Grunnloven, kalt konstitusjon, ble jo en seir for nye trender i Europa etter den franske revolusjon. Makt tilhørende kongen ble tredelt – til lovgivende makt, gitt til 2-kammers parlamentet – Sejm og Senat, utøvende makt - Kongens Råd, med kongen, 5 statsråder, katolske kirkens overhodet og representanter uten stemmerett, og så dømmende makt, med tre typer domstoler for ulike folkeslag, med ulike rettigheter. Selv om aristokrati, adel, arbeidere og bønder hadde ikke samme rettigheter, så ble de ikke rettsløse og kun underlagt sin herre. Katolsk religion ble anerkjent som dominerende i kongerike, og det ble bestemt å opprette forsvaret med 100.000 soldater. Det ble også innført skatt for å finansiere statens utgifter – 10% for adelsmenn og 20% for presteskapet, mens vanlige folk ble ikke skattlagt.
Dessverre, fikk ikke dette fremskrittet mot demokratiet langt liv, siden opposisjon - kalt for «Targowica forrædere», forente seg med Russiske tsarina, angrep Polen i april 1792, og deretter ble Polen delt opp mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra Europa-kartet i 1795. Det ble en lang kamp om frihet deretter, helt til 1918, da Republikk Polen, med nye grenser, ble igjen en selvstendig stat. Dette med Polens første grunnloven i Europa, andre i verden, etter USAs sitt, har en symbolsk verdi, som viser at også i tider med store motsetninger mellom folkegrupper med ulik tilhørighet, ulike meninger og interesser, var det mulig å få en fremtidsrettede resultat.
Er det noe å lære av det i dag? Paradoksalt nok, den regjerende partikoalisjon i Polen fra 2015 respekterer ikke den gjeldende grunnloven (av 1997), bryter mange grunnleggende prinsipper, både når det gjelder tredeling av makten og uavhengigheten mellom disse. Opposisjon protesterer, borgere protesterer, EU-domstol (TSUE) reagerer, men den regjerende parti Lov & Rettferdighet (PiS) gjenvinner valget i 2019. Demokrati er i fare, ikke kun i Polen, men i flere land, hvor populisme har fått mange supportere. Skal vi feire grunnlovsdagen som nasjonaldag mens grunnloven ikke respekteres? Bryr folk seg ikke om grunnloven nå??
Det finnes ikke entydig svar på dette spørsmålet, fordi ikke kun fakta og fremstilling av sakene teller, med sammenheng mellom disse, som forklarer hvordan folk lever og hva de opplever i sine liv. Hva leser de, hvordan kommuniserer de med hverandre, hvor de treffes? Har de jobb og inntekter til hushold, kontakt med andre enn familie/naboer, har de tillit til myndigheter og medborgere? Bosted, utdanning, inntekt, kontaktnettverk m.m., viser økende ulikheter, som fremmer konflikter og protester fremfor dialog og samarbeid.
Det blir interessant å se hvordan den første grunnlovens 230-års jubileumsdagen blir feiret i Polen – med glede – protester – politi oppstilling – arrestasjoner?
Hvis grunnloven er like viktig nå som før – hvordan demokrati kan gjenvinnes når den utfordres i flere land?
Innlegget er skrevet 3. mai 2021 av Danuta A. Tomczak, AreaS-medlem og førsteamanuensis i økonomi ved HiØ.