Alle publikasjoner ved instituttet

• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Theorising and critical reflection as tools for transforming teaching practices. I Mourão, Sandie & Leslie, Carolyn (Red.), Researching Educational Practices, Teacher Education and Professional Development for Early Language Learning, Examples from Europe. Routledge. ISSN 9781003289043. doi: 10.4324/9781003289043-14.
• Duckworth, Melanie (2024). Maralinga – The Aṉangu Story: Country, Multimodality, and Living Space, Children’s Literature in Place: Surveying the Landscapes of Children’s Culture. Routledge. ISSN 9781032409498.
• Messelt, Christopher (2024). Thorkild Hansens Prosessen mot Hamsun og debatten om dokumentarismen. Norlit. 52, nr. 1, s. 1–15. doi: 10.7557/13.7214.
• Lindhé, Anna (2024). Mot mörkrets hjärta på lärarutbildningen: Om stereotyper och skönlitteraturens potential att utveckla interkulturell kompetens. I Bergnéhr, Disa; Nilsson, Henrik; Silander, Charlotte & Trulsson, Åsa (Red.), Mångfaldens möten: Interkulturalitet, utbildning och lärande. Linnaeus University Press. ISSN 9789180821476.
• Celdran, Hélène (2024). Édition et traduction simultanées : mission impossible ? . I Birkelund, Merete & Fernandez, Susana (Red.), Nouvelles tendances de la romanistique scandinave / Nuevas tendencias de la romanística escandinava / Nuove tendenze della romanistica scandinava / Novas tendências da romanística escandinava . AU Library Scholarly Publishing Services. ISSN 978-87-7507-557-7. doi: 10.7146/aul.522.c292. Vis sammendrag

  RésuméLe présent article est un travail empirique qui relate l'expérience de traduction et d'édition simultanées d’Algeriske erfaringer(Hovdenak, 2016). Dans cet ouvrage, l'auteur raconte comment, aux côtés d'un groupe de Quakers, il a contribué à la reconstruction de villages kabyles à la suite de l'indépendance de l'Algérie. Il s’agit d’un texte très hétérogène, publié à compte d'auteur sans supervision éditoriale. L’article propose une réflexion sur les difficultés liées à la traduction de ce genre de texte, en insistant sur la variété des compétences requises, la nécessité de recherches documentaires approfondies, l’importance du contexte, le rôle de la documentation visuelle. Il montre aussi l’importance des compétences éditoriales pour renforcer la cohérence et la crédibilité du récit. Enfin, cette étude témoigne du rôle crucial joué par la correspondance étroite avec l'auteur en l’absence d’une charte éditoriale.Mots clés: traduction et édition simultanées, Algérie, traduction et recherche documentaire, traduction et contexte, traduction et documentation visuelle, correspondance avec l’auteurAbstractThis article is an empirical work that recounts the experience of simultaneous translation and editing of Algeriske erfaringer/The Algerian Experience(Hovdenak, 2016). In this work, the author recounts how, alongside a group of Quakers, he helped rebuild Kabyle villages following Algerian independence. It is a very heterogeneous text, published on a self-publishing basis with no editorial supervision. This article looks at the difficulties involved in translating this type of text, stressing the variety of skills required, the need for in-depth documentary research, the importance of context, and the role of visual documentation. It also shows the importance of editorial skills in enhancing the coherence and credibility of the story. Finally, this study shows the crucial role played by close correspondence with the author in the absence of an editorial charter. Keywords: simultaneous editing and translation, Algeria, documentary researc, context, visual documentation, correspondence with the author1.IntroductionLes réflexions qui suivent s’appuient sur ma traduction d’une version écourtée1de l’ouvrage Algeriske erfaringer (Hovdenak, 2016). L’auteur (1927 –2022)2y raconte comment, avec un groupe de Quakers, il a contribué à la reconstruction de plusieurs villages kabyles au lendemain de l’Indépendance algérienne. La traduction est parue sous le titre À mes amis de la montagne 1Ecourtée par l’auteur, la version originale couvrant d’autres périodes moins intéressantes pour le public kabyle, qui est la première cible de l’ouvrage. 2Je signale que j’ai obtenu de lui l’autorisation d’utiliser le livre pour les besoins de cet article.

• Vestli, Elin Nesje (2024). Fatma Aydemir. I Arnold, Heinz Ludwig (Red.), Kritisches Lexikon zur deutschsprachigen Gegenwartsliteratur (2024). Edition text+kritik (et+k). ISSN 3-88377-009-4.
• Gjesdal, Anje Müller (2024). Le pronom on en traduction – l’exemple de L’Opoponax de Monique Wittig. I Birkelund, Merete & Fernandez, Susana (Red.), Nouvelles tendances de la romanistique scandinave / Nuevas tendencias de la romanística escandinava / Nuove tendenze della romanistica scandinava / Novas tendências da romanística escandinava . AU Library Scholarly Publishing Services. ISSN 978-87-7507-557-7. s. 635–647. doi: https:/doi.org/10.7146/aul.522.c294.
• Messelt, Christopher (2024). The Beach and the Modern Norwegian Novel. I Andersen, Katrine Helene & Meiner, Carsten (Red.), The Literary Beach: History and Aesthetics of a Modern Topos. Routledge. ISSN 9781032526737. s. 48–61. doi: 10.4324/9781003407805-4.
• Johnsson, Henrik (2024). The medical plausibility of Osvald’s disease. Ibsen Studies. ISSN 1502-1866. doi: 10.1080/15021866.2024.2347109.
• Guanio-Uluru, Lykke ; Duckworth, Melanie & Szabari, Antonia (2024). Plant Tendrils in Children's and Young Adult Literature: An Introduction . Ecozona. ISSN 2171-9594. 15(1).
• Guanio-Uluru, Lykke Harmony Alara; Duckworth, Melanie Ruth & Szabari, Antonia (2024). Plant tendrils in children's and young adult literature. An introduction. . Ecozona. ISSN 2171-9594.
• Igl, Natalia (2024). Erzähltes Erinnern in Fontanes Meine Kinderjahre: Der autobiographische Roman als bewegt-bewegende Bildkomposition und narratives Reenactment. I Haberland, Detlef & Szabó, Erszébet (Red.), "Apparat und Inscenirung". Eine Tagung zum Werk von Theodor Fontane. Georg Olms Verlag AG. ISSN 9783487166964. s. 169–185.
• Engeness, Irina; Kunna Segaran, Meerita & Krange, Ingeborg Hognestad (2024). Learning to write in English: Development of conceptual understanding in the writing process with feedback from artificial intelligence and collaborating peers. I Skulstad, Aud Solbjørg (Red.), Current issues in English Teaching . Fagbokforlaget. ISSN 9788245047189.
• Stokoe, Elizabeth; Wong, Jessica Win See; Hansen, Jessica Pedersen Belisle; Roland, Damian & Davis, Tessa (2024). What does the ‘chat’ tell us about participation and engagement in online video conferencing? Learning, Culture and Social Interaction. ISSN 2210-6561. 45. doi: 10.1016/j.lcsi.2024.100803.
• Langemeyer, Peter (2024). Nino Haratischwili. I Hilmes, Carola (Red.), Schriftstellerinnen V. Edition text+kritik (et+k). ISSN 9783967078091. s. 217–240.
• Igl, Natalia (2024). Caught in Observation: Sublime tableaux morts in Female Serial Killer Narratives. I Patnaik, Anhiti & Gomel, Elana (Red.), Serial Killers and Serial Spectators: Cultures, Narratives, and Representations. Brill Academic Publishers. ISSN 978-90-04-51909-1. s. 70–86. Vis sammendrag

  This chapter examines the emotional and cognitive reader engagement in contemporary female serial killer narratives and the constitutive role of the reader as ‘serial spectator’ by means of two case in point analyses. Chelsea G. Summers’ novel "A Certain Hunger" (2020) pointedly reflects on the interplay of delight and distress that comes with this role. The reader’s role as a serial spectator also often finds its mirror image within a storyworld. An extreme case of such ‘mirroring’ can be observed in the book and television series "Killing Eve" (2017–2020 and 2018–2020). In this narrative, an investigator and ‘her’ killer are becoming increasingly obsessed and entangled with each other. Both Summers’ novel and "Killing Eve" utilize an aesthetic framing of violence in form of so-called tableaux morts to ‘recalibrate’ the dynamics of their recipients’ distance and proximity to the storyworld throughout the course of the narration. They allow the reader/viewer to experience the dynamics of distant observation and visceral involvement—and the ambiguity of pleasure and distress that comes with the role of an ‘entangled observer.’

