Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene medvirker i eget læringsforløp. Sammen bygger elever og lærere en verden der historien utspiller seg.
- Undervisningen går ut på at læreren lager en slags fortelling - en historie - sammen med elevene. Denne fortellingen drives fremover ved hjelp av spesielle virkemidler, som hendelser, skapende aktiviteter og av deltakende rollefigurer.
Det forteller førstelektor Gitte Motzfeldt ved Fakultet for lærerutdanninger og språk. Hun har blant annet bærekraftig utvikling og bærekraftdidaktikk som forskningsfelt og er en av fem forskere som er redaktører for det pågående antologiprosjektet om storyline i skolen, der forskning på eget arbeid er sentralt.
Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder. Den innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt.
- Metoden er veldig lærerstyrt, men gir allikevel elever og studenter muligheten til å være med og forme fortellingen selv gjennom ulike aktiviteter. Uavhengig av om fortellingen er forankret i faktiske hendelser fra nåtiden eller fortiden, eller i et oppdiktet univers, fungerer den som en ramme for utforsking i et læringsfellesskap som åpner for mangfold av perspektiver, forklarer forskeren.
Denne uken presenterer hun, sammen med kollega førstelektor Ragnhild Næsje, storylineforskning på fagdagen «Forskning på undervisning og pedagogisk praksis» som foregår på Litteraturhuset i Fredrikstad.
Mer om fagdagen og programmet.
Bidrar til aktive og utforskende elever
Storyline ble utviklet som en tverrfaglig tilnærming til elevenes læring, som skulle hjelpe lærerne i arbeidet med fagovergripende temaer. Denne måten å tenke læring og undervisning på stod i sterk kontrast til den rådende frontalundervisning på 60-tallet i Skottland som hovedsakelig innebar kunnskapsoverføring fra lærere til elever.
Metoden har sitt utspring ved Jordanhill College of Education i Glasgow i Skottland på 60-tallet, da som en respons på en ny læreplan som innebar å aktivisere eleven på en annen måte en tidligere. Det ble utviklet en elevsentrert tilnærming ved bruk av aktive og utforskende metoder. Storyline kom for alvor inn i norsk grunnskole ved innføring av læreplanverket for den tiårige grunnskolen - L97.
Dette er noen av gevinstene ved bruk av storyline:
- Gode lærersamarbeid og tverrfaglig undervisning
- Læringsprosesser der hele registeret til elevene kan kobles på
- Mulighet til å jobbe med større og virkelighetsnære utfordringer som vi står overfor i samfunnet og som i seg selv er fagovergripende
- Gjennom Storylinen oppstår det overraskende momenter og utfordringer som skal stimulere til undring, engasjement, kritisk tenkning og utforskende aktiviteter.
- Overraskelsesmomenter og utfordringer gjør at elevene må koble på følelsesregisteret sitt og finne ut av hvordan de skal løse ting. De må utforske og diskutere og dette setter i gang prosesser som handler mye om det å finne ut av ting og komme frem til alternative aktiviteter og løsninger, forteller Motzfeldt.
”Nå har det vært et uhell her så nå må alle være med å rydde. Og det blir et sånn et bilde på hva som egentlig vil skje i samfunnet der ute."
Elevsitat fra storylineundervisning ved Høgskolen i Østfold
Dagens kompetansebaserte læreplan setter søkelys på at elever skal trene, utforske, reflektere og diskutere. Her mener storylineforskeren at metoden treffer svært godt.
- Det er det lett å gjøre akkurat disse tingene i gruppen din når noe uventet oppstår. Du blir nødt til å finne ut av hva som skjer, hva gjør vi nå og hvordan blir din rollefigur påvirket av det som har skjedd, forklarer hun.
Nødvendig i fremtidens skole
Ifølge Motzfeldt finnes det få lærebøker om storyline på norsk. Nå lager forskerne knyttet til Storyline-prosjektet ved HiØ hele tre antologier rettet inn mot alle trinn i skolen; fra begynneropplæringen til videregående opplæring.
Første antologi er allerede i trykken, antologi to er til gjennomlesing mens den tredje og siste kommer i løpt av 2024. Utgangspunktet er arbeid med de fagovergripende temaene; livsmestring og folkehelse, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
- Det overordnede målet for antologiene er å utforske hvordan storyline kan brukes til å styrke lærerstudenters ferdigheter, pedagogisk og didaktisk kompetanse som er nødvendig for å utvikle fremtidens skole, forklarer HiØ-forskeren.
Antologiene inneholder både vitenskapelige og praktiske kapitler og er lærerbøker først og fremst rettet mot lærerstudenter og lærere i skole. Her diskuterer forskerne ulike didaktiske muligheter og utfordringer i arbeidet med storyline i skolen, blant annet for å muliggjøre tilpasning til ulike trinn og elevgrupper.
