Ole Henrik Borchgrevink Hansen

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2024). Uenighet i klasserommet – kan innsikt i Rawls’ vurderingsbyrder bidra til å håndtere uenighet? Prismet. ISSN 0032-8847.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Human rights education—a republican perspective. Human Rights Education Review (HRER). ISSN 2535-5406. 5(3), p. 91–111. doi: 10.7577/hrer.4443. Full text in Research Archive
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Republikanisme og demokratisk medborgerskap i skolen. In Nilsen, Håvard Friis (Eds.), Myndig medborgerskap. Demokrati i lærerutdanningen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215049243. p. 39–60. Show summary

  Denne boka presenterer nyere forskning som er gjort på såkalt republikansk teori og hvordan den har påvirket internasjonal forståelse av demokratisk medborgerskap, men bare i liten grad er diskutert i Norge, og ikke i det hele tatt i norsk skoledebatt. Opplæring til aktivt, demokratisk medborgerskap er blitt en kjerneverdi i norsk skole. Forståelsen av hva det betyr har som regel vært forankret i liberal teori, ikke i de internasjonale sterke impulser i demokratiteori som går under betegnelsen "republikanisme". Myndig medborgerskap bøter på denne mangelen ved å gi en enkel og klar innføring i republikansk teori, og drøfter teoriens betydning for undervisning i demokratisk medborgerskap i norsk skole. Boka viser hva idealet om demokratisk medborgerskap betyr, hvorfor det fikk gjennomslag i norsk skolepolitikk, og hvordan det bør aktualiseres i samfunnsfagene. Boka gir leseren en forståelse av hvordan opplæring i demokratisk medborgerskap handler om å forstå betydningen av fenomen som myndighet, tillit, åpenhet, lojalitet og uavhengighet. Den viser også at når det demokratiske medborgerskapet svikter, vokser fenomen som mistillit, hemmelighold, konspirasjonsteorier, mobbing og avhengighet. Målgruppe for boken er studenter i grunnskolelærerutdanning og samfunnsfag.

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Toft, Audun (2022). Mediatised human rights education: the (challenging) role of the Norwegian Broadcasting Corporation. Human Rights Education Review (HRER). ISSN 2535-5406. 5(1), p. 28–46. doi: 10.7577/hrer.4451. Full text in Research Archive
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2021). Religion, rammeplan og rettigheter. In Horrigmo, Kirsten Johansen & Rosland, Kristine Toft (Ed.), Fagdidaktikk for SRLE : Barnehagens fagområder kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202651510.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2020). Toleration, Liberal Education, and the Accommodation of Diversity. In Sardoč, Mitja (Eds.), The Palgrave Handbook of Toleration. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-030-03227-2. doi: https:/doi.org/10.1007/978-3-030-03227-2_3-1.
• Schjetne, Espen & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2019). Emplotting a privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks. British Journal of Religious Education. ISSN 0141-6200. p. 1–11. doi: 10.1080/01416200.2019.1652568. Full text in Research Archive
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Barns beste i en mangfoldig skole. In Schjetne, Espen & Skrefsrud, Thor Andre (Ed.), Å være lærer i en mangfoldig skole: Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205512252. p. 96–110.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Promoting Autonomy in Public Education: A Narrow Civic Approach. Religion & Education. ISSN 1550-7394. 45(2), p. 173–189. doi: 10.1080/15507394.2018.1425076.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2013). Promoting classical tolerance in public education: what should we do with the objection condition? Ethics and Education. ISSN 1744-9642. 8(1), p. 65–76. doi: 10.1080/17449642.2013.798529.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2011). Teaching Tolerance in Public Education: Organizing the Exposure to Religious and Life-Stance Diversity. Religion & Education. ISSN 1550-7394. 38(2), p. 111–127. doi: 10.1080/15507394.2011.579549. Show summary

  The purpose of this article is to discuss how pupils’ exposure to religious and life-stance diversity should be organized through the formal curriculum of public education in order to best foster tolerance. The article examines 2 proposals: the integrated French model and the Norwegian religious education model. In view of normative considerations and considerations of effectiveness, it argues that, although each model has its merits, they are both problematic because they, in different ways, fail to adequately balance the need for relevant exposure to religious and life-stance diversity with sufficient neutrality. By taking the Norwegian model as a point of departure, the article concludes by proposing 2 improvements: one calling for a sufficiently neutral value basis, and the other for a more mindful use of educational methods.