• Chavez Vaca, Wladimir Alfredo (2024). Fantastic Literature and Criticism of Society in El Portal Rojo, by Montse Watkins. I Chavez Vaca, Wladimir Alfredo; Taiano, Leonor & Yamabe, Gen (Red.), Finisterre II: Revisiting the Last Place on Earth. Migrations in Spanish and Latin American Culture and Literature. Waxmann Verlag. ISSN 978-3-8309-4843-8. s. 35–48.
• Lindhé, Anna; Lundgren, Berit & Norlund Shaswar, Annika (2024). Andraspråkselevers känslomässiga läsning. Skriftligt återberättande som en didaktisk möjlighet i litteraturundervisningen (accepted for publication). Pedagogisk Forskning i Sverige. ISSN 1401-6788.
• Haugestad, Astrid & Keeling, Charles Paul (2024). Digital Course Design: a study of student perceptions and experiences (under vurdering- sendt inn sept 2023). . Nordic Journal of Language Teaching and Learning (NJLTL). ISSN 2703-8629.
• Krange, Ingeborg Hognestad; Kunna Segaran, Meerita; Gamlem, Siv Therese Måseidvåg; Moltudal, Synnøve & Engeness, Irina (2023). A Triple Challenge: Students’ Identification, Interpretation, and Use of Individualized Automated Feedback in Learning to Write English as a Foreign Language. ID&A Interaction design & architecture(s). ISSN 1826-9745. s. 39–63. doi: 10.55612/S-5002-059-001.
• Belmonte Martín, Irene & Grønn, Berit (2023). Un proyecto colaborativo online entre estudiantes de Noruega y España . I Hervás-Gómez, Carlos; Román Graván, Pedro; García Jiménez, Jesús & Argüello Gutiérrez, Catalina (Red.), Conexiones digitales: las tecnologías como puentes de aprendizaje. Dykinson. ISSN 978-84-1170-535-6. s. 349–364.
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Søfteland, Åshild & Emilsen, Linda Evenstad (2023). Å forske på språkutviklinga hos innlærere med begrensa skolebakgrunn – metodiske valg og problemstillinger. Nordand : nordisk tidsskrift for andrespråksforskning. ISSN 0809-9227. 18(2), s. 125–139. doi: 10.18261/nordand.18.2.4.
• Langemeyer, Peter (2023). Nino Haratischwili. I Arnold, Heinz Ludwig (Red.), Kritisches Lexikon zur deutschsprachigen Gegenwartsliteratur (2023). Edition text+kritik (et+k). ISSN 3-88377-009-4.
• Næsje, Ragnhild Louise (2023). De yngste elevene som tekstprodusenter. I Næsje, Ragnhild Louise; Berggren, Stein Arnold; Motzfeldt, Gitte Cecilie; Häggström, margaretha & Karlsen, Kristine Høeg (Red.), Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring. Universitetsforlaget. ISSN 9788215060965. s. 175–199.
• Vestli, Elin Nesje (2023). Et generasjonsovergripende narrativ. Bianca Schaalburgs Der Duft der Kiefern (2021). ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(2). doi: 10.58215/ella.17. Fulltekst i vitenarkiv
• Langemeyer, Peter (2023). Kultur, Verlust und individuelle Opposition. Zur Kritik an der Moderne bei Carl Hauptmann und Werner Sombart . I Bialek, Edward & Czarnecka, Miroslawa (Red.), Carl Hauptmann – ein Einzelgänger zwischen dem Naturalismus und dem Expressionismus. Harrassowitz Verlag. ISSN 978-3-447-12069-2. s. 1–25.
• Langemeyer, Peter (2023). Gemacht oder entstanden? Anmerkungen zur Autorpoetik Silke Scheuermanns . I Bartl, Andrea & Villinger, Antonia (Red.), Ethik der Natur, Ethik der Stadt: Studien zum Werk Silke Scheuermanns. Verlag Königshausen & Neumann. ISSN 9783826082146. s. 137–154.
• Svennevig, Jan & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Reparasjonssekvenser i tolkede samtaler. NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 41(2), s. 357–379. Fulltekst i vitenarkiv
• Axelsson, Marcus & Lindgren, Charlotte (2023). Sven Nordqvist’s Pettson and Findus Series and Children’s Education. Ecocritical Dialogues in Preschool. Climate Literacy in Education. 1(2), s. 1–5. doi: 10.24926/cle.v1i2.5764. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how Sven Nordqvist’s books about Pettson and Findus may be used to initiate dialogues in preschool on the relationship between humans and nature. We argue that Nordqvist’s books are especially fitting for ecocritical dialogueson three levels, on which they depart from today's ecocentric aspirations. These levels include(1) the main characters’ view of nature as a resource, (2) the untraditional representation of plants, and (3) the characters’ assumptions of control and superiority over nature, especially over (other) animals. Another implication of the article is that pre-ecocriticism children’s books, and books that are not climate fiction can be useful in preschool discussions thematizing the relationship between humans and nature.

• Duckworth, Melanie & Coleman, Aidan (2023). Last Migrations: The Poetry of Migratory Birds. I Ede, Amatoritsero; Kleppe, Sandra Lee & Sorby, Angela (Red.), Poetry and the Global Climate Crisis: Creative Educational Approaches to Complex Challenges. Routledge. ISSN 9781032508542. s. 55–68. Vis sammendrag

  This book demonstrates how humans can become sensitized to, and intervene in, environmental degradation by writing, reading, analyzing, and teaching poetry. It offers both theoretical and practice-based essays, providing a diversity of approaches and voices that will be useful in the classroom and beyond. The chapters in this edited collection explore how poetry can make readers climate-ready and climate-responsive through creativity, empathy, and empowerment. The book encompasses work from or about Oceania, Africa, Europe, North America, Asia, and Antarctica, integrating poetry into discussions of specific local and global issues, including the value of Indigenous responses to climate change; the dynamics of climate migration; the shifting boundaries between the human and more-than-human world; the ecopoetics of the prison-industrial complex; and the ongoing environmental effects of colonialism, racism, and sexism. With numerous examples of how poetry reading, teaching, and learning can enhance or modify mindsets, the book focuses on offering creative, practical approaches and tools that educators can implement into their teaching and equipping them with the theoretical knowledge to support these. This volume will appeal to educational professionals engaged in teaching environmental, sustainability, and development topics, particularly from a humanities-led perspective.

• Hagemann, Kristin & Søfteland, Åshild (2023). Et tverrspråklig perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag. Acta Didactica Norden (ADNO). ISSN 2535-8219. 17(4). doi: 10.5617/adno.9844.
• Axelsson, Marcus & Källström, Lisa (2023). Flickan med den gula regnjackan: Greta Thunberg som agent i översatt barn- och ungdomslitteratur. HumaNetten. ISSN 1403-2279. s. 21–45. doi: 10.15626/hn.20235103. Fulltekst i vitenarkiv
• Axelsson, Marcus; Källström, Lisa & Rättyä, Kaisu (2023). Vem tar ansvaret?: Ekologisk hållbarhet i nordiska läroplaner. I Goga, Nina; Guanio-Uluru, Lykke Harmony Alara; Kleveland, Kristine & Rimmereide, Hege Emma (Red.), Økokritiske dialoger: Innganger til arbeid med bærekraft i lærerutdanningen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215067131. s. 188–205. doi: 10.18261/9788215067148-23-10. Vis sammendrag

  Kapitlet utforskar hur ekologisk hållbarhet och ekokritisk agens synliggörs i norska, svenska och finländska läroplaner för grundskolan. Studien visar att begreppet hållbarhet är tämligen vagt omskrivet i de svenska och finländska läroplanerna. Gemensamt för alla läroplaner är att lärarnas agens är närmast bortskriven. Eleverna, däremot, förväntas lära sig och agera utifrån nyvunna insikter. De förväntas därmed inte bara förstå, utan också delta i samhällsdebatten om hållbarhetsteman.

