Aktuelt - Side 4

PODCAST: Dagen før årets EM i fotball for herrer startet, besøkte Emmanuel Macron det franske landslaget. Budskapet var klart: Kun seier kan regnes som et godt resultat. Tenkte han også på sitt eget gjenvalg neste år?

PODKAST: Frankrike har i flere år vært hjemsøkt av en spesifikk type kriminalitet: partnerdrap. Mer enn 100 kvinner drepes hvert år i Frankrike av sin partner eller tidligere partner. Hva gjør franske myndigheter for å forhindre disse drapene? Og hvor utbredt er partnerdrap i andre land i Europa?

PODKAST: Kan et land slutte fred med sin egen historie når den preges av både berømmelse og skam? Franskmenn står overfor et slikt dilemma. De siste tiårene har de drevet en kontinuerlig selvransakelsesprosess med ambisjoner om å samle nasjonen. Det skjer ikke uten splittelser.

PODKAST: Opp gjennom historien har franskspråklig litteratur ofte vært lest verden over, også i Norge, og satt dagsorden for intellektuell og kunstnerisk debatt. Er det fremdeles tilfelle?

KRONIKK: Skandalen med de franske generalene som oppvigler til opprør kommer til å sette varige spor. Akkurat som for 60 år siden.

AREAS INNLEGG: Fra 1989 feirer Polen sin nasjonal dag den 3.mai, for å minne den første grunnloven som ble vedtatt denne maidagen i 1791, etter turbulente forhandlingene i parlamentet, på kongens slott i Warszawa. Det var den siste polske kongen, Stanislaw August Poniatowski, med samarbeidende adelsrepresentanter, som fikk det gjennom, men ikke med støtte fra alle representantene. Begrensning av adelens rettigheter ble mot med motstand fra flere mektige aristokrater.

PODKAST: Karikaturtegninger har vært en grunnpilar for ytringskulturen i Frankrike i en årrekke. Dagens anspente stemning nasjonalt og internasjonalt gjør det mer komplisert for franske karikaturtegnerne å boltre seg fritt i en grenseløs form for frekkhet overfor alt og alle. Tegningene deres er ment å fremprovosere latter og debatt. Men de kan også skape frykt og vrede.

PODKAST: Hvordan har fransk mote utviklet seg de senere årene? Har den fremdeles en sentral plass i et globalisert marked? Og hvordan har luksussektoren blitt påvirket av Covid-krisen?

PODKAST: Likhetsprinsippet har siden revolusjon i 1789 vært en sentral kampsak i Frankrike. Likevel har det franske samfunnet i lange perioder vært preget av økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske og kjønnsrelaterte ulikheter. Hvordan er situasjonen i dag?

PODKAST: Hva kjennetegner franske medier i dag? Er det en ubalansert forkjærlighet for provoserende karikaturer? Et evig søk etter flere skandaleoppslag? Eller en svært levende kultur for gravende journalistikk? Og hvordan står det til med den redaksjonelle friheten i Frankrike?

PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.

PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.

PODCAST: Blir 2021 et annus mirabilis for Frankrike på samme måte som 2020 var et annus horribilis? Vil man vende tilbake til et normalt liv i løpet av dette året eller kan det bli like ille som i fjor? Franskmennene ser med spenning og angst på det nye året.

PODCAST: Blaise Pascal var en fransk matematiker, naturforsker og filosof som levde i årene 1623-1662. I boken Tanker som ble utgitt etter hans død i 1669, står et utsagn som har blitt berømt i ettertid: «Det som er sant på den ene siden av Pyreneene, er feil på den andre siden.» Klarer man å se bort fra det faktum at Pascal plagierte en annen forfatter fra fransk renessanse, Michel de Montaigne, er budskapet likevel klart: Man må tørre å utfordre det som er kjent ved å utforske det ukjente. Først da blir man klokere.

KRONIKK: Nå kommer Frankrikes allerede omstridte lovforslag om separatisme. Det nærmest innbyr til bråk.

PODCAST: AreaS seminar om demokratiutviklingen i Polen "Hva er dagens Polen?" er nå tilgjengelig på AreaS' webside. Med utenriksjournalist i Aftenposten og forfatter Ingrid Brekke, universitetslektor ved Senter for slaviske og øst-europeiske studier, UiO Eva Sarfi og leder av AreaS Franck Orban. Litteraturhuset i Fredrikstad, 3. desember 2020.

PODCAST: Generalen er fortsatt godt likt av det franske folk, og i dag finner du knapt en politiker som ikke kaller seg gaullist. Selv Marine le Pen, som tilhører en politisk familie som på 1960-tallet forsøkte å myrde de Gaulle, erklærte så sent som i juni 2020 at partiet hennes var gaullismens ekte arvtager. Hvorfor?

PODCAST: Hvem var egentlig Jeanne d’Arc? Hvilken historisk betydning har hun hatt for franskmenn gjennom århundrene, og hvordan har hun blitt brukt som symbol? For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes forhold til Jeanne d’Arc, er ukens gjest i Frankrike forklart professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo Christine Amadou.

PODCAST: For å hjelpe oss med å forstå franskmennenes lidenskapelige forhold til litteratur og bøker, er ukens gjest i Frankrike forklart Geir Uvsløkk, førsteamanuensis i litteratur og områdekunnskap ved Universitetet i Oslo.

PODCAST: Hvor kom de gule vestene fra? Og hva er de opptatt av nå? Gjest i denne episoden er utenriksjournalist i Klassekampen Yngvild Gotaas Torvik.