Professor Halla Björk Holmarsdottir som er tilknyttet Høgskolen i Østfold sitt satsingsområde Det digitale samfunn (DDS). Forskeren har fra 2019 til 2022 ledet EU-prosjektet DigiGen som er rettet mot digitalisering i forhold til barn og unge.
Hovedfokuset i DigiGen-prosjektet er hvordan digitaliseringen har påvirket barn og unges hverdagsliv.
- Vi ønsket å se på hele den digitale hverdagen til barna, ikke bare et spesielt fenomen, forteller Holmarsdottir.
Denne uken, nærmere bestemt 24.mai, er hun en av foredragsholderne på høgskolens seminar «Digitalisering og etikk. Nye utfordringer og forskningsperspektiver». Her vil hun fortelle mer om både hovedfunnene, men også det utfordrende arbeidet knyttet til 17 ekstra etikkleveranser som dukket opp i forbindelse med det stor, internasjonale forskningsprosjektet.
Se hele programmet for seminaret
Trenger tverrfaglighet for å løse de store utfordringene
Høgskolens satsingsområde Det digitale samfunn (DDS) er satt sammen av flere ulike temaområder som DigiEd, DigiHealth, DigiTech og DigiWork. Samlet utgjør disse ett tverrfaglig og bredt sammensatt forskningsmiljø med fokus på samspillet mellom digitalisering og samfunn fra ulike teoretiske perspektiver.
Les mer om DDS
Det tverrfaglige satsingsområdet og doktorgradsprogrammet Digitalisering og samfunn, vekket interessen til Holmarsdottir som nå er tilknyttet Institutt for pedagogikk, IKT og læring i en professor II-stilling.
- Dette er en mulighet til å bidra til å løse de store samfunnsutfordringene på tvers av de temaområdene som høgskolen har, sier hun.
I forhold til høgskolens digitale satsing skal hun blant annet fungere som en viktig ressurs for forskergruppen Research in digital education.
Med solid erfaring med EU-finansierte forskningsprosjekter skal Holmarsdottir bidra til å bygge opp kompetanse blant annet på ekstern finansiering.
- EU-utlysningstekster er ofte vanskelig å forstå og jeg har mye erfaring med det å søke. Man får selvfølgelig ikke alltid midler, men man lærer utrolig mye ved å søke og på den måten bygge kompetanse. EU-prosjekter virker ofte som noe veldig stort, men jeg tror bare folk trenger litt tid til å forstå hva det er og hvordan man kan gå frem og jobbe med søknader, sier den erfarne forskeren.
Holmarsdottir tror ikke den statlige støtten til forsking vil øke i årene fremover og mener derfor behovet for å søke om ekstern støtte bare vil øke. Som forsker velger hun å se positivt på utviklingen.
- Vi må se muligheten i dette. At sektoren må øke adelen ekstern støtte mener jeg blant annet kan gi oss muligheten til mer selvautonomi (selvbestemmelsesrett red.anm.). Jeg tenker også at det bidrar til at vi må heve kompetansen fordi man må konkurrere om ekstern midler og konkurransen om å bli god på noe har med kvalitet å gjøre, sier hun.
Må unngå «silotenking»
Holmarsdottir mener høgskolens DDS-satsing er et godt bidrag til hvordan man kan og bør organisere seg tverrfaglig innenfor forskningen.
- Det er veldig spennende med den tverrfagligheten som høgskolen legger opp til med dette satsingsområdet og jeg tror det blir et veldig spennende doktorgrads-program, sier hun.
Hun trekker frem FNs 17 bærekraftmål som et godt eksempel på hvordan man må jobbe på flere fronter samtidig.
- For å løse de store samfunnsutfordringene trenger vi mer tverrfaglighet. Vi kommer ikke til å utjevne ulikhet uten at vi har med oss for eksempel både helse-, utdanning- og arbeidsperspektivet fordi disse henger så tett sammen. Vi kan heller ikke utvikle teknologi uten å tenke på hvem som skal bruke den, for når vi øker digitaliseringen i samfunnet så bidrar det ofte til at noen faller utenfor. Vi trenger å jobbe med alle 17 målene samtidig for å finn en kobling for å løse de store, sammensatte utfordringene, sier hun.