• Duckworth, Melanie (2023). The Voice of the She-oak: Vegetal Poetics and Hope in Kirli Saunders' Verse Novel Bindi. I Duckworth, Melanie & Herb, Annika (Red.), Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature: Roots and Winged Seeds. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031398889. s. 107–127. doi: 10.1007/978-3-031-39888-9_6.
• Duckworth, Melanie & Herb, Annika (2023). Introduction: Storying Plants - Roots and Winged Seeds. I Duckworth, Melanie & Herb, Annika (Red.), Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature: Roots and Winged Seeds. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031398889. s. 1–29. doi: 10.1007/978-3-031-39888-9_1.
• Kennedy, Nicole & Duckworth, Melanie (2023). Vegetal Memory, Community, and Power in Ambelin Kwaymullina's The Tribe Trilogy. I Duckworth, Melanie & Herb, Annika (Red.), Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature: Roots and Winged Seeds. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031398889. s. 227–245. doi: 10.1007/978-3-031-39888-9_12.
• Solfjeld, Kåre & Pitz, Anneliese Pauline (2023). Om å gjengi andres tale - paralleller og kontraster i norsk, tysk og engelsk. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(1). doi: 10.58215/ella.6.
• Kifle, Nazareth Amlesom & Behre, Viktoria Börjesson (2023). Lærerstudenters grammatikkforståelse: Forestillinger og oppfatninger om kunnskap, undervisning og grammatikkinnlæring. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(1). doi: 10.58215/ella.23.
• Celdran, Hélène (2023). Narration and Postmemory in a graphic novel: the example of Petit-fils d'Algérie by Joël Alessandra. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(2). doi: 10.58215/ella.15. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Interpreters' repair initiators in video-mediated environments. I de Boe, Esther; Vranjes, Jelena & Salaets, Heidi (Red.), Interactional Dynamics in Remote Interpreting. Micro-analytical Approaches. . Routledge. ISSN 9781003267867. s. 91–112. doi: 10.4324/9781003267867-5.
• Poudat, Céline; Gjesdal, Anje Müller & Gjerstad, Øyvind (2023). Controverses du changement climatique : la représentation des paroles d’autrui dans les pages de discussion sur Wikipédia francophone et norvégien. Bergen Language and Linguistics Studies (BeLLS). ISSN 1892-2449. 13(1). doi: 10.15845/bells.v13i1.4013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Résumé Le présent article se propose d’explorer l’encyclopédie collaborative Wikipédia au prisme de deux aspects ayant particulièrement intéressé Kjersti Fløttum au fil de ses travaux : (i) la crise climatique, qui sera abordée à travers le choix d’un corpus échantillonné comprenant des articles encyclopédiques et leurs pages de discussion associées. Notre corpus de travail contient les deux versions francophone et norvégienne des pages choisies ; en ce sens, il s’agit d’un corpus comparable qui nous permettra de mettre au jour des différences significatives tant dans le traitement et la mise en texte des contenus, que dans la nature des discussions menées; (ii) la pluralité de voix, plus précisément sous l’optique de la représentation du discours autre (RDA) développée par J. Authier-Revuz (2020), qui nous permettra d’analyser la représentation de la parole d’autrui et la polyphonie (Ducrot 1984, Nølke 2017), abordée dans le cadre de l’analyse de la négation polémique dans les contextes de RDA, ce qui nous permettra d’analyser l’expression de la controverse. Abstract This article explores the collaborative encyclopedia Wikipedia through the lens of two aspects that have particularly interested Kjersti Fløttum throughout her work: (i) the climate crisis, which will be examined through the analysis of a corpus of Wikipedia pages related to climate change as well as the relevant discussion pages. The corpus contains both French and Norwegian versions of the relevant pages; in this sense, it is a comparable corpus that allows us to shed light on differences both in the treatment and textualization of the contents, and in the nature of the discussions carried out; (ii) the plurality of voices, more specifically from the perspective developed by J. Authier-Revuz (2020) (la représentation du discours autre - RDA), which allows us to analyze the representation of the speech of others, and linguistic polyphony (Ducrot 1984, Nølke 2017), with a focus on polemic negation in contexts of RDA, which allows us to analyze the expression of controversy.

• Haugestad, Astrid & Keeling, Charles Paul (2023). A Formative Perspective on the Role of Digitalization in Teacher Education. Conference proceedings: The Future of Education. ISSN 2384-9509. 14. doi: 10.26352/H629_2384-9509.
• Haugestad, Astrid & Keeling, Charles Paul (2023). Post-Covid Digital Course Design: Teacher Perceptions and Experiences. Conference proceedings: The Future of Education. ISSN 2384-9509. 13. doi: 10.26352/H629_2384-9509.

Se alle arbeider i Cristin

• Orban, Franck (2024). L’obsession remplaciste en France avant Renaud Camus. Aarhus University. ISBN 978-87-7507-557-7. 12 s.
• Kvam, Sigmund (2024). Poesie - Musik - Übersetzung. Varietäten in der Translation von Liedtexten. Frank & Timme. ISBN 978-3-7329-1000-7. 142(142). 197 s.
• Johnsson, Henrik (2024). Ibsen and Degeneration: Familial Decay and the Fall of Civilization. Routledge. ISBN 978-1-032-74475-9. 208 s. Vis sammendrag

  Henrik Ibsen's plays were written at a critical juncture in late-19th-century European culture. Appearing at a time when notions of evolution and heredity were commonplace themes in literature and the arts, Ibsenian drama highlights the creative potential offered by contemporary evolutionary thought. In his plays, Ibsen explores variations on the theme of degeneration, imagining how families can become affected by ill-health or other forms of "weakness" that lead to the extinction of the family line. Ibsen and Degeneration looks at the recurrence of ideas of degeneration in three of Ibsen's plays: In Ghosts, it is the motif of syphilis, highly shocking to Ibsen's contemporaries, which serves as an allegory of degeneration. In Rosmersholm, degeneration is reconfigured as an overcultivation that eventually makes a family unfit for life. In Hedda Gabler, meanwhile, Hedda, having been for all practical purposes raised as a man, has come to think of herself as one, a circumstance which informs her final decision to end her life – her final degeneration. By reading these three plays from a fresh perspective, Ibsen and Degeneration sheds new light on some of Ibsen's most enduring contributions to world drama.

• Chavez Vaca, Wladimir Alfredo; Taiano, Leonor & Yamabe, Gen (2024). Finisterre II: Revisiting the Last Place on Earth. Migrations in Spanish and Latin American Culture and Literature. Waxmann Verlag. ISBN 978-3-8309-4843-8. 200 s.
• Duckworth, Melanie & Herb, Annika (2023). Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature: Roots and Winged Seeds. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031398889.

Se alle arbeider i Cristin

• Igl, Natalia (2024). Postmigrant Literature and the Embodied Reader.
• Orban, Franck (2024). Valgvake - Europaparlamentet 9. juni. Vis sammendrag

  Det ligger an til et skjebnevalg, og sammensetningen av Europaparlamentet vil få betydning - også for Norge. En ytre høyre-vind blåser over Europa og meningsmålingene viser at de kan gjøre et godt valg, mens de grønne og liberale ser ut til å miste mange representanter. Det er flere store og krevende saker som preger årets valgkamp, de dreier seg blant annet om støtten til Ukraina og EUs rolle som sikkerhets- og forsvarspolitisk aktør, innvandring, høyrepopulisme, klima, teknologi, handel og stormaktsrivalisering, for å nevne noen. Programmet denne kvelden består av ulike fagpanel, live-overføring på storskjerm og selvsagt god stemning.

• Orban, Franck (2024). Episode 157. EU-valg. Analyse med gjest: Franck Orban. [Internett]. Tyskerne. Vis sammendrag

  Europa har stemt. Hvordan gikk det? Vi har fått med oss en fransk gjest, nemlig Franck Orban fra vår søsterpodkast Frankrike forklart. Kai og Ingrid står for det tyske perspektivet. Franck forklarer hva som skjer i Frankrike, der president Macron plutselig annonserte nyvalg. Tyskland og Frankrike er selve drivkraften i EU. Hva er forholdet i dag - og hvordan kan det bli?

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 106: Hvorfor oppløste Macron nasjonalforsamlingen? [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden snakker vi om utfallet av EU-valget 9. juni i Frankrike og om president Macrons uventete beslutning om å oppløse nasjonalforsamlingen og kalle inn til nytt parlamentsvalg i juni-juli. Hvorfor gjorde han dette? Hva betyr et nytt valg for de ulike aktørene? Og hva er det sannsynlige utfallet av nyvalget?

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 104: Hvor viktig er filmfestivalen i Cannes? Med Adrian Mitchell. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi nærmere på filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes i Sør-Frankrike siden 1946. I år avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen på rød løper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer å være representert der? Vår gjest er Oslos filmkommisjonær Adrian Mitchell.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Er Macrons oppløsning av nasjonal­forsamlingen en genistrek eller mega­tabbe? Forskning.no. ISSN 1891-635X. Vis sammendrag

  To spørsmål preger den franske politiske agendaen. Det ene er hvorfor Macron tok dette overraskende valget. Det andre er hva som kan skje med Frankrike fra og med 8. juli.

• Gjesdal, Anje Müller (2024). Giving voice to the Afropean experience: Léonora Miano’s Écrits pour la parole and Ce qu’il faut dire.
• Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll; Axelsson, Marcus & Skogmo, Siri Fürst (2024). "The World in Norwegian- Glimpses from a digital exploration of bibliomigration patterns".
• Tengesdal, Eirik; Larsson, Ida & Lundquist, Björn (2024). Prosodisk variasjon i partikkelkonstruksjoner i tre norske dialektområder. Vis sammendrag