• Hansen, Ole Henrik B. & Lindholm, Tore (2006). En koherent rekonstruksjon, til beste for alle? Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter. ISSN 1503-6480. 24(2), p. 170–177.
• Hansen, Ole Henrik B. (2005). Religion og livssyn i skolens verdigrunnlag i lys av John Rawls' teori om "overlappende konsensus". DIN - Tidsskrift for religion og kultur. ISSN 1501-9934. 7(1/2), p. 18–30.
• Hansen, Ole Henrik B. (2003). Den augustinske tilstedeværelse i Camus' Pesten. REPLIKK – Tidsskrift for samfunnsvitskap og humaniora. ISSN 0806-8593.

View all works in Cristin

• Lippe, Marie von der & Hansen, Ole Henrik B. (2006). Ett fag - mange muligheter : en praktisk håndbok i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISBN 8276346545. 118 p.

View all works in Cristin

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2024). Religious and secular narratives in society and in school: The religious and secular dimension of the Norwegian RE subject, KRLE. (Keynote).
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2023). Livssynshumanismen og det historiske i norske læremidler.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Uenighet i klasserommet - kan innsikt i Rawls' vurderingsbyrder bidra til å håndtere uenighet i klasserommet?
• Karcher, Nicola Kristin & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Bokpresentasjon: Nordisk fascisme.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2023). Den store sekulære fortellingen. Et blikk på norske lærebøker.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2023). Hvorfor er det så vanskelig å forutsi regimers fall? Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Toft, Audun (2022). Selma og jakten på den perfekte tro – et medialiseringsblikk på NRK som leverandør av undervisningsressurser.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). "Demokratisk medborgerskap og republikanisme" .
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2022). Republikanisme og demokratisk medborgerskap i skolen.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink & Schjetne, Espen (2021). KRLE-læreren. In Fuglseth, Kåre Sigvald & Skrefsrud, Thor Andre (Ed.), Innføring i KRLE-didaktikk. Undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn. IKO-forlaget A/S. ISSN 978-82-8249-478-6. p. 83–101.
• Schjetne, Espen & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Legitimering av KRLE-faget i en ny tid.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Å fremme toleranse og autonomi i skolen.
• Schjetne, Espen; Hansen, Ole Henrik Borchgrevink; Ramstad, Mette & Thomas, Andrew John (2018). KRLE når Gud er død. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Schjetne, Espen; Hansen, Ole Henrik Borchgrevink; Ramstad, Mette & Thomas, Andrew John (2018). Aakvaag surrer med religionsbegrepet. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2015). Bør skolen fremme toleranse? Religion og livssyn : Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge. ISSN 0802-8214. 27(2), p. 4–11.
• Hansen, Ole Henrik B. (2007). Offentlig utdanning og pluralisme: verdigrunnlaget i norsk skole.
• Hansen, Ole Henrik B. (2006). The concept of neutrality and the Human Right's committee's views in the Leirvåg-case.
• Hansen, Ole Henrik B. (2006). Religion og livssyn i skolens verdigrunnlag i lys av John Rawl's teori om "overlappende konsensus".
• Lindholm, Tore & Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2006). En koherent rekonstruksjon, til beste for alle? Nordisk tidsskrift for menneskerettigheter. ISSN 1503-6480. 24(2), p. 170–177.
• Hansen, Ole Henrik B. (2005). Skolens verdigrunnlag og livssynspluralisme. Show summary

  Presentasjon av doktorgradsprosjekt

• Hansen, Ole Henrik Borchgrevink (2018). Public education and diversity: promoting tolerance and autonomy in liberal democracies. Universitetet i Oslo.
• Hansen, Ole Henrik B. (2004). Skolens verdigrunnlag i et rawlsiansk perspektiv. Høgskolen i Nesna. ISSN 8275691036. Show summary

