Nesten alltid oversettes de – og da aller helst til tysk.
Sigmund Kvam har analysert oversettelsen av Griegs sanger til tysk (og hans relativt få tyske sanger til norsk) i en monografi som nå kom ut på Frank & Timme Verlag i Berlin. 
Det er en språkvitenskapelig avhandling som viser hvordan målspråkene norsk og tysk greier å «sno seg frem» til en sangbar oversettelse uten at hverken melodien eller rimene lider nevneverdig av dette.
For begge språk gjelder samme grunnstrategi: Sørge for å ha en mest mulig fleksibel foredling av stavelsene slik at melodien og rimene henger i hop. Tysk bruker her sin rikholdige formalgrammatikk for det den er verd: Forkortede former, alternative bøyninger og ikke minst variasjoner i ordstillingen.
Norsk har ikke disse mulighetene i særlig grad, og tyr i langt større grad enn tysk til utstrakt bruk av synonymer, overordnede uttrykk (såkalte hyperonymer) og alternativ måte å stokke tekstinnholdet på.
Slik sett dokumenterer arbeidet hvor viktig god, gammeldags formalgrammatisk kunnskap er for en oversetter.
Arbeidet viser dessuten bredden i oversettelsesbegrepet i og med at en sangtekst oversettes til forskjellige formål – ikke bare til å synges på en konsert, men som forskjellige «øvingsoversettelser» til bruk for sangeren.
Arbeidet er skrevet på tysk, og en kort presentasjon fra forlaget er tilgjengelig på: https://www.frank-timme.de/de/programm/produkt/poesie-musik-ubersetzung
Sigmund Kvam. Foto: HiØ.