  I dette foredraget presenterer vi en undersøkelse av prosodien i partikkelkonstruksjoner i tre dialektområder (Finnmark, Trøndelag og Buskerud) basert på ca. 900 belegg med opp, ned, ut og inn i Nordisk dialektkorpus (Johannessen et al. 2009). I alle områdene er det variasjon mellom minst fire ulike aksentrealiseringer. Realisering som ett maksimalt prosodisk ord med hovedtrykk på verbet (²ˈgåˌut), sammensetningsaksent, er den mest frekvente realiseringen av partikkelverb i materialet; men denne typen er også den metrisk og syntaktisk mest begrensede. De andre typene er partikkelaksent (hovedtrykk på partikkelen; ⁰gå ¹ˈut), dobbel aksent (¹ˈgå ¹ˈut), og ingen aksent (hverken verb eller partikkel projiserer egne maksimale prosodiske ord; ⁰gå ⁰ut). Sammensetningsaksent er spesielt når partikkelkonstruksjonen utgjør en syntaktisk frase, men ett prosodisk ord (postleksikalsk; Kristoffersen 2000: 289). Også prosodisk variasjon i kontekster hvor verb og partikkel brytes opp av argumenter, reiser spørsmål om forholdet mellom syntaktisk og prosodisk struktur: Kan begrensningene på hva som utgjør et prosodisk ord (Riad 2014) forklares med syntaks, eller lineær rekkefølge, leksikalsk trykkspesifikasjon, og informasjonsstruktur? Hva styrer plasseringen av prominensen innen det prosodiske ordet (venstrehodet: sammensetningsaksent; høyrehodet: partikkelaksent)? Målet er å gi et oversyn over distribusjonen av de ulike prosodiske realiseringene i disse dialektene, og å belyse underliggende faktorer som styrer variasjonen. Overordnet er sammensetningsaksent vanligst (50,7 %), men distribusjonen av de fire ulike typene er ulik på tvers av fylkene. Trøndelag har den høyeste andelen sammensetningsaksent (76,3 %), etterfulgt av Buskerud (52,4 %). Finnmark viser en mer balansert distribusjon. Felles er at det er lavere sannsynlighet for at verbet og partikkelen danner én prosodisk enhet når elementer intervenerer mellom dem; sammensetningsaksent er mest sensitiv for dette. Ikke-direksjonelle og ofte ikke-gjennomsiktige verb–partikkel-enheter realiseres oftere som én prosodisk enhet. Det er kategoriske forskjeller i distribusjonen av partikkel- og sammensetningsaksent. Sammensetningsaksent er kun lisensiert hvis ingen aksentuerte elementer intervenerer mellom verb og partikkel og hvis verb og partikkel instansierer et syntaktisk verb–partikkel-forhold. Partikkelaksent er mer tilgjengelig, og følger et generelt deaksentueringsmønster kjent for ord som verb, og verb–komplement-kombinasjoner (⁰kjøre ¹ˈbil). Overordnet kan det variable mønsteret i de tre områdene delvis forklares med de kategoriske restriksjonene på sammensetningsaksent. Vi foreslår at de ikke-kategoriske faktorene delvis kan forklares med produksjonsplanlegging (f.eks. Wagner 2011), og muligens generelle prosodiske vilkår kjent fra germanske språk. Dette inkluderer deaksentuering av visse ord (verb deaksentueres oftere enn argumenter; Myrberg & Riad 2015: 134) og tendensen til prosodisk frasehode nær høyre frasekant (f.eks. Selkirk 1984).

• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Teaching Democracy and Citizenship through picturebooks.
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Using picturebooks in the English classroom.
• Axelsson, Marcus & Lindgren, Charlotte (2024). Fostering Critical Literary Discussions: Analyzing the Representation of Native Americans in Children's Book Covers in Sweden and Norway. Vis sammendrag

  In the summer of 2023, we had the opportunity to take part in a conference on Chumash territory in California. This drew our attention to the situation of indigenous peoples, especially Native Americans, in children's literature published in our home countries, Sweden and Norway. In Sweden, a doctoral thesis (Pålsson, 2013) dealt with the subject of Swedish children's books about so-called Indians. This thesis studies the period from 1860 to 2008. Although it shows that the genre is in decline, or even that the reading of this kind of book has nearly ceased, these books have had a considerable influence on the way we see the Native Americans in Sweden and Norway. In this paper, we analyze the covers of a selection of so-called Indians books in Sweden and Norway over a period of some sixty years, up to the present day. The aim is to show the value of such an analysis for critical discussion in the classroom (Felski, 2008). As recommended in Sweden by the Swedish school curriculum Lgr22 (see also the Norwegian correspondent, LK20), “Xenophobia and intolerance must be confronted with knowledge, open discussion and active measures” and critical discussions with pupils could be such a measure. As previously shown, children's book covers studies (for ex. Axelsson & Lindgren, 2023) can be used for (eco)critical discussions in the classroom (Axelsson & Lindgren, forthcoming). In this paper, we carry out book cover analyses within the framework of race theory (see for ex. Capper, 2015) using Socio-semiotic Multimodal Analysis method (Björkvall 2009, Kress & van Leuwen 2006, Painter & Martin 2013). This analysis is followed by a discussion of how the book covers may make the children critical readers who can avoid, and prevent, racist representations of ethnic groups

• Blikstad-Balas, Marte; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Brataas, Gøril & Luoto, Jennifer Maria (2024). The benefits of videos for developing teachers’ teaching repertoires, Using Video to Foster Teacher Development Improving Professional Practice through Adaptation and Reflection. Routledge. ISSN 9781003427414.
• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Hvor viktig er filmfestivalen i Cannes? Med Adrian Mitchell. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden ser vi nærmere på filmfestivalen i Cannes, som har blitt avholdt årlig i feriebyen Cannes i Sør-Frankrike siden 1946. I år avholdes utgave nummer 77 mellom 14. og 25 mai. Hvordan er stemningen på rød løper? Hva skjer i kulissene? Hvor viktig er det for nordmenn og norske filmer å være representert der? Vår gjest er Oslos filmkommisjonær Adrian Mitchell.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 103: Blir aktiv dødshjelp snart tillatt i Frankrike? Med Aksel Braanen Sterri. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I mai skal den franske nasjonalforsamlingen behandle et nytt lovforslag som åpner for innføringen av en form for aktiv dødshjelp i Frankrike. Hvilke argumenter for og imot preger denne debatten og hva kan Norge lære av den? Vår gjest er filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 102: Er fransk og norsk tverrkulturell ledelse så ulik? Med Marc Jumbert. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I ukens episode snakker vi om tverrkulturell ledelse. Hva er det? Hva kjennetegner et sunt tverrkulturelt miljø? Og hva er de største forskjellene på norsk og fransk bedriftskultur? Vår gjest er statsviter Marc Jumbert, fagspesialist på tverrkulturell ledelse og organisasjonsutvikling.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 101: Hvorfor grunnlovfestet Frankrike retten til selvbestemt abort? Med Kristin Skare Orgeret. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  4. mars 2024 ble retten til selvbestemt abort skrevet inn i den franske grunnloven. Frankrike er dermed det første landet i verden som grunnlovfester kvinners frihet til å avbryte svangerskapet. Hvilken signaleffekt har dette i og utenfor Frankrike? Vår gjest er Kristin Skare Orgeret, professor ved OsloMet.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Episode 100: Hvorfor gjør franske bønder opprør? Med Tone Magni Finstad Vestheim. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Denne våren har vært preget av protester fra rasende franske bønder som blokkerte veier, spylte gjødsel på bygninger og satte fyr på høyballer. Hvorfor var de så sinte og hvordan ble de møtt av landets myndigheter? Politisk journalist i Nationen Tone Magni Finstad Vestheim er vår gjest.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Hvordan jobber en tolk? Med Marianne Brodtkorb. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden snakker vi om et yrke man vanligvis ikke hører mye om eller ser mye til, nemlig jobben som tolk. Hva er det, og hva skal til for å bli en god tolk? Hvilken utdanning bør man ta for å tolke fra fransk til norsk og omvendt? Og hvordan ser arbeidshverdagen til en tolk ut? Vår gjest er Marianne Brodtkorb, statsautorisert tolk.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Hvordan jobber Leger uten grenser? Med Trygve Thorson. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Nødhjelpsorganisasjonen Médecins sans frontières startet i Frankrike på 1970-tallet og har eksistert i Norge siden 1996. Hvordan har den utviklet seg, og hva slags nødsarbeid driver den i dag? Vår gjest er Trygve Thorson, humanitærrådgiver ved Leger uten grenser.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2024). Hva skjer i Frankrike i 2024? Med Tove Gravdal. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I årets første episode tar vi et tilbakeblikk på fjoråret og drøfter hvilke utfordringer Frankrikes nye statsminister Gabriel Attal vil kunne møte i 2024, ikke minst med tanke på valget til Europaparlamentet i juni. Vår gjest er frilansjournalist og forfatter Tove Gravdal.

• Orban, Franck (2024). Heller Frankrike mer mot norsk parlementarisme?
• Orban, Franck (2024). Foreign Cyber Interference in French Presidential Elections.
• Orban, Franck (2024). Spiller Macron russisk rulett med europeernes sikkerhet? Den norske Atlanterhavskomité - internett-tekster. ISSN 1502-5373. Vis sammendrag

  I november 2023 skrev jeg en kronikk som tok opp Macrons helomvending i forbindelse med Ukraina-krigen. Den franske presidenten, som forsvarte en forsiktig linje overfor Moskva både før og etter invasjonen i februar 2022, har i senere tid inntatt en hardere linje mot Putin-regimet og anses nå å være én av Ukrainas sterkeste støttespillere.

• Orban, Franck (2024). Hva vil Macron igjen med franske atomvåpen? Den norske Atlanterhavskomité - internett-tekster. ISSN 1502-5373. Vis sammendrag

  For fire år siden skrev jeg en kronikk i Aftenposten hvor jeg tok opp talen som president Macron holdt 7. februar samme år ved den franske krigsskolen i Paris. Der varslet han bl.a. om at Frankrike, som militær atommakt, var villig til å påta seg en større rolle i Europas sikkerhet i tiden fremover. Fire år senere kommer Frankrikes president med en lignende beskjed i flere av sine uttalelser. Hva har endret seg fra 2020 til 2024? Ingenting og alt.

