KRONIKK: 20. april er klimakset i årets franske presidentvalg. De to kandidatene som ble igjen etter første valgomgang 10. april, Marine Le Pen og Emmanuel Macron, møtes i duell på fransk TV kl. 21.00.
Kronikk: Ved første omgang av presidentvalget i Frankrike 10. april, fortsatte franske velgere der de slapp ved forrige presidentvalg i 2017.
KRONIKK: Mange frykter at valgdeltakelsen i årets franske presidentvalg kan bli den laveste i den femte republikks historie, eller i alle fall siden 2002, da høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen kom til andre valgomgang. Hvorfor lar så mange velgere være å stemme? Hvem er hjemmesitterne? Og hvilken innflytelse vil valgdeltakelsen ha på utfallet av årets valg?
PODKAST: Russlands invasjon av Ukraina har pågått i en måned. Krigen overskygger alle andre temaer under presidentvalgkampen i Frankrike og den setter også sitt preg på debatten om fransk suverenitet.
PODCAST: I den franske presidentvalgkampen telles hvert minutt kandidatene har av taletid i franske medier – tilsynelatende for å sikre mest mulig égalité mellom dem. Men fungerer det i praksis?
KRONIKK: Kort tid før fristen går ut 7. mars kunngjorde endelig Emmanuel Macron at han stiller opp som kandidat for å forbli president i Frankrike i fem år til. En stabil ledelse i meningsmålinger tyder på at han trolig vil gjenvelges. Erfaringen viser derimot at det er vanskelig for sittende franske presidenter å sikre seg en mandatperiode til. Årets presidentvalg kan likevel bli et unntak.
KRONIKK: Den franske presidentkandidaten Valérie Pécresse tar i bruk kontroversielle metoder, og blir kritisert både av politiske motstandere og partifeller.
ANALYSE: Kan Eric Zemmour bli kandidaten som står igjen for ytre høyre etter presidentvalgets første omgang i Frankrike 10. april? Kan han slå den sittende presidenten Macron ved andre omgang 24. april? Kan han bli Frankrikes neste president frem til 2027? Svaret på dette er sannsynligvis nei. Men han vil prege fransk politikk i lang tid fremover.
KONFERANSE. Det at noen har gode ferdigheter i noe, som å snakke flere språk, kan paradoksalt nok ses på som en utfordring for mange som jobber i barnehage og skole. Gjennom utveksling av forskning og praktisk erfaring, er det håp om at flerspråkelighet i større grad kan ses på som en ressurs.
Gjennom historien har allianser inntatt ulike former og hatt ulike funksjoner.
De to siste årene har Covid-krisen bekreftet at alliansebygging er et sentralt verktøy, enten i form av allianse mellom stater eller mellom regjering og befolkning.
Å forstå alliansekonseptet er viktig for å forstå en verden som ikke lenger kjenner fysiske grenser og hvor utfordringer som mennesker møter er globale.
KRONIKK: Venstresiden i Frankrike tviler på seg selv før presidentvalgets første omgang 10. april. Syv kandidater slåss om en fjerdedel av velgermassen. Bare én når 10% i meningsmålingene.
– Den pågående opptrappingen av konflikten mellom NATO-landene og Russland i forhold til Ukrainas skjebne er en påminnelse om hvor viktig og komplisert allianseproblematikken er og ikke minst hvor avgjørende allianser er i en verden hvor tillit og tillitsbygging har blitt en dyrebar vare. Vår bok om allianser er ment som et viktig bidrag til samfunnsdebatten i den forbindelse, hvor tematikken belyses fra forskjellige vinkler, sier redaktør Franck Orban.
KRONIKK: 30. november kunngjorde Eric Zemmour at han stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike i april 2022. Han klarte å prege den tidlige fasen av valgkampen med et budskap som for mange virker sjokkerende. Det er likevel viktig å skjønne hva som motiverer ham. Zemmour kan egentlig forstås på to nivåer. Det ene er personlig. Det andre er politisk.
De siste 20 årene har Skottland gjennomgått store politiske endringer, noe som har ført til at skotsk nasjonal identitet og Skottlands framtid som nasjon har kommet i fokus. Skotsk nasjonal identitet har blitt et relevant spørsmål for både politikere og vanlige skotter som i økende grad utforsker sin identitet og tilhørighet. I denne søken etter tilhørighet utenfor Storbritannia, har Norden kommet i fokus som et alternativ, og dermed som en rollemodell for Skottland. Hva er grunnlaget til ideen om skottenes nordiske identitet og hvilke elementer kjennetegner den? I hvilken grad er den kultur- og historie basert, eller politisk konstruert?
I forbindelse med det franske presidentvalget neste år, tar vi for oss Eric Zemmour - den franske skribenten, forfatteren og politiske provokatøren på ytre høyre i fransk politikk - som kunngjorde 30. november 2021 at han stiller til valg som Frankrikes neste president. Han har blitt kalt en fransk Donald Trump, men stemmer dette? Hvilken bakgrunn har han og hva gjør ham til en konkurrent av Marine Le Pen og av den franske høyreside? Elin Strand Larsen, nesteleder i AreaS, samtaler med Franck Orban, førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved HiØ og leder i AreaS. Opptaket er lagd 25. november 2021.
I dette nummeret av AreaS Fokus gir førstelektor i økonomi og AreaS-medlem, Danuta Tomczak, oss et innblikk i Polens demokratiutfordringer i forbindelse med nasjonaldagen. Tomczak intervjues av AreaS nestleder Elin Strand Larsen.
PODKAST: I anledning G20-toppmøtet i Roma 30.-31. oktober 2021 møttes president Emmanuel Macron og president Joe Biden for å ta et skritt videre i forsoningsprosessen mellom de to landene. Bakgrunnen for det var AUKUS-skandalen, hvor Australia brått skrotet en avtale fra 2016 inngått med Frankrike om å kjøpe dieseldrevne ubåter for i stedet å inngå en ny avtale med USA og Storbritannia om leveranse av atomdrevne ubåter. Kontraktsbruddet ble en tankevekker for et Frankrike som fortsatt har globale ambisjoner for sin utenrikspolitikk.
Kansler Angela Merkel takker for seg etter 16 år ved makten. Hvilket Tyskland etterlater hun seg og hvilket land får vi etter forbundsdagsvalget som ble holdt 26. september 2021? Forskergruppen ved HiØ AreaS tok imot Kai Hanno Schwind 27. oktober 2021 for å diskutere veien videre for Europas og EUs sentralmakt. Kai er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Han leder Kristianias forskergruppe kunstfag og er bl.a. medprogramleder for podkasten "Tyskerne."
– Medisinske forskningsartikler inneholder mer beskrivelser av observasjoner og data og mindre direkte uenighet og diskusjoner, enn hva som er vanlig i andre disipliner og sjangere. Disse kjennetegnene er med på å skape en form for vitenskapelig felleskap innen for et fagfelt, sier førsteamanuensis Daniel Lees Fryer ved Høgskolen i Østfold.
