Norsk i Amerika: Hva skjer med den mentale grammatikken når norsk er minoritetsspråk?

Dess mindre et menneske bruker morsmålet sitt, dess større er sjansen for at grammatikken til dette språket endrer seg. 

I Amerika er norsk et minoritetsspråk. Amerikanorsk er navnet på språket som fortsatt snakkes av etterkommerne av emigrerte nordmenn som kom til Nord-Amerika før 1930. Fotoillustrasjon: Colourbox.com.

I Amerika er norsk et minoritetsspråk. Amerikanorsk er navnet på språket som fortsatt snakkes av etterkommerne av emigrerte nordmenn som kom til Nord-Amerika før 1930. Denne norsken er et såkalt arvespråk. Det vil si at talerne lærer språket hjemme som barn, men at språket ikke dominerer i samfunnet ellers. Arvespråkstalerne blir flerspråklige som følge. I en lignende posisjon i Norge er språk som for eksempel fransk, urdu, spansk, vietnamesisk og en rekke andre.

Startskuddet for Alexander K. Lykkes doktorgradsarbeid var påstanden om at all bøying i arvespråk generelt var sårbar for endring, bortsett fra verbbøying i tid (såkalt tempusbøying). Forskjellen mellom prøver og prøvde, er et eksempel på tempusbøying. 

Lykke har undersøkt om slik bøying blir bevart i arvespråket Amerikanorsk. Tempusbøyinga viser seg å være ganske stabil, men den endrer seg også. På dette punktet reviderer Lykke dermed rådende oppfatninger. 

Funnene i avhandlinga tyder på at dess mindre mennesker bruker et språk, dess større er sjansen for endring i den mentale kunnskapen om dette språket, altså i (den mentale) grammatikken. På dette området bekrefter Lykkes funn det som er gjengs innen forskning på flerspråklighet og språkendring.

I våre samfunn stemples språklig endring ofte som «feil» eller «språklig forfall». Derfor er slik økning av kunnskapen om flerspråklighet og arvespråk viktig for flerspråkliges holdning til sitt eget språk, og for språkundervisning til flerspråklige elever.

Alexander Kristoffersen Lykke forsvarte sin avhandling «Variation and Change in the Tense Morphology of Heritage Norwegian in North America» ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, for graden ph.d den 25. september 2020.


Alexander Kristoffersen Lykke er førsteamanuensis og underviser i nordisk språk ved Høgskolen i Østfold, med særlig fokus på språklig endring, variasjon og struktur. I tillegg har han landets høyeste universitetsutdannelse på runeskrift. 

Lykke har også skapt vikingspråket til HBO-suksessen «Beforeigners».

Gjennom jobben som språkforsker ble Alexander K. Lykke kontaktet av serieskaperne av norske HBO-serien. De trengte hjelp av en ekspert på norrønt for å gjenskape dette språket til mange av scenene i første sesong. Nå er den populære serien på strømmetjenesten HBO i gang med innspillingen av sesong to, der Lykke fremdeles har en sentral rolle som oversetter av replikker til norrønt.

Publisert 5. mars 2021 10:05 - Sist endret 26. juli 2021 11:14