• Bjørke, Camilla & Myklevold, Gro-Anita (2024). Internasjonalt temanummer om operasjonaliseringer av flerspråklighet.
• Igl, Natalia (2024). Sensuous knowledge and embodied cognition. An ELLA special issue on reading, feeling, and studying narratives of trauma, crisis, and illness.
• Axelsson, Marcus & Grønn, Berit (2024). Skandinavisk konsekrasjon av barnelitteratur - en kvantitativ studie.
• Häbler, Camilla & Elisenberg, Marion (2024). «KOM DEG OVER» – klasseerfaringer i Maria Navarro Skarangers roman Emily forever (2021).
• Messelt, Christopher (2024). Levende litteraturvitenskap på dypt vann. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 27(1), s. 56–62. doi: 10.18261/nlvt.27.1.7.
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Teaching Democracy and Citizenship through Picturebooks.
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Teaching Democracy and Citizenship through Picturebooks .
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Cultivating teacher and learner language awareness using picturebooks.
• Gjesdal, Anje Müller (2024). 'La chair' på norsk. Om Merleau-Ponty, Cassin og det "uoversettelige".
• Gjesdal, Anje Müller (2024). Changing Nature – om nyord som inngang til samfunnsdebatt om natur og miljø.
• Igl, Natalia (2024). „Feuchte meine Zunge, flicke meinen Blick“. Literatur als Raum der Sprache und Erkenntnis bei Dinçer Güçyeter und Asal Dardan.
• Alling, Annika Mörte (2024). Révélations romanesques chez Stendhal et Flaubert – retour sur le modèle de René Girard . Vis sammendrag

  L'année dernière, René Girard a reçu une attention renouvelée en raison du centenaire de sa naissance. Je voudrais revenir aux "révélations" de Girard sur Le Rouge et le Noir de Stendhal et Madame Bovary de Flaubert, qui ont été au cœur de ses premières analyses du "désir triangulaire" dans les deux types principaux, la "médiation interne" et la "médiation externe". Il a été critiqué pour ses grands mots, pour ses "vérités" et ses "révélations", concepts comme on le sait employés sans modestie et restrictions. En même temps sans ces grandes réclamations il ne fascinerait pas tant encore aujourd'hui. Dans une époque dominée par le structuralisme et la défense d'aller au-delà du texte, il se posait des questions sur ce que les grands romans nous révèlent non seulement sur eux-mêmes mais sur la réalité, sur l'existence humaine. On peut penser que qu'il n'y a pas de questions plus importantes. Mais qu'en dire aujourd'hui, comment concevoir le "mensonge romantique" et la "révélation romanesque" dans les romans de Stendhal et de Flaubert, que dire de la "vérité" qu'ils nous révèlent? Ou faudrait-il renoncer à y répondre? René Girard, Mensonge romantique et vérité romanesque, Grasset, 1961.

• Engeness, Irina (2024). Bedre tilbakemeldinger med KI.
• Budal, Ingvil Brugger & Stjernholm, Karine (2024). Lingvistiske landskap i Fredrikstad og Bergen. Ei assosiativ og didaktisk tilnærming. .
• Vestli, Elin Nesje (2024). Den Rückflug schon gebucht. Sprache(n), Zugehörigkeit(en), Reisen und Lügen im Werk von Nava Ebrahimi.
• Vestli, Elin Nesje (2024). Lesung und Diskussion mit der Schriftstellerin Nava Ebrahimi.
• Engeness, Irina (2024). Introduction to P. Galperin’s Theory: Implications for Research and Practice.
• Tungland, Lars Magne; Skogmo, Siri Fürst; Axelsson, Marcus & Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll (2024). Oversatt litteratur på kartet- en digital presentasjon av den norske oversettelseshistorien.
• Skalle, Camilla Erichsen; Eide, Liv & Gjesdal, Anje Müller (2024). Multilingualism and plurilingualism in beginner textbooks in foreign language subjects.
• Grønn, Berit & Belmonte Martín, Irene (2024). Aprendizaje intercultural- Intercultural learning.
• Lindhé, Anna (2024). The Realist Question: How literature can meet the challenges of the Anthropocene.
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2024). Videreutdanning i engelsk - lærere tar grep og endrer undervisningspraksis. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 1, s. 49–53.
• Bjørnstad, Gunhild Brænne; Thomas, Andrew John; Næsje, Ragnhild Louise; Juma, Said; Ismail, Maryam Jaffar & Gora, Mwanamrisho Haji (2024). Intercultural encounters as educational adventures. Vis sammendrag

  Roundtable discussion: Introduction to the overall topic and brief description of the NoZa-project by Gunhild Brænne Bjørnstad (HiOF) Grafting roots: Spivak’s educational use of story  by Andrew John Thomas (HiOF) Exploring Zanzibari exchange students’ impressions and learning experiences in Norway  by Said Khamis Juma and Mwanamrisho Gora Haji (SUZA) The desire for inter-literacy as a driving force when working with storytelling in multicultural classrooms by Ragnhild Louise Næsje and Gunhild Brænne Bjørnstad (HiOF) Paradigm Shift, Intercultural Competence, and Pre-service Teacher Education by Maryam Jaffar Ismail (SUZA) Roundtable discussion

• Häbler, Camilla & Spernes, Kari Iren (2024). Perspective-Taking through Fiction - Possibilities for future teachers to gain insight into diversity.
• Alling, Annika Mörte (2024). “The role of emotions in literature classes, or why are there no tears in the university corridors?”.
• Alling, Annika Mörte (2024). Shared Reading in a teaching kontext.
• Engeness, Irina (2024). Cultural-historical Perspective on Learning and Teaching in Online Environments and with AI .
• Celdran, Hélène (2024). Présentation de la revue ELLA.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2024). Interaksjonell organisering av latter i videotolka sykehussamtaler.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2024). Å synliggjøre arbeid. Problemstillinger knyttet til bruken av kunstig intelligens i forskning og undervisning. .
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2024). Artikkelpresentasjon: ”Et tverrspråkleg perspektiv som utgangspunkt for konseptuell grammatikkundervisning i språkfag”.
• Søfteland, Åshild (2024). Grammatikkdidaktikk anno 2024.
• Häbler, Camilla (2024). Ambisjoner versus gjennomføringsevne – min vei til førstelektorkompetanse.
• Alling, Annika Mörte (2023). Recherche et enseignement en littérature.
• Alling, Annika Mörte (2023). "Nobelpriset och världslitteraturen" med Annika Mörte Alling och Paul Tenngart.
• Pietzuch, Anja (2023). Formative Beurteilung mündlicher Sprachfertigkeiten im Deutschunterricht – von der Korrektur zum Dialog .
• Pietzuch, Anja (2023). Ist das eigentlich (wichtig für) Deutsch? - Sprachliche Vielfalt im deutschsprachigen Raum und ihre Umsetzung im Deutschunterricht .
• Pietzuch, Anja (2023). Systematische Weiterentwicklung mündlicher Fertigkeiten im Deutschunterricht - mit Dynamischem Testen.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Bente Ailin Svendsen: "Flerspråklighet til begeistring og besvær" . NLT - Norsk lingvistisk tidsskrift. ISSN 0800-3076. 41(1), s. 174–179.
• Opset, Barbro Bredesen (2023). Fire, snow, and rocky grounds. Literary representations of life in the Forest of the Finns .
• Michelsen, Maja (2023). Kjære deg som en gang i framtiden skal bli læreren min , Derfor er jeg her - læreren i møte med barn og unge i vanskelige livssituasjoner. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 978-82-02-68915-5. s. 7–10.
• Bjørke, Camilla (2023). I hvilken grad kan lærebøker i tysk bidra til en flerspråklighetsdidaktikk?
• Hjelde, Arnstein (2023). Fonetiske endringar i ein minnesotanorsk dialekt mellom 1980-talet og 2010-talet – ei impresjonistisk tilnærming .
• Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Klette, Kirsti; Blikstad-Balas, Marte & Luoto, Jennifer Maria (2023). High-Level Classroom Discourse in Language Arts Lessons across Nordic Contexts.
• Hagemann, Kristin; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Søfteland, Åshild (2023). Utvikling av lærarstudentars kunnskap om og haldningar til språkleg variasjon.
• Gujord, Ann-Kristin Helland; Emilsen, Linda Evenstad & Søfteland, Åshild (2023). Syntaktisk og morfologisk utvikling i munnleg tale blant vaksne innlærarar med lite skulegang.
• Søfteland, Åshild & Hagemann, Kristin (2023). En flerspråklig tilnærming til grammatikk for lærerstudenter i norsk.
• Søfteland, Åshild & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Utvikling av lærarstudentars grunntankar om språk .
• Bjørnstad, Gunhild Brænne & Næsje, Ragnhild Louise (2023). Into the big world...
• Wild, Malgorzata & Gitau Anderssen, Musa (2023). Fra taus kunnskap til eksplisitt begrepsinnlæring.
• Wild, Malgorzata (2023). Praktisk opplæring gir deg ikke nødvendigvis et fagspråk. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 76–80.
• Næsje, Ragnhild Louise (2023). Fra fargerike tekster til grå bokstaver – de yngste elevene som tekstprodusenter.
• Vestli, Elin Nesje (2023). Forord. ELLA – Education, Literature, Language – Utdanning, litteratur, språk. ISSN 2704-0968. 1(2).
• Kinn, Kari & Larsson, Ida Gunilla (2023). Investigating a low-frequency phenomenon in nearly extinct HLs: embedded verb placement in Argentine Heritage Norwegian/Swedish.
• Larsson, Ida Gunilla & Kinn, Kari (2023). Språkförändring och nordiskt arvspråk.
• Bjerke, Christian Bjørn (2023). Ordriket - presentasjon av verket.
• Bjerke, Christian Bjørn (2023). Ordriket - Hva er nytt i læreverket?
• Bjerke, Christian Bjørn (2023). Ordriket - presentasjon av læreverket for Brandbu skole.
• Igl, Natalia (2023). Re-Lived Experiences, Multilayered Lives: Violence, Trauma, and Agency in Postmigrant German Literature. Vis sammendrag