Også i forhold til egen forskning og senest i DigiGen-prosjektet meldte det seg raskt et behov for tverrfaglighet.
- Når det gjelder barns digitale oppvekst så handler det om både utdanning, hjem, samfunnet generelt og barns psykiske helse. Da trenger vi forskere innen helsefag, men også forskere fra digitaliseringssektoren for det er viktig å tenke hvordan vi utvikler for eksempel plattformer av hensyn til barn og unge, mener hun.
Må finne relevans på tvers av disipliner
Forskerne i DigiGen-prosjektet ønsket mer kunnskap om alle aspektene ved den digitaliseringen som barn og unge er eksponert for.
- I forhold til barn og digitalisering ser vi ofte på problemfenomener og det er mye fokus på risiko og sikkerhet og vi ønsket oss mer balanse. Dette krevde en større tverrfaglig gruppe med forskere, forteller Holmarsdottir.
Som nå tar tverrfaglighetsperspektivet med seg inn i arbeidet med Det digitale samfunn. For å forske tverrfaglig er ingen selvfølge og langt fra noen enkel øvelse.
- Utfordringen fremover blir hvordan vi skal jobbe tverrfaglig. For vi jobber ofte i disipliner og får en silotenkning. Ofte kan det være vanskelig å se hvordan disiplinene kan jobbe på tvers, men jeg håper de ulike temaområdene ved høgskolen ser nytten av hverandre og hvordan de kan gjøre seg relevante for hverandre. Jeg vet i hvert fall at ønsket om å få dette til er der, sier hun.
Mangel på tverrfaglige tidsskrift
Holmarsdottir mener hun ser en positiv utvikling I forhold til tverrfaglighet i forskningen.
- Vi går i riktig retning, men det er litt små skritt. Det går sakte, men sikkert fremover, hevder hun.
Men forskere som jobber på tvers av disipliner støter også på utfordringer når det kommer til publisering.
- Det er ikke så mange tidsskrift som man kan publisere forskningen sin i som åpner for tverrfaglighet. Vi trenger også tverrfagligheten i publisering og formidling, men også i forhold til publikum. For hvem skal bruke forskningen vår. Skal jeg bare forske for at en håndfull forskere som meg skal lese artikkelen min, eller skal jeg tenke videre impact i sektoren og i så fall i hvilke sektorer skal jeg ha påvirkning, spør Holmarsdottir.
Og legger til:
- Det handler om formidling i et litt større perspektiv enn vi kanskje har tenkt tidligere og det er særlig en utfordring når du jobber tverrfaglig. Vi må se på hvordan det som kan være relevant for utdanningssektoren også kan gjøres relevant for helsesektoren og tech-sektoren.
Laget lavterskeltilbud til barn og foreldre
Blant hovedfunnene som forskerne i DigiGen-prosjektet gjorde var følgende:
- barn og unge ønsker i større grad å snakke med voksne om sin digitale bruk
- voksne mangler nødvendig kunnskap til å starte den dialogen som barn og unge ønsker seg
- Vi bør bry oss, men vi må snakke om mer enn det som handler om akkurat tidsbruk og om det har skjedd noe galt, understreker Holmarsdottir.
Hun mener vi voksne må engasjere seg i barn og unges digitale hverdag på lik linje med idrett og andre sosiale interesser. For å minske avstanden mellom barn, unge og voksne når det gjelder nettopp den digitale samtalen har forskerne utviklet samtalekort.
- Vi ser at voksne trenger støtte og ideer til å ta denne praten og det var et ønske fra barn og unge at vi skulle lage et slikt verktøy. Det var også noe vi lovet EU, forteller hun.
Kortene finnes både i en fysisk og en digital utgave.