- Antologiene vil kunne fungere som hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. Siden vi er et stort fagmiljø som er involvert i dette så har vi forskning på mange ulike deler av arbeidet, forteller Motzfeldt som blant annet bidrar med seks vitenskapelige kapitler.
Hun mener lærebøkene også kan være generell interesse for andre som er interessert i å bruke storyline på en pedagogisk måte for å involvere deltakere, deriblant teamarbeid.
Vekker internasjonal interesse
Tidligere i høst presenterte Motzfeldt, sammen med medforsker Margaretha Häggström fra Gøteborg Universitetet, sin forskning på storyline og bærekraftig utvikling i skole på EERA-konferansen (European Educational Research Association) i Skottland.
I Glasgow opplevde vi stor interesse for forskningen vår. Det var også stor interesse for å diskutere hvordan storyline kan møte fremtidens behov for en elevsentrert, utforskende og kritisk tenkende læringsprosess i skolen. Vi presenterte forskning der plutselige hendelser, i historiene, spiller en avgjørende rolle for å styrke elevenes fremtidsoptimisme og forestillingsevne, forteller hun.
Motzfeldts forskning inkluderer ulik tematikk, men hun er spesielt opptatt av hvilke muligheter storylinemetoden gir for å utvikle elevenes kompetanse, og et pluralistisk syn på virkelighetsnære tema. I tillegg inkluderer forskningen eleven som medborger der analysen inkluderer hvilke funksjoner ulike typer spørsmål i en storyline har, og hvordan læreren kan bruke spørsmål til å styrke til elevens læring; spesielt elevenes evner til å analysere, tolke og anvende kunnskap som medborger i en storyline.
Sammen med kollegaer har også hun også forsket på hvordan storyline kan tilrettelegge for elevmedvirkende praksiser i undervisningen
Motzfeldts medforskere i Storyline-prosjektet er blant andre HiØ-professor Kristine Høeg Karlsen. I tillegg til et samarbeid med Gøteborg Universitetet har også storylinemiljøet ved høgskolen samarbeid med forskere på OsloMet.
Blant funnene forskerne har gjort innenfor storylinefeltet er disse:
- Hendelsene, i en storyline, oppmuntrer studenter og elever til å danne sine egne meninger og gir dem muligheter til å tenke kritisk og forestille seg ulike fremtider gjennom «som-om» (virkelighetsnære) opplevelser.
- Virkeligheten er ikke delt opp i fag, men er sammensatt og fagovergripende og storyline gir læreren pedagogiske og didaktisk virkemidler til å arbeide med fagovergripende læringsprosesser der sammenhenger er sentralt
- Nøkkelspørsmål som virkemiddel i storyline gir muligheter for læring gjennom en trinnvis læringsprosess som går fra å tilegne seg og konsolidere overflatekunnskap, til dypere forståelse, til å gjøres kritiske vurderinger og til å kunne anvende det eleven har lært i ulike situasjoner og sammenhenger.
Størst i verden på storyline
Ved Høgskolen i Østfold er svært mange fagmiljøer involvert i storylineundervisningen og forskningen knyttet til dette. Sammen utgjør de et forsknings- og undervisningsmiljø som trolig er verdens største i lærerutdanningssammenheng.
Lærerstudenter ved HiØ får selv teste ut det å være elever i en storyline undervisning som hvert år pågår cirka en uke som en del av deres masterutdanning. Tradisjonelt sett var storyline en metode som lærerstudenter stiftet bekjentskap med først når de begynte å jobbe i skolen, men på HiØ møter altså lærerstudentene storyline som arbeidsmetode allerede i masterstudie sitt. Arbeidet på Høyskolen i Østfold er koblet til både pedagogikk, språkfag, realfag, samfunnsfag og praktisk-estetiske fag på grunnskolelærerutdanningen, både for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn.
- Vi er opptatt av at studentene får oppleve gjennomføringen av storyline om de selv skal ønske å arbeide på denne måten som lærere i skolen. Vi opplever at flere å flere studenter tester ut storyline i sin praksis i lærerutdanningen, sier Motzfeldt.
I tillegg til å undervise enge studenter i metoden inviteres skoler til lærerutdanningen for å få inspirasjon og ny kunnskap.
- Som lærer har vi jo lyst til at undervisning skal basere seg på virkelighetsnære temaer og opplevelser som er relevant for elevene i skolen, sier forskeren.
Les gjerne også:
Mer om Storyline-prosjektet ved Høgskolen i Østfold
Se vårt studietilbud innenfor lærerutdanning og pedagogiske fag
Nyhetssaken "- En ideell avslutning på et femårig studieløp"