I den første episoden noterer man at interessen for Frankrike i Norge har uten tvil økt fra og med presidentvalget i 2017.
Macrons lynvei til makten og utnevnelse til å bli Frankrikes yngste president noensinne, Frankrikes seier i fotball-VM i 2018, de gule vestenes krise med demonstrasjoner og voldsscener og pensjonsdebatten, gjorde folk mer nysgjerrige på Frankrike som land og kultur.
Viktig partner og reisemål
En slik interesse kommer ikke uten grunn, kontekst og historie. Frankrike har lenge vært en viktig handelspartner for Norge når det gjelder olje, gas og fisk. Mange nordmenn reiser til Frankrike for å studere eller for ferie. Fransk er ikke minst et globalt språk.
Sammen med engelsk er fransk alene om å finnes på alle kontinenter og er offisielt språk i 32 stater. 300 millioner mennesker har fransk som morsmål. De vil utgjøre en milliard før århundret er omme. Flertallet vil kommer fra det afrikanske kontinentet, hvor veksten er og forblir sterk.
Frankofile gjester
Hvordan oppleves da fransk språk og kultur i Norge og av nordmenn? Hvilken betydning kan det få for oppveksten? For studievalget? For karrieremuligheter? Og ikke minst for privatlivet?
Vi hentet inspirasjon, gode råd og morsomme historier fra gjester som enten lærte seg fransk og bruker det privat eller i jobbsammenheng og fra andre som kanskje ikke behersker det så godt, men som definitivt er frankofile og er opptatt av mangfoldet som den fransktalende verdenen kan by på.
I denne episoden av Frankrike Forklart får du høre statsråd Torbjørn Røe Isaksen snakke om det franske dannelsesidealet, som forblir viktig i den digitale alderen og om hvor viktig det er for norsk næringsliv at nordmenn kan flere språk enn engelsk.
Studenter burde skjønne at flere språk i tillegg til annen utdanning betyr at de blir mer attraktive på arbeidsmarkedet.
NRKs Hege Moe Eriksens forteller på sin side om sitt møte med det franske skolesystemet og om fordelen ved å kunne fransk som norsk utenriksjournalist. For henne er språk mer enn språk.
Språk former også hvordan man reflekterer og føler. Redaktør for oversatt skjønnlitteratur i Aschehoug Asbjørn Øverås snakker varmt om mangfoldet fransktalende litteratur kan by på. Han gir oss tips om hvilke nyere franskspråklige romaner det er verdt å få med seg.
I den andre episoden av denne podcasten ble det fokusert mer på politikk. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen, NRKs Hege Moe Eriksen og redaktør i Aschehoug Asbjørn Øverås kommer blant annet inn på de gule vestene, den franske tradisjonen for streik og opprør, populisme i Frankrike og Europa, arven etter Charles de Gaulle, men også Marine Le Pens vei til makt, Emmanuel Macron som person og president, og det nye politiske landskapet i Frankrike før et avgjørende presidentvalg i 2022.
Det var generell konsensus blant gjestene om at franske forfattere og fransk litteratur i høyeste grad er politiske. Ofte gjennom historien har de gjengitt eller beskrevet to typer bevegelser.
Den ene var organisert og kunne handle om regimeendring eller maktovertakelse, maktskifte eller statskupp.
Den andre var mer uorganisert, gateinspirert og handlet for det meste om ledelsesløse bevegelser. Massive streiker, folkebegevelser og opprørsbevegelser har dermed vært en integrert del av fransk samfunnsliv og historie.
De kunne få fram skillelinjer mellom yrker, mellom sosiale klasser eller mellom sentrum mot periferi.
Folkeopprør
Frankrike er dermed ikke et hvilket som helst land. Det er lakmustesten på revolusjon. Mer eller mindre kontrollerte folkeopprør forekommer oftere der enn i andre land.
Derfor gir franske kunnskaper noe særeget som man ikke ville finne i andre land som Storbritannia eller Tyskland. Viten om franske samfunnsforhold og samfunnsomveltninger bidrar til å tenke nytt om politikk. Det er så enkelt at det ikke skjer noe i Europa før det franske dyret våkner.
Den dype misnøyen blant folket, som førte i 2017 til at det partipolitiske landskapet ble snudd på hodet og til at etablerte partier ble vraket av velgerne, er vanskelig å forstå for et norsk publikum som lever trygt i et høytililtssamfunn.
Det gjelder også for norske journalister, som kan komme kort når de skal håndtere europeiske naboer, samtidig som veien til Paris eller til Berlin ofte ser ut til å være lenger enn til veien til Washington.
Omveltningene på kontinentet angår Norge i høyeste grad. Fransk politikk påvirker som regel hele kontinentet og angår derfor Norge.
Høy arbeidsledighet
Opptaket ble gjort i august 2019, men analysen og refleksjonene til våre gjester er i høyeste grad relevante for å forstå hva som vil kunne skje sosialt og politisk i et Frankrike som er skadeskutt av koronakrisen.
Per dags dato står 10 millioner franske arbeidere helt eller delvis permittert. Forventet økonomisk nedgang i BNP for 2020 forventes å ligge på minst 9 prosent og gjelden vil trolig ligge godt over 115 prosent av BNP.
Hvilket Frankrike vil komme ut av denne krisen? Hvilken politisk skapning i organiserte eller uorganiserte former eller hvilket politisk dyr eller udyr vil misnøyen og velgernes utålmodighet produsere denne gangen? Det vil du skjønne bedre etter å ha hørt på denne podkasten.
Alle referanser til ukens episode – og det er mange! -, finnes på Frankrike Forklart-Facebook-side.
Frankrike forklart distribueres av Forskning.no, europeiskpolitikk.no og Transit magasin