Mer om samtalekortene
- Barna sier at de ikke går til voksne når de opplever problemer fordi de vet ikke hvordan voksne kan bidra. De voksne vet heller ikke hva de skal spørre om. Da handler det om å starte på et lavterskelnivå og ha det som en del av en hverdagsdiskusjon, akkurat som vi spør hvordan det gikk på skolen i dag, sier Holmarsdottir.
Fikk 17 etikk-oppdrag fra EU
DigiGen-prosjektet foregikk under pandemien og viste med ekstra stor tydelighet spennet i den digitale tilgangen og digitale kompetansen i Europa.
- Tilgangene på nettverk og digitale verktøy var utrolig forskjellige. Vi så er et skille mellom nord og sør og øst og vest i Europa. En problemstilling som ble tydelig for oss under koronapandemien var hvem som skal gi barna kompetanse. Hvordan skal vi håndtere denne ulikheten i ressurser som vil påvirke både utdanning og arbeidsliv, spør Holmarsdottir.
Prosjektsøknader til EU må inneholde en egen etikkdel. Etter innføring av GDPR (egen lovbestemmelse om personvern redn.anm.) ble etikk-kravene ytterligere skjerpet. Dette fikk Holmarsdottir og medforskerne merke.
- Særlig når det skal forskes på barn og unge er kravene blitt ekstra strenge. Alle forskningsprosjektene som vi søkte sammen med fikk krav om ekstra rapportering og DigiGen-prosjektet fikk aller flest, hele 17 stykker, fortelle hun.
I "ekstrabestillingen" knyttet til EUs Horisont 2020-bevillingen lå blant annet krav om vurderinger knyttet til samtykke, utveksling av data mellom land som er med og utenfor EU, personvern og behandling av tilfeldige funn i forskningssammenheng.
De 17 ekstra leveransene skulle utarbeides uten at det bli gitt ekstra tid eller midler til å utføre arbeidet.
- Det var en krevende oppgave, men utrolig lærerikt. De tingene vi ble bedt om har jeg ikke reflektert over i samme grad tidligere som jeg måtte gjøre nå, forteller Holmarsdottir.
Moralsk panikk i mediene
Også i etikk-sammenheng ble behovet for tverrfaglighet nokså åpenbar.
- Vi måtte blant annet lage en policy for hvordan vi skal forske på barn og unge på en digital plattform og hvordan skal vi gå frem om vi for eksempel avdekker et lovbrudd mot barn og unge underveis, barn og unge som vi har lovet taushetsplikt, sier hun.
Etikk-leveransen til EU er klassifisert som lukkede dokumenter og dermed ikke tilgjengelige for andre, men Holmarsdottir håper allikevel å kunne dele noe det som kom ut av arbeidet med omverdenen, i form av en artikkel.
Bortsett fra mer tverrfaglig forskning på feltet, hva mener du blir viktig fremover for å sikre en «sunn digitalisering» av barn og unge?
- Forskningen vår har vist at de fleste barn og unge har det bra, de har ikke store problemer som den moralske panikken som dukker opp i media viser. Men problemet er at vi ikke diskuterer barn og unges digitale bruk nok. Vi er mer opptatt av tiden de faktisk bruker enn av innholdet. Kanskje må vi starte med det gjennom en samtale med barn og unge og vise interesse, akkurat som vi snakket om andre deler av livene deres.
Holmarsdottir illustrerer problemstillingen på følgende måte:
- Du sender ikke en 12-åring avgårde med toget fra Halden til Oslo uten å spørre om hvor skal du, hva du skal gjøre og hvem du skal møte.
Forskningen viser at vi må involvere oss mer i det som skjer i det digitale samfunnet.
Barn og unge ser hva vi voksne gjør, de ser hvor mye tid vi bruker på det digitale. Så du må selv være en god rollemodell. Du kan ikke klage på at de bruker masse tid på digitale plattformer om du selv er på telefonen under middagen, eller du driver med dine egne ting når det skal være felles filmkveld, minner Holmarsdottir om.
Les også:
Arrangement 14.juni: Hva skjer innenfor satsingsområdet Det Digitale Samfunn?