  Artikkelen overordnede problemstilling er følgende: Hvorvidt og på hvilken måte bør samfunnets økende pluralisering speiles i skolens verdigrunnlag. Artikkelen ønsker å kaste lys over dette spørsmålet ved å se nærmere på John Rawls’ teori om overlappende konsensus. For Rawls er overlappende konsensus omkring sentrale verdier nødvendig for å oppnå et stabilt samfunn. Her ønsker jeg å undersøke hva denne teorien kan si anvendt på skolens verdigrunnlag. Det er god grunn til å hevde at Rawls ideal om overlappende konsensus om sentrale verdier ikke blir overholdt i den norske skole. Selv om et slikt perspektiv på skolens verdigrunnlag er selvfølgelig ikke det eneste relevante, ønsker artikkelen å vise at man kanskje bør vurdere hvorvidt overlappende konsensus kan spille en større rolle en det til nå har gjort i verdigrunnlagsdebatten.

• Hansen, Ole Henrik B. (2002). Augustins rolle i Albert Camus’ Pesten. Høgskolen i Nesna. ISSN 8275690978. Show summary

  Artikkelen forsøker å vise at vi gjennom presten Paneloux i Albert Camus’ roman Pesten av og til får øye på kirkefaderen Augustin, dog aldri som helstøpt teolog, men ved at enkelte av hans favorittemaer tas opp til debatt. Etter min mening kan lesning av Camus’ diplomavhandling, DES, fungere som et instrument som kaster lys over og forklarer Augustins nærvær i Pesten. Dette nærvær eksemplifiseres særlig gjennom de to prekenene til Paneloux og hendelsene mellom disse. Det er i den første preken vi sterkest får føle Augustins nærvær, hvor Paneloux innstendig hevder at det er menneskets synd som er årsaken til det onde som nå rammer byen. Samtidig fremhever han like sterkt at Gud ikke har villet det onde. I den andre prekenen har det skjedd en forandring, og pesten får nå i større grad karakter av å være noe ontologisk ondt. Det synes som om Augustins innflytelse over presten er blitt borte, og det er hendelsen med barnet som dø som er det sentrale vendepunkt for Paneloux. Det kan virke som om Camus vil at Paneloux skal ta et slags oppgjør med Augustins lære, for selv om han ikke fornekter sin første prekens standpunkt, er det tydelig at Augustins lære om det onde ikke lenger kan forklare alt for ham. Selv om Pesten uttrykker et oppgjør og en avvisning av kristendommen og Augustin, er det også interessant å merke seg fellesskapet mellom de to tenkerne. Fellesskapet ligger ikke i hvilke løsninger som velges i møtet med det absurdes- eller det ondes problem, men i måten og styrken de erfarer disse problemene.

• Hansen, Ole Henrik B. (2001). Etniske minoritetsrettigheter og det liberale nøytralitetsidealet. Høgskolen i Nesna. ISSN 8275690951. Show summary

  Artikkelen forsøker å se på hvorvidt det er en konflikt mellom et utvalg av etniske minoritetsrettigheter og det liberale idealet om målnøytralitet. Selv om utvalget av konkrete rettigheter er snevert, reiser allikevel de eksempler jeg behandler spørsmål som er aktuelle i dag. Jeg har prøvd å vise at det finnes gode grunner for at et livssynspluralistisk samfunn bør etterstrebe nøytralitet i forhold til de ulike livssyn som er representert, men at også minoriteter av og til kan tenkes å trenge tilleggsrettigheter som er spesifikke for dem. Enkelte minoritetsrettigheter kan etter mitt skjønn ikke sies å bryte med målnøytralitetsprinsippet, mens andre igjen gjør det. Det er de rettighetene som kan sies å bryte med nøytralitetsidealet som reises det viktige spørsmålet; hvor absolutt bør man betrakte målnøytralitetsprinsippet? Jeg har her forsøkt å vise at det er gode grunner for å åpne for å betrakte dette målnøytralitetsprinsippet som en prima facie norm som i visse tilfeller kan tilsidesettes. Dette forutsettes imidlertid at argumentene i hvert konkret tilfelle er tungtveiende nok, og at bevisbyrden hviler på dem som ønsker å tilsidesette normen.

View all works in Cristin