Galina Shavard

• Shavard, Galina; Afdal, Hilde Wågsås & Mausethagen, Sølvi (2024). Redefining teacher quality in the context of increased accountability in Norway: Professional ethics as practiced. I Damgaard Knudsen, Lars Emmerik; Wiberg, Merete; Bjerg Petersen, Karen & Haastrup, Lisbeth (Red.), Teacher Ethics and Teaching Quality in Scandinavian Schools: New Reflections, Future Challenges, and Global Impacts. Routledge. ISSN 978-1-032-50930-3. s. 19–33.
• Shavard, Galina (2022). Teacher agency in collaborative lesson planning: stabilising or transforming professional practice? Teachers and Teaching: theory and practice. ISSN 1354-0602. 28(5), s. 555–567. doi: 10.1080/13540602.2022.2062745.
• Shavard, Galina (2022). Teachers’ Collaborative Work at the Boundaries of Professional Responsibility for Student Wellbeing. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–13. doi: 10.1080/00313831.2022.2042851.
• Shavard, Galina (2021). From school improvement to student cases: teacher collaborative work as a context for professional development. Professional Development in Education. ISSN 1941-5257. s. 1–13. doi: 10.1080/19415257.2021.1879216.
• Shavard, Galina (2016). Public pedagogy and the city : museums, libraries, and cultural centers as sites for multicultural education. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice. ISSN 1894-5988. 3(2), s. 1–13. doi: 10.7577/fleks.1831.

Se alle arbeider i Cristin

• Shavard, Galina (2023). Faglige problemstillinger drøftes ikke nok innad i skolen. [Fagblad]. Utdanningsforskning.no. Vis sammendrag

  Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.

• Mausethagen, Sølvi; Shavard, Galina; Knudsmoen, Hege; Lorentzen, Marte & Osland, Oddgeir (2019). Regelverksetterlevelse i grunnopplæringen. Senter for profesjonsstudier. Vis sammendrag

  Formålet med dette prosjektet har vært å få økt kunnskap om regelverksetterlevelse i norske fylkeskommuner, kommuner og skoler, og å utlede noen anbefalinger for hvordan kompetanse og arbeid med regelverket kan styrkes i skoler, kommuner og lærerutdanning. Gjennom analyser av tilsynsrapporter og intervjuer av fylkeskommunale ledere og kommunale ledere, rektorer og lærere ved ti skoler i fem fylker og kommuner har vi vist til delvis ulike forståelser og praksiser knyttet til bruk av regler, men også at det er mange likhetstrekk med hensyn til hvordan skoler og kommuner jobber med regelverket. Likhetstrekkene handler særlig om hva aktørene ser som sentrale utfordringer knyttet til bruk av regelverket, og om rutiner og prosedyrer som har blitt etablert som måter å håndtere skjønnsrommet på. Etablering av rutiner følger som konsekvens av tilsynene som fylkesmennene gjennomfører, og som konsekvens av fylkeskommunale eller kommunal kvalitetsvurderingssystemer og lokalt utviklingsarbeid. Vi har i prosjektet sett spesielt på spesialundervisning og skolemiljø, der individuelle rettigheter er gitt tilelevene samtidig som saksområdene representerer områder der rommet for skjønnsutøvelse er relativt stort. Begge områdene blir da også av informantene vurdert som spesielt krevende og «tunge», mens det er spesialundervisning og grenseoppgangen til tilpasset opplæring som oppfattes som særlig utfordrende. Denne kompleksiteten har sannsynligvis sammenheng med at det er større diskrepans mellom elevenes rettigheter og hva ressurssituasjonen gjør det mulig å få til rent faglig. Dette betyr også at minimumsprosedyrer som etableres på disse områdene, bare til en viss grad kan støtte aktørene i deres streben etter å etterleve reglene. Tilsynet som en bestemt type kunnskaps- og resonneringsform vil støtte opp om fylkenes, kommunenes og skolenes etablering av rutiner og prosedyrer – og dermed bidra til å sikre regelverksetterlevelse i form av minstestandarder, men gir i mindre grad støtte til rettslig og fagligpedagogisk resonnering lokalt. Når vi også ser at utviklingsarbeidet i varierende grad blir knyttet både til regelverket i seg selv og til sentrale områder i loven, kan dette da gi seg utslag i mange adaptive rekontekstualiseringsprosesser der søkelyset først og fremst er satt på å etablere rutiner og prosedyrer i en mer standardisert form enn tidligere. Dette vil i mange sammenhenger være gode og tilstrekkelige tiltak for å styrke regelverksetterlevelsen på mange saksområder i opplæringsloven, men vil i varierende grad kunne representere tiltak som stimulerer til mer transformerende prosesser der skolene lager seg nye mål og strategier for hvordan de skal arbeide med å utvikle god praksis innenfor ulike saksområder i regelverket.

Se alle arbeider i Cristin