I følge Kvam har det til nå vært en del enkeltarbeider innen feltet, og operaoversettelse kan helt klart vise til en viss forskningstradisjon.
– Vårt prosjekt er derimot det første som går direkte på sanger – og vi har representert et rikholdig utvalg musikk: det blir artikler om vovet sang fra middelalderen, Bruce Springsteen, Grieg, arbeidersanger og troll i skolen – for å nevne noe, sier Kvam.
Kvam forteller videre at forskning innen sangoversettelse til nå har dokumentert en mangslungen oversettelsespraksis styrt av en rekke forskjellige formål med oversettelsen: Hvem oversetter man for, hvorfor oversetter man, hva vil man oppnå med oversettelsen? Vil man for eksempel tjene kunsten eller bare å tjene penger. Sistnevnte formål gjelder i første rekke store deler av populærmusikken. Der kan det gå ganske vilt for seg med både tekstnære oversettelser, sterkt kulturtilpassede versjoner og plagiatanklager sitter ofte løst.
En og samme sangtekst kan oversettes til forskjellig ‘bruk’, for eksempel som innøvingstekst for sangere, kulturtilpasset for et bestemt publikum eller mer eller mindre kulturfiltrert for konsertfremføring på et nytt språk etc.
Et eksempel er den amerikanske Harper Valley PTA som ble oversatt til norsk under tittelen Fru Johnsen og til svensk til Fröken Fredriksson og tilpasset norske resp. svenske forhold. Kunstsanger (f.eks. Lieder av Grieg, Schubert, Brahms)) følger ofte strenge normer for rim, melodi og tekstinnhold: «Prisen» for dette er en kreativ, men systematisk strategi for bruk av målspråkets grammatikk og stilistikk. .
Noen sangoversettelser, for eksempel sanger i barnelitteratur eller til bruk i undervisning, kan være tilpasset rådende pedagogisk-ideologisk grunnsyn med oversetter/forlag som sekundærforfatter. Andre kan være sanger som blir oversatt og nyfortolket til bruk i en spesifikk politisk kontekst – for eksempel den kjente arbeidersangen om you’ll get a pie in the sky when you die.
Prosjektet tar altså sikte på å undersøke sangoversettelse som en egen type oversettelse både teoretisk og praktisk: Teoretisk for å kunne si mer om det sammensatte fenomenet oversettelse og hvordan vi eventuelt kan inndele dette, praktisk for å vise hvilke varierende konvensjoner for oversettelse vi kan finne innen forskjellige sangoversettelser.
HiØ stiller med fem forfattere i dette konsortiet som ellers har bidragsytere fra Norge, Sverige, Finland, Spania, Storbritannia, Hellas og Italia.
– Vi har vært så heldige å få støtte fra noen av de få eksterne pengekilder som støtter humanistisk forskning, nemlig fra Institutt for sammenlignende Kulturforskning ved Universitetet i Oslo og dessuten fra Nordisk Kulturfond i København, sier Kvam.
Prosjektet ledes av Johan Franzon (Universitetet i Helsinki, Finland), Annjo K. Greenall (NTNU), Sigmund Kvam (HiØ) og Anastasia Parianou (Det ioniske universitet, Korfu). Vi har allerede avtale om publikasjon i serien TransÜD, Arbeiten zur Theorie und Praxis des Übersetzens ved forlaget Franck & Timme i Berlin.
Sigmund Kvam
Professor ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
