I Kristiansand kunne de dele erfaringene med kollegaer fra hele landet med ansvar for å bygge opp og ivareta et studietilbud for barnehagelærere på masternivå. Fagansatte fra åtte Universitet og Høgskoler deltok sammen med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Pedagogstudentene.
Ønsket, men ikke satset på
Den nasjonale samlingen åpnet med innspill og tydelige anbefalinger fra Olav Kasin og Lars Guldbrandsen som har utarbeidet rapporten Barnehagelærere med masterutdanning: Omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. Rapporten tar utgangspunkt i myndighetenes mål om å øke andelen barnehagelærere med masterutdanning i barnehagen. Kasin og Guldbrandsen uthevet at det politiske ønsket krever oppfølging med konkrete tiltak og kom med en tydelig anbefaling til Kunnskapsdepartementet: Målet om å øke andelen av masterutdannede i barnehagen må konkretiseres nærmere. Dette kan gjøres ved å sette mål om at en konkret andel av ansatte barnehagelærere skal ha en masterutdanning, eller ved at en konkret andel av barnehagene skal ha ansatt én eller flere masterutdannede barnehagelærere.
Det handler om studentenes arbeidsforhold
Studentenes arbeidsvilkår og insentiver for å kunne ta en barnehagefaglig mastergrad er svært viktig. Studentene må rett og slett gis bedre mulighet til å studere, sa Larsen, Ulla og Johannesen i sitt innlegg. Fraværet av tydelige og helhetlige strategier for å øke barnehagens andel av masterutdannede har ringvirkninger for UH sektorens utvikling av barnehagefaglige masterprogram og for gjennomstrømning av studenter.
Vertskap for neste års nasjonale nettverk for barnehagefaglige masterprogram er Universitetet i Stavanger.
Les mer:
- Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, heltid og deltid
- Ann Sofi Larsen
- Bente Ulla
- Nina Johannesen
- Forskningsgruppa Småbarnsvitenskap (0-3 år)