  As a formative part of contemporary German literature, so-called postmigrant literature deals with topics of social conflict, racialized violence, and individual/collective trauma against the backdrop of (generationally passed on) experiences of migration, marginalization and othering. Novels such as Fatma Aydemir’s "Ellbogen" (“Elbow”, 2017) and Olivia Wenzel’s "1000 Serpentinen Angst" (2020; translated as “1,000 Coils of Fear”, 2022) deal with scenarios of exclusion and identity, of ubiquitous social aggressions and racist violence against their protagonists, and not least of (post-)traumatic stress and the radically embodied effects of permanent alertness. However, novels like those by Wenzel and Aydemir do not only put into words the (re-)lived experiences and effects of marginalization and victimization. Rather, they utilize narrative strategies such as multiperspectivity or second person narration to negotiate and manifest possibilities of agency and have the potential to engage their readers in a process of developing their ‘sensuous knowledge’ (Salami 2020) about the shared experiences of multilayered lives and the crucial importance of epistemic justice (Medina 2013). In my presentation, I argue for the importance of studying postmigrant German literature both in the literature classroom as well as in the context of intercultural learning and shed light on postmigrant German literature’s potential (1) to portray contemporary discourses of individual and collective trauma, and at the same time offer means of empowerment and remedy, (2) to utilize narrative strategies of polyphony and dialogic discourse and engage readers’ senses and emotions, and (3) to relate reality / lived experiences and fiction to negotiate epistemic (in)justice. References: Medina, José (2013): The Epistemology of Resistance: Gender and Racial Oppression, Epistemic Injustice, and the Social Imagination. Oxford: OUP. Salami, Minna (2020): Sensuous Knowledge. A Black Feminist Approach for Everyone. London: Zed Books.

• Duckworth, Melanie Ruth (2023). Plants, Place, and Literature.
• Duckworth, Melanie Ruth (2023). Storying Plants in Australian Children's and Young Adult Literature.
• Duckworth, Melanie Ruth (2023). Re-Storying Plants: Plants as Metaphor and Friend in Trace Balla's Landing with Wings.
• Langemeyer, Peter (2023). Max Herrmann-Neiße: Kritiken und Essays (1909-1939). Bd. 2: 1921-1924. Hrsg. v. Simone Zupfer unter Mitarbeit von Beate Giblak, Madlen Kazmierczak u. Fabian Wilhelmi. Bielefeld: Aisthesis 2022 (Kritische Edition. Hrsg. von Sibylle Schönborn). – Bd. 3: 1925-1939. Hrsg. v. Fabian Wilhelmi unter Mitarbeit von Hendrik Cramer, Beate Giblak, Verena Rheinberg u. Simone Zupfer. Bielefeld: Aisthesis 2022 (Kritische Edition. Hrsg. von Sibylle Schönborn). Germanistik. ISSN 0016-8912. 64(1/2).
• Øverland, Erik Ferdinand; Grønn, Berit; Turmo, Are; Ellingsen, Arvid & Skoklefald, Guri Brochmann (2023). Podiumssamtale: Karrieremuligheter i offentlig sektor, innen skole og utdanning og i næringslivet når man satser på tysk. .
• Kvifte, Martin Andreas (2023). Elevperspektiver på flerspråklighet og tidligere lærte språk i tyskfaget.
• Kvifte, Martin Andreas (2023). Tyskelevers verb- og negasjonsplassering sett i lys av ulike teorier om tredjespråkslæring.
• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Sesongslutt: en samtale med Christian Borch. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I årets siste episode har vi fått besøk av Christian Borch, en av Norges mest erfarne journalister, som har fulgt med på det internasjonale nyhetsbildet i en mannsalder – ikke minst det franske.

• Orban, Franck (2023). Frankrike frykter kollaterale skader fra krigen i Gaza. Minerva (nettutgaven). Vis sammendrag

  Krigen mellom Israel og Hamas som startet 7. oktober påvirker alle europeiske land i varierende grad. Nasjonale myndigheter frykter at krigen importeres på hjemmebane i form av uro, polarisering og vold. Frankrike er særlig utsatt. Landet har Europas største jødiske og muslimske minoriteter. Sjansen er stor for at konflikter i Nord-Afrika eller Midtøsten før eller senere finner veien frem til franske gater.

• Berggren, Stein Arnold; Næsje, Ragnhild Louise & Lockhart-Pedersen, Virginia (Gini) (2023). Bokstavøya. I Næsje, Ragnhild Louise; Berggren, Stein Arnold; Motzfeldt, Gitte Cecilie; Häggström, margaretha & Karlsen, Kristine Høeg (Red.), Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring. Universitetsforlaget. ISSN 9788215060965. s. 159–174.
• Næsje, Ragnhild Louise & Berggren, Stein Arnold (2023). Storyline med de yngste elevene. . I Næsje, Ragnhild Louise; Berggren, Stein Arnold; Motzfeldt, Gitte Cecilie; Häggström, margaretha & Karlsen, Kristine Høeg (Red.), Storyline i begynneropplæringen: En estetisk og lekende tilnærming til læring. Universitetsforlaget. ISSN 9788215060965. s. 13–19.
• Celdran, Hélène (2023). Frankofoni i lærebøker i fransk før og etter Fagfornyelsen .
• Fryer, Daniel Lees (2023). La beauté est dans la rue: multi- and intersemiotic expressions of positive attitude in protests and riots. Vis sammendrag

  Anger, rage, and frustration are often central to the grievances that drive protests and riots (e.g. Waddington, Jones, and Critcher 1989, D'Arcy 2013). Feelings and expressions of joy, happiness, and playfulness, while sometimes present, may be less salient and/or more transient (see, for example, Reicher and Stott 2011 on the carnivalesque crowd). When they do appear, these positive emotions or activities are often used by detractors as a way of depoliticizing and/or delegitimizing protests, riots, and even social movements, but their potential role in encouraging or inspiring action and hope is often overlooked (ibid., Popovic and Miller 2015). In this paper, I consider verbal, nonverbal, and intersemiotic expressions of positive emotions in selected protests and riots, including the Stonewall riots/uprising of 1969, the London riots of 2011, and the Cairo protests and riots of 2011. Drawing primarily on systemic functional linguistics (SFL) and systemic functional semiotics (SFS), I use appraisal and related frameworks (Martin and White 2005, Economou 2009, Stenglin 2009, Knight 2010, McMurtrie 2017, inter alia) as a way of identifying instances of positive affect, judgment, and appreciation and exploring their potential for creating and maintaining bonds among protesters and rioters. The examples I focus on include dance and song; clapping, chanting, and whistling; and various forms of property damage. Interviews with and accounts by participants are also part of the analysis (e.g. Carter 2004, Reicher and Stott 2011, Soueif 2011). References Carter, David. 2004. Stonewall: the riots that sparked the gay revolution. New York: St. Martin’s Griffin. D’Arcy, Stephen. 2013. Languages of the unheard: why militant protest is good for democracy. London: Zed Books. Economou, Dorothy. 2009. "Photos in the news: appraisal analysis of visual semiosis and verbal-visual intersemiosis." PhD thesis, University of Sydney. Knight, Naomi K. 2010. "Laughing our bonds off: conversational humour in relation to affiliation." PhD thesis, University of Sydney. Martin, J. R., and P. R. R. White. 2005. The language of evaluation: appraisal in English. Basingstoke: Palgrave Macmillan. McMurtrie, Robert James. 2017. The semiotics of movement in space: a user’s perspective. New York: Routledge. Popovic, Srdja, and Matthew Miller. 2015. Blueprint for revolution: how to use rice pudding, lego men, and other nonviolent techniques to galvanize communities, overthrow dictators, or simply change the world. New York: Spiegel & Grau. Reicher, Steve, and Cliff Stott. 2011. Mad mobs and Englishmen? Myths and realities of the 2011 riots. London: Constable & Robinson. Soueif, Ahdaf. 2011. "An eyewitness account of the Egypt protests." Guardian, January 28, 2011. https://www.theguardian.com/world/2011/jan/28/eyewitness-account-egypt-protests. Stenglin, Maree Kristen. 2009. "Space odyssey: towards a social semiotic model of three-dimensional space." Visual Communication 8 (1):35-64. Waddington, David P., Karen Jones, and Chas Critcher. 1989. Flashpoints: studies in public disorder. London: Routledge.

