Alle vitenskapelige tekster preges av en form for kultur som er typisk for sin disiplin og sjanger. I følge Fryer kommer ikke forfatternes egne stemmer like tydelig frem i de medisinske tekstene i forhold til det som kanskje er mer vanlig innen andre disipliner sjangre. Noe som kanskje ikke er så overraskende i følge han, da forskningsartiklene kan ha over 50 medforfattere.
Fryer gav nylig ut boka Engagement in Medical Research Discourse, der han har sett på både typiske og atypiske trekk i medisinske forskningsartikler.
– Det snakkes mye om vitenskapelige miljøer uten at vi alltid er klare over hvordan disse miljøene skapes, opprettholdes og noen ganger trues gjennom tekst, forklarer Fryer. I tillegg til å inneholde informasjon, er vitenskapelige tekster også med på å skape et felleskap, noe mellommenneskelig.
Utfra de 100 mest siterte artiklene innen generell medisin har Fryer sett nærmere på 50 artikler. I disse har han sett på både språklige og ulike visuelle uttrykk som bilder og grafer som på forskjellige måter er med på å skape mening og dialog.
Lite tegn til uenighet
Ett av funnene han la merke til var at uenighet mellom forskere var noe som forekom sjelden i de vitenskapelige artiklene han undersøkte. Og dersom det var tegn til uenighet, viste det seg på en veldig diskret måte.
Grunnene til dette kan være flere, mener Fryer.
– Det kan skyldes forsiktighet. At forfatterne vil være helt sikker på at de ikke har misforstått det de siterer eller viser til i teksten. Det kan også skyldes kollegiale hensyn, at de ikke vil være for krasse mot andre kollegaer, eller andre forskningsgrupper. Eller det kan rett og slett handle om høflighetsstrategier, at ikke de ønsker å tape ansikt eller at andre skal tape ansikt. Slik har det ikke alltid vært, men over tid har disse strategiene blitt normalisert.
– Medisinske tekster har en annen kultur enn det som er vanlig for eksempel innenfor humaniora, der det er naturlig å fortolke, diskutere og argumentere.
Medisinske tekster kjennetegnes i større grad av å være beskrivelser av observasjoner og data og ikke i så stor grad være preget av mellommenneskelige faktorer, forteller han.
Det betyr ikke at disse faktorene er fraværende, noe som ikke alltid kommer fram når man sammenligner ulike fagfelt. De er bare ikke like synlige.
Akademiske tekster kan ses på som samtaler mellom forskere
Et akademisk språk er den skrive- og talestilen som brukes mellom faglige kolleger innenfor forskning og utdanning. Og hvert fag har altså sin fagtradisjon og sin språkbruk, skrivestil og sjanger.
En ung forsker som skal skrive for første gang må lære seg akademisk skriving, men også lære om hvordan forskere uttrykker seg gjennom det visuelle. De må være bevisste på det de leser, men også at det de selv produserer preges like mye av visuelle symboler og uttrykk som av selve den skriftlige teksten.
I følge Fryer er ikke den ene måten å skrive vitenskapelige tekster på nødvendigvis bedre eller dårligere enn en annen måte, men det er viktig for forskere og andre som jobber med tekst- og diskursanalyse å være klar over og forstå at det er ulike trekk for den spesifikke sjangeren de ser på.
Vi må forstå samtalen for å forstå hvordan kunnskap skapes og deles
Fryer er ikke så opptatt av hva forfatterne av artiklene han studerer skriver om, med hvordan de skriver om det. I følge han har forskere en dialog, eller en samtale, seg i mellom gjennom disse tekstene der de utveksler informasjon og forhandler om relevansen og viktigheten av denne informasjonen.
– Det å forstå denne samtalen, eller disse samtalene, er en viktig del av det å kunne delta selv i samtalen, sier Fryer.
Tekstene forteller oss også noe viktig om hvordan kunnskap skapes og forhandles i visse vitenskapelige institusjoner og miljøer. Hvor bastant er for eksempel en konklusjon og hvilke elementer som danner grunnlaget for konklusjonene er vesentlig trekk ved en tekst.
Uttrykk som «dette viser at» og «dette tyder på», og ord som «kan», «bør» og «må», er eksempler på språkbruk som Fryer ser på i sitt forskningsmateriale, og som sier noe om hvor bastant eller lite bastant forfatterne er i sine tolkninger og konklusjoner.
I følge Fryer har statistikk også noe å si for relasjonen mellom teksten og leseren. Det handler ikke bare om å analysere relasjoner mellom tallfestede dataobservasjoner.
Visuelle uttrykk er med på å gi en bestemt mening
Det å kunne uttrykke seg akademisk handler ikke bare om det språklige. Tekstkompetanse handler også om hvordan man uttrykker seg visuelt og som i tekstene Fryer har sett på, også matematisk.
– Det er viktig å se på hvordan disse ressursene fungerer sammen, og at helheten henger nøye sammen, forklarer han.
Hvordan visuelle uttrykk er presentert, for eksempel som bilder eller tegninger, har betydning for inntrykket det gir som noe konkret eller mer abstrakt, og dermed hva slags forhold som bygges mellom teksten og leseren.
– Et fotografi av en blodåre gir inntrykk av å være et spesifikt eksempel, men brukes det i stede en tegning, så kan det bli mer som en modell for blodårer generelt, sier han.
Boka Engagement in Medical Research Discourse - A Multisemiotic Approach to Dialogic Positioning er Open Access, med støtte fra Høgskolens bibliotek og høgskolens språksatsing.
- Les også: En vitenskapelig tekst er som en samtale med flere måter å uttrykke mening (Om Daniel Lees Fryers PhD 2019)