Internasjonale og norske forskere har mandag og tirsdag denne uken vært samlet ved Høgskolen i Østfold for å dele erfaringer om hva som fungerer og ikke fungerer i arbeidet med forebygging av terrorisme og voldelig ekstremisme. Hva er hindringer, utfordringer og problemer knyttet til radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme?
I over 20 år har håndtering og forebygging av terrorisme og voldelig ekstremisme stått høyt på dagsorden. Det er en erkjennelse av krigen mot terror ikke har fungert, og at det er andre tiltak og strategier som må til. Som en konsekvens har fokuset i stedet blitt rettet mot spørsmål om radikalisering, voldelig ekstremisme og hvordan dette kan forebygges.
I løpet av konferansen ble perspektiver fra Danmark, Sverige, Finland og fra Norge presentert om hva som skjer av forebygging i praksis i de ulike landene.
– Vi sammenlignet våre ulike systemer og så på hva vi har felles og ulikt i måten å oppfatte og behandle temaene for konferansen, forteller leder av AreaS, førsteamanuensis Franck Orban.
Han forteller at et av flere viktige temaer som stod på dagsordenen, var i hvor tidlig alder man skal begynne med forebyggingsarbeid, hvor langt skal man gå, hvor går grensen med tanke på personvern og hva som kan deles av privat informasjon mellom ulike etater, for å nevne noe.
Førsteamanuensis Sondre Lindahl forsker på terror, er medlem av forskergruppen AreaS ved HiØ og var hovedansvarlig for samlingen av forskere på høgskolens campus.
Både Franck Orban og Sondre Lindahl er enige om at det er viktig å samle slike krefter slik at ulike sider av forebyggingsarbeidet kan belyses og mulighetene for ny forskning og nye komparative studier kan etableres.
– Høgskolen i Østfold kan by på en regional tilnærming til spørsmålene om radikalisering og terrorisme, også sammen med regionale aktører, og kan kanskje bidra med en litt annen vinkling enn det andre fagmiljøer som for eksempel i Oslo kan by på, utrykker de.
Akademia har eget ansvar
– Temaene som ble presentert og diskutert på konferansen er viktige og akademia har også et ansvar for økt bevissthet om og kompetanse blant ansatte, studenter og samfunnet for øvrig, sier sikkerhetrådgiver ved Høgskolen i Østfold, Soad Hirkjølen.
Hun forteller at alle virksomheter har et ansvar for å sikre egen aktivitet mot terrorhandlinger.
Og legger til:
– Regjeringen har utarbeidet en nasjonal veileder for forebygging av ekstremisme og voldelig radikalisering og en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Målet er å fange opp personer i risikosonen så tidlig som mulig og møte dem med tiltak som virker.
Flere sektorer bidrar i oppfølgingen av tiltakene.
Kunnskapsdepartementet har et særlig ansvar for forebyggende mot gruppebaserte fordommer, fremmedfrykt, rasisme, antisemittisme, hatefulle yringer, ekstremisme og udemokratiske holdninger. Dette gjøres blant annet gjennom å bygge demokratisk kompetanse, med inkludering og deltakelse, kritisk tenkning og mangfoldskompetanse.
– Under oppsummering av konferansen oppfordret jeg forskerne og praktikerne til å adressere temaene innenfor kunnskapssektor og utdanningssystemet, forteller Hirkjølen.