• Axelsson, Marcus (2023). Aktuella strömningar inom nordisk översättningsvetenskap.
• Gjesdal, Anje Müller (2023). Deling av forskningsdata i DataverseNO: Gull verdt for alle .
• Barstad, Guri Ellen (2023). Henriette d'Angeville conquiert le Mont Blanc. Un passage à significations multiples.
• Vestli, Elin Nesje (2023). Innledning til visning av filmen "Naken blant ulver".
• Urdal, Gro Hege Saltnes & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Unpacking the complexity of video-remote interpreting.
• Kinn, Kari & Hjelde, Arnstein (2023). Norsk på chacraen: rapport fra en skandinavisk språk-lomme i Argentina. Språkprat: et populærvitenskapelig tidsskrift.
• Vestli, Elin Nesje (2023). Klasse, kultur og kapital: Klasse i europeisk samtidslitteratur. Panelsamtale.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Materialiteter og remediering: Medieideologier om videotolking i rapporter og styringsdokumenter.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Fjerntolking - om å skape mening sammmen.
• Hansen, Jessica Pedersen Belisle; Næsje, Ragnhild Louise & Häbler, Camilla (2023). "Jeg må tenke litt". Om mellomrom mellom turer i litteraturdidaktiske samtaler.
• Orban, Franck; Aukrust, Kjerstin & Uvsløkk, Geir (2023). En samtale med Frankrikes nye ambassadør til Norge. Med Florence Robine. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I sesongens siste episode blir vi bedre kjent med Frankrikes nye ambassadør til Norge, Florence Robine. Hvordan ble hun diplomat og hvordan ser hun på forholdet mellom Norge og Frankrike? Denne episoden er på fransk. Vi ønsker alle våre lyttere god sommer!

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Hvilken betydning har Ukraina-krigen for Frankrike? Med Øyvind Østerud. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden drøfter vi Ukraina-krigens betydning for Frankrike, snart to år etter at den brøt ut. Hvor langt er franskmennene villige til å gå i sin støtte til ukrainerne, og hva betyr krigen for Frankrikes plass globalt, i Europa og i EU? Vår gjest er professor emeritus i statsvitenskap og internasjonale konfliktstudier ved UiO Øyvind Østerud.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Hva kjennetegner fransk vs. norsk humor? Med Cécile Moroni. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Ukens tema er humor! Hvilke likheter og forskjeller finnes mellom fransk og norsk humor? Hva ler franskmenn av sammenlignet med nordmenn? Hvilke trekk ved franskmenn og nordmenn er det lettest å gjøre narr av? For å svare på disse spørsmålene har vi fått med oss stand-up komiker Cécile Moroni.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Kunsten å lykkes med fransk matlaging. Med Alice Gundersen. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I denne episoden snakker vi om fransk matlaging. Hva kjennetegner det franske kjøkken? Hva er de beste franske rettene og dessertene? Hva skal til for å lykkes med matlaging à la française? Og ikke minst: Hva skjer bakstage på kjøkkenet til den franske ambassadøren til Norge? Vår gjest er Alice Gundersen, kjøkkensjef på den franske ambassaden i Oslo.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Har du fått med deg at det nylig har vært senatsvalg i Frankrike? Hvis ikke, bør du lytte til ukas episode: Her går vi gjennom valgets resultater, forklarer valgordningen og snakker om hvilken rolle senatet spiller i fransk politikk. . [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Har du fått med deg at det nylig har vært senatsvalg i Frankrike? Hvis ikke, bør du lytte til ukas episode: Her går vi gjennom valgets resultater, forklarer valgordningen og snakker om hvilken rolle senatet spiller i fransk politikk.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Hvilken betydning har det franske senatet? [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Har du fått med deg at det nylig har vært senatsvalg i Frankrike? Hvis ikke, bør du lytte til ukas episode: Her går vi gjennom valgets resultater, forklarer valgordningen og snakker om hvilken rolle senatet spiller i fransk politikk.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Hvorfor er det stadig opptøyer i franske forsteder? Med Elin Sørsdahl. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  I ukens episode snakker vi om opptøyene som fant sted i franske forsteder før sommeren, etter at en 17-åring ble drept av politiet under en trafikkontroll. Hvorfor skjer slike ting stadig vekk i franske forsteder? Og hvordan er det å være en norsk utenriksjournalist som skal dekke disse hendelsene? Vår gjest er TV2-journalist Elin Sørsdahl.

• Orban, Franck & Aukrust, Kjerstin (2023). Mali, Burkina Faso og Niger: Presses Frankrike ut av Vest-Afrika? Med Viljar Haavik. [Internett]. Frankrike forklart. Vis sammendrag

  Tema denne uka er situasjonen i Vest-Afrika, der Frankrike lenge har vært sterkt involvert. Forholdet til de tidligere franske koloniene Mali, Niger og Burkina Faso er både komplisert og anstrengt, og motstanden mot det franske nærværet øker. Hvorfor? Hva er fellesnevneren for disse tre landene, og hva vil skje i regionen fremover? Vår gjest er Viljar Haavik, stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

• Orban, Franck (2023). Frankrike mister taket på Vest-Afrika. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Vis sammendrag

  25. september 2023 varslet president Macron at det militære samarbeidet mellom Frankrike og Niger avsluttes og at franske styrker trekker seg ut av landet innen rimelig tid. Situasjonen i Niger, sammen med lignende forløp i Gabon, Mali og Burkina Faso, reiser spørsmålet om fremtiden til det franske nærværet i Vest-Afrika.

• Orban, Franck (2023). Vil Trump kunne dra med seg Frankrikes støtte til Ukraina? Forskning.no. ISSN 1891-635X. Vis sammendrag

  Timingen for Frankrikes engasjement i Ukraina-krigen har så langt vært noe underlig. Like før krigen brøt ut i februar 2022 ble den franske presidenten, Emmanuel Macron, kritisert for å føre lange og meningsløse samtaler med en Putin som tydeligvis lekte med ham for å vinne mer tid. Det ble krig til slutt.

• Andersen, Gisle; Gjesdal, Anje Müller; Hofland, Knut & Kristiansen, Marita (2023). Norges offentlige utredninger (NOU) 1998-2017. Vis sammendrag

  This data set contains the Official Norwegian Reports (Norges offentlige utredninger, NOU) that were published in the time period 1998-2017. The files have been retrieved in the context of the research project "Changing Nature. A lexical and argumentative analysis of public debates on nature (1998-2017)", funded by the Research Council of Norway. The identification of the NOUs was made possible by a register of NOUs made by the research project "Expertization of public inquiry commissions? Democracy and good governance in a Europeanized administrative order", funded by the Research Council of Norway. (2023-02-23)

• Häbler, Camilla (2023). Litterær dugnad – om bruk av digitale leselogger i litteraturundervisning.
• Häbler, Camilla; Næsje, Ragnhild Louise; Hansen, Jessica Pedersen Belisle & Elisenberg, Marion (2023). Aksjon bærekraft - praksisnær forskning med fokus på bærekraftig utvikling.
• Eide, Kristin Melum & Hjelde, Arnstein (2023). On the baseline notion in language acquisition and maintenance: A case study on American Speakers of Heritage Norwegian.
• Eide, Kristin Melum & Hjelde, Arnstein (2023). Intra-speaker variation in North-American Heritage Norwegian (NorNAHL): Input and baseline(s).
• Vestli, Elin Nesje (2023). Forfattersamtale med Bianca Schaalburg.
• Motzfeldt, Gitte Cecilie; Næsje, Ragnhild Louise; Karlsen, Kristine Høeg; Häggström, Margaretha & Berggren, Stein Arnold (2023). Forskning på undervisning og pedagogisk praksis. Storyline som tverrfaglig undervisning i lærerutdanningen.
• Häbler, Camilla; Næsje, Ragnhild Louise & Hansen, Jessica Pedersen Belisle (2023). Action for sustainable development.
• Häbler, Camilla (2023). (Ut)Forskende tilnærming i/på undervisning og pedagogisk praksis – to skjønnlitterære eksempler.
• Malmberg, Anja; Søfteland, Åshild & Tiedemann, Therese Lindstrøm (2023). Viktiga grammatiska begrepp & GISS-projektet. Presentation av en pilotstudie och ett nytt projekt.
• Myklevold, Gro-Anita & Bjørke, Camilla (2023). Two conflicting paradigms: multilingual practices and monolingual assessment.
• Häbler, Camilla (2023). Fortellinger som former? Bildebøker og mangfoldskompetanse.
• Axelsson, Marcus; Schmidt-Melbye, Inger Hesjevoll & Skogmo, Siri Fürst (2023). “The world in Norwegian”: a digital exploration of bibliomigration patterns and reviews of translated fiction. Vis sammendrag

  Our project, financed by the National Library, combines digital humanities, translation history and library development. In close collaboration with the DH lab at the National Library, we are going to develop two open source and open access digital resources: A digital, interactive map showing bibliomigration patterns, that is, how translated fiction from all over the world makes its way into the Norwegian literary system (back to approximately year 1800) A dynamic corpus of selected Norwegian reviews of translated fiction We are now in the very first phase of the project, testing and exploring the demo corpus app from the National library, which is the base for the interactive map. Some of the questions we ask are: How can we make our project methodologically transferable to other DH or digitalization projects? How can we collaborate with other libraries? How can we reach both an academic audience and people outside of academia? This project is connected to the development of a digital lab at the NTNU University library/The faculty of Humanities at NTNU. However, there are still some organizational challenges we would like to address. What activities should the lab engage in? What is the lab’s target group? Who will be the main contributors to the lab financially and administratively? In our presentation, we will raise such questions, and we hope for an interesting discussion with the network, and all kinds of feedback.

