Tidspunktet var ikke tilfeldig: én uke etter brexit, fire dager før 60-årsmarkeringen for Frankrikes stilling som atommakt og én uke før sikkerhetskonferansen i München.
Stedet var heller ikke tilfeldig. Valget av krigsskolen indikerte at Macron sto frem som landets forsvarssjef.
Etter brexit er Frankrike EUs eneste militærmakt med i underkant av 300 kjernefysiske stridshoder. Landet deltar i Natos integrerte kommandostruktur, men står utenfor Natos kjernefysiske planleggingsgruppe. Det gjør det vanskeligere å vite hvordan et angrep mot et NATO-land ville besvares fra fransk side.
Macron forsøkte å fylle et maktvakuum i Europa som følge av det forverrede forholdet mellom europeerne og USA, fraværet av tysk lederskap i EU og britenes marginalisering etter brexit.
Han forsvarte ideen om at EU må bli en strategisk aktør i en multipolar verden, og at Frankrike er villig til å spille en sentral rolle i det.
Dette utspillet skriver seg inn i debatten om USAs og Russlands plass i en europeisk sikkerhetsarkitektur som må komme på plass. Det kan derfor ikke sees frakoblet fra franske forsøk på forsiktig tilnærming til Russland.
Macron påpekte en positiv trend i EUs forsvarssamarbeid siden 2017. Lavere investeringsnivå vil redusere europeernes betydning for USA og hindre at EU blir en strategisk aktør. Macron viste Frankrikes engasjement for et slikt prosjekt ved å tilby EU-landene å delta i en strategisk dialog om hvilken rolle franske atomvåpen kan ha fremover.
Man inviteres også til å delta i øvelser med franske atomstyrker. Slikt vil man styrke den strategiske kulturen mellom europeerne.
Det betyr ikke at EU får atomvåpen, eller at Frankrike erstatter USAs atomgaranti. Heller ikke at andre vil ha noe å si om når, hvor eller hvordan franske atomvåpen brukes. Derimot kan Paris i større grad tenke at et angrep mot et EU-land vil kunne få fatale følger for Frankrike. Man kan også kommunisere bedre om mål og tidspunkt for bruk av atomvåpen.
Så langt er franske atomvåpen et nasjonalt supplement til Natos atomparaply. I fremtiden kan de få et klarere europeisk fokus.
Macron vil at EU-landene tenker mer på egen sikkerhet, noe som innebærer en ny debatt om atomvåpen. Det hindrer ikke at man fortsetter å prioritere kjernefysisk nedrustning globalt og at europeerne oppfyller USAs krav om økt byrdefordeling i Alliansen, slik at en europeisk søyle i Nato kan bli en realitet.
Tyskerne, polakkene og balterne viste interesse for en slik dialog om franske atomvåpen. Det kan også være aktuelt for EU-landene som ikke er med i Nato.
Macron spør om det er lurt å putte alle egg i samme kurv. Man kunne kanskje studere hans forslag nærmere i stedet for å snu ryggen til det med en gang.
6. mars 2020 publiserte AreaS medlem Franck Orban en kronikk i Aftenposten om Macrons tale fra 7. februar 2020 ved den franske krigsskolen, som omhandlet hvilken rolle franske atomvåpen kan komme til å spille for europeisk sikkerhet i fremtiden. En lengre versjon av denne kronikken ble publisert av europeiskpolitikk.no 7.mars 2020.
Franck Orban
Førsteamanuensis
Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Leder av forskergruppen AreaS
