret er å lette overgangen til høyere utdanning i språk gjennom å vekke språkgleden og nysgjerrigheten. På kurset vil du blant annet
bli bevisst din egen språkkompetanse
oppdage likheter og forskjeller mellom språk
få innsyn i hvorfor flerspråklighet er en fordel for språklæring
Seminaret holdes av erfarne forskere og språkdidaktikere med høy språkvitenskapelig kompetanse. Det vil bli lagt stor vekt på praktiske oppgaver som speiler de utvalgte temaene.
-
-
Solfjeld, Kåre
(2023).
Strukturkontraste und Strukturkonventionen. Kontexte für Übersetzungen.
-
Celdran, Hélène
(2023).
Algerie-krigen i litteraturen .
-
Grønn, Berit; Blå, Berit Hope; Brkan-Masud, Altijana & Gjesdal, Anje Müller
(2023).
Flerspråklighet i et nettbasert tilbud i fremmedspråk for grunnskolelærerutdanningen .
-
Grønn, Berit & Olsbu, Inger
(2023).
Elever og studenters erfaringer med litteratur i spanskfaget .
-
Skalle, Camilla Erichsen; Gjesdal, Anje Müller & Eide, Liv
(2023).
Flerspråklighet og språklig variasjon i læreverk for fremmedspråk.
-
Orban, Franck
(2023).
Et Vest-Afrika uten Frankrike?
Transit magasin.
Vis sammendrag
Igjen lyder ropene «Frankrike reis hjem» – samtidig som russiske flagg vaier. Denne gangen skjer det i Gabon, etter at militæret grep inn for å sette punktum for 56 år med Bongo-regimet og presidentens forsøk på å jukse med utfallet av presidentvalget. Kuppet Gabon i august 2023 kommer etter lignende kupp i Niger i juli 2023, i Mali i 2020 og 2021 og i Burkina Faso 2022. Disse kuppene har i felles at de mer eller mindre rettes mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika. Spørsmålet kan belyses på to måter. Den ene går ut på at franskmenn har støttet vestafrikanske autoritære regimer i flere tiår og oppfører seg fremdeles som kolonimakt, noe som framprovoserer desperasjon og vrede i lokalbefolkningen. Den andre vektlegger i større grad eksterne aktørers vilje til å bli kvitt det franske nærværet i Vest-Afrika for selv å få fotfeste. Disse aktørene fyrer under eksisterende misnøye til egen gevinst. Begge vinkler er nyttige for å skjønne kompleksiteten i situasjonen.
-
Lindhé, Anna
(2023).
Towards the Heart of Darkness in Teacher Education.
-
Vestli, Elin Nesje
(2023).
Dilek Güngör.
I Bolstad, Erik (Red.),
Store norske leksikon (snl.no 2023).
Store norske leksikon.
ISSN 0000000000000.
-
Arntzen, Ragnar & Håkansson, Gisela Anne-Marie
(2023).
Språkbruksmønstre og typologisk representasjon av barns flerspråklige ressurser ved en privat og en offentlig skole.
-
Mellegård, Ingebjørg Merete
(2023).
Picture books for all age groups.
EATE Open!.
ISSN 2228-0847.
s. 70–70.
-
Gjesdal, Anje Müller
(2023).
Let the mountains live. Interdiscursivity in struggles over decarbonisation in Sápmi/Norway.
-
Igl, Natalia; Tchokothe, Rémi Armand & Hannah, Mühlparzer
(2023).
Reading and Studying Narratives of Trauma, Crisis, and Illness. 2-Day Symposium at Østfold University College (Programme Brochure).
Vis sammendrag
This two-day international symposium on trauma, crisis and illness narratives is connected to the new ELLA project “Literature in the Time of Crisis” at Østfold University College, and has been made possible by means of ELLA’s generous funding.
The symposium investigates literature’s potential to facilitate emotional reader engagement, ethical reflection, and (individual/collective) processing of traumatic memory and takes the ‘embodied nature’ of trauma and illness narratives as its point of departure. As trauma research has shown, traumatic experiences reshape both body and brain of an individual – and societies as a whole in the case of collective trauma (Van der Kolk 2014; Madigan 2020; Neria and Ataria 2016). In line with ELLA’s philosophy, this symposium pays attention to:
- Language as the means both through which readers access texts and react to texts.
- How literature and languages (understood both as means of communication and as aesthetic-stylistic approaches to narratives) contribute to not only educating the mind in a narrow sense, but also the heart – that is, the deeply embodied, enactive, socially embedded, and affective nature of the human mind-body (Colombetti 2014).
-
-
-
Grønn, Berit
(2023).
Norwegian Children's Book: Seasons of the Year and Climate Change .
-
Axelsson, Marcus & Lindgren, Charlotte
(2023).
Sven Nordqvist's Pettson Series and Children's Education: Ecocritical Dialogues in Kindergarten.
Vis sammendrag
Since 1984, the Swedish children’s book author Sven Nordqvist (b. 1946) has published 14 books about Pettson and his cat Findus. The books are all set in the countryside, where nature is more than an idyllic backdrop and where animals, both wild and domesticated have prominent roles. In many ways, there seems to be an idyllic and harmonious relationship between human and nature in the novels. It is this relationship that is of interest for this study, where we direct the attention toward the iconotextual representation of human and nature in four of Nordqvist’s books, namely Rävjakten [The Fox Hunt] (1986), Stackars Pettson [Poor Pettson] (1987), Kackel i grönsakslandet [Clucking in the vegetable garden] (1990), and Tuppens minut [The rooster’s minute] (1996). These books are especially interesting, since nature and animals are foregrounded. More specifically, the corpus consists of two spreads from each book. We conduct an ecocritical reading (see Heise 2006, Garrard 2012) of both text and images in the different spreads, using the so-called NatChiLit-matrix (see e.g. Goga et al 2018). The image analysis is based on Kress and van Leeuwen’s (2006) grammar of visual design and the text analysis uses Halliday and Matthiessen (2004) Systemic Functional Grammar as a point of departure. In its turn, this reading constitutes a point of departure for a discussion on how Nordqvist’s books may be used to initiate ecocritical dialogues (see Goga et al forthcoming) between children and adults in kindergarten. We are especially interested in how these books may be used to trigger children’s reflections on ecological sustainability and their views on the relationship between human and nature (see Shugarman, 2020). Preliminary results suggest that nature is depicted as a place for food and recreation and that animals and humans live together in perfect harmony. Findus and Pettson are depicted as characters living in harmony with nature, whereas their neighbor Gustafsson represents an anthropocentric view on the world. These are all themes that are interesting to raise in ecocritical dialogues with kindergarten children.
-
Keeling, Charles Paul & Haugestad, Astrid
(2023).
Digital Course Design: Teacher Perceptions and Experiences.
-
Haugestad, Astrid & Keeling, Charles Paul
(2023).
Collaboration and Dialogue in a Digital Setting.
-
Jensen, Franziska Christine
(2023).
Kontrastive Feldermodelle als didaktische Werkzeuge im universitären DaF-Unterricht für norwegische Muttersprachler.
Peter Lang Publishing Group.
ISSN 2566-5529.