• Vestli, Elin Nesje (2023). Graphic Novels im Deutschunterricht.
• Bjørke, Camilla (2023). Språklæring og språkdidaktikk. Vis sammendrag

  Høgskolen i Østfold har språk i opplæringa som satsningsområde. Som del av satsninga tilbyr vi nye og gamle studenter som tar ett eller flere språkemner ved HiØ et inspirasjonsseminar før undervisninga starter i august. Inspirasjonsseminaret gir en unik mulighet til å få innblikk i språkvitenskapens univers. Seminaret passer for alle studenter som skal ta et emne i språk, enten det er norsk, engelsk, fransk, spansk eller tysk. Deltakelse på seminaret forutsetter opptak til et studieprogram med språkemner ved HiØ. Målet med seminaret er å lette overgangen til høyere utdanning i språk gjennom å vekke språkgleden og nysgjerrigheten. På kurset vil du blant annet bli bevisst din egen språkkompetanse oppdage likheter og forskjeller mellom språk få innsyn i hvorfor flerspråklighet er en fordel for språklæring Seminaret holdes av erfarne forskere og språkdidaktikere med høy språkvitenskapelig kompetanse. Det vil bli lagt stor vekt på praktiske oppgaver som speiler de utvalgte temaene.

• Bjørke, Camilla & Hjelde, Arnstein (2023). Writing skills among Norwegian Americans.
• Solfjeld, Kåre (2023). Strukturkontraste und Strukturkonventionen. Kontexte für Übersetzungen.
• Celdran, Hélène (2023). Algerie-krigen i litteraturen .
• Grønn, Berit; Blå, Berit Hope; Brkan-Masud, Altijana & Gjesdal, Anje Müller (2023). Flerspråklighet i et nettbasert tilbud i fremmedspråk for grunnskolelærerutdanningen .
• Grønn, Berit & Olsbu, Inger (2023). Elever og studenters erfaringer med litteratur i spanskfaget .
• Skalle, Camilla Erichsen; Gjesdal, Anje Müller & Eide, Liv (2023). Flerspråklighet og språklig variasjon i læreverk for fremmedspråk.
• Orban, Franck (2023). Et Vest-Afrika uten Frankrike? Transit magasin. Vis sammendrag

  Igjen lyder ropene «Frankrike reis hjem» – samtidig som russiske flagg vaier. Denne gangen skjer det i Gabon, etter at militæret grep inn for å sette punktum for 56 år med Bongo-regimet og presidentens forsøk på å jukse med utfallet av presidentvalget. Kuppet Gabon i august 2023 kommer etter lignende kupp i Niger i juli 2023, i Mali i 2020 og 2021 og i Burkina Faso 2022. Disse kuppene har i felles at de mer eller mindre rettes mot Frankrikes nærvær i Vest-Afrika. Spørsmålet kan belyses på to måter. Den ene går ut på at franskmenn har støttet vestafrikanske autoritære regimer i flere tiår og oppfører seg fremdeles som kolonimakt, noe som framprovoserer desperasjon og vrede i lokalbefolkningen. Den andre vektlegger i større grad eksterne aktørers vilje til å bli kvitt det franske nærværet i Vest-Afrika for selv å få fotfeste. Disse aktørene fyrer under eksisterende misnøye til egen gevinst. Begge vinkler er nyttige for å skjønne kompleksiteten i situasjonen.

• Lindhé, Anna (2023). Towards the Heart of Darkness in Teacher Education.
• Vestli, Elin Nesje (2023). Dilek Güngör. I Bolstad, Erik (Red.), Store norske leksikon (snl.no 2023). Store norske leksikon. ISSN 0000000000000.
• Arntzen, Ragnar & Håkansson, Gisela Anne-Marie (2023). Språkbruksmønstre og typologisk representasjon av barns flerspråklige ressurser ved en privat og en offentlig skole.
• Mellegård, Ingebjørg Merete (2023). Picture books for all age groups. EATE Open!. ISSN 2228-0847. s. 70–70.
• Gjesdal, Anje Müller (2023). Let the mountains live. Interdiscursivity in struggles over decarbonisation in Sápmi/Norway.
• Igl, Natalia; Tchokothe, Rémi Armand & Hannah, Mühlparzer (2023). Reading and Studying Narratives of Trauma, Crisis, and Illness. 2-Day Symposium at Østfold University College (Programme Brochure). Vis sammendrag

  This two-day international symposium on trauma, crisis and illness narratives is connected to the new ELLA project “Literature in the Time of Crisis” at Østfold University College, and has been made possible by means of ELLA’s generous funding. The symposium investigates literature’s potential to facilitate emotional reader engagement, ethical reflection, and (individual/collective) processing of traumatic memory and takes the ‘embodied nature’ of trauma and illness narratives as its point of departure. As trauma research has shown, traumatic experiences reshape both body and brain of an individual – and societies as a whole in the case of collective trauma (Van der Kolk 2014; Madigan 2020; Neria and Ataria 2016). In line with ELLA’s philosophy, this symposium pays attention to: - Language as the means both through which readers access texts and react to texts. - How literature and languages (understood both as means of communication and as aesthetic-stylistic approaches to narratives) contribute to not only educating the mind in a narrow sense, but also the heart – that is, the deeply embodied, enactive, socially embedded, and affective nature of the human mind-body (Colombetti 2014).

• Häbler, Camilla (2023). Grafisk litteratur: En sjanger i vekst som treffer alle aldersgrupper. [Internett]. Nettside for Høgskolen i Østfold.
• Knigge, Veronica; Olaussen, Irene Felde; Nordbakke, Monica & Häbler, Camilla (2023). Lærerstudenter starter studieåret med jobbskygging i skolen. [Internett]. Høgskolen i Østfold.
• Grønn, Berit (2023). Norwegian Children's Book: Seasons of the Year and Climate Change .
• Axelsson, Marcus & Lindgren, Charlotte (2023). Sven Nordqvist's Pettson Series and Children's Education: Ecocritical Dialogues in Kindergarten. Vis sammendrag

  Since 1984, the Swedish children’s book author Sven Nordqvist (b. 1946) has published 14 books about Pettson and his cat Findus. The books are all set in the countryside, where nature is more than an idyllic backdrop and where animals, both wild and domesticated have prominent roles. In many ways, there seems to be an idyllic and harmonious relationship between human and nature in the novels. It is this relationship that is of interest for this study, where we direct the attention toward the iconotextual representation of human and nature in four of Nordqvist’s books, namely Rävjakten [The Fox Hunt] (1986), Stackars Pettson [Poor Pettson] (1987), Kackel i grönsakslandet [Clucking in the vegetable garden] (1990), and Tuppens minut [The rooster’s minute] (1996). These books are especially interesting, since nature and animals are foregrounded. More specifically, the corpus consists of two spreads from each book. We conduct an ecocritical reading (see Heise 2006, Garrard 2012) of both text and images in the different spreads, using the so-called NatChiLit-matrix (see e.g. Goga et al 2018). The image analysis is based on Kress and van Leeuwen’s (2006) grammar of visual design and the text analysis uses Halliday and Matthiessen (2004) Systemic Functional Grammar as a point of departure. In its turn, this reading constitutes a point of departure for a discussion on how Nordqvist’s books may be used to initiate ecocritical dialogues (see Goga et al forthcoming) between children and adults in kindergarten. We are especially interested in how these books may be used to trigger children’s reflections on ecological sustainability and their views on the relationship between human and nature (see Shugarman, 2020). Preliminary results suggest that nature is depicted as a place for food and recreation and that animals and humans live together in perfect harmony. Findus and Pettson are depicted as characters living in harmony with nature, whereas their neighbor Gustafsson represents an anthropocentric view on the world. These are all themes that are interesting to raise in ecocritical dialogues with kindergarten children.

• Keeling, Charles Paul & Haugestad, Astrid (2023). Digital Course Design: Teacher Perceptions and Experiences.
• Haugestad, Astrid & Keeling, Charles Paul (2023). Collaboration and Dialogue in a Digital Setting.
• Jensen, Franziska Christine (2023). Kontrastive Feldermodelle als didaktische Werkzeuge im universitären DaF-Unterricht für norwegische Muttersprachler. Peter Lang Publishing Group. ISSN 2566-5529.

Se alle arbeider i Cristin