Designkort gav idéer til digital kulturformidling for ungdom

Kortene, som er testet ut på lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold, har vist seg å være morsomme og effektive.

– Kortene er en teknikk for å styrke lærerstudentene i fremtidige samarbeid med museene.

Førsteamanuensis Joakim Karlsen

Etter å ha kommet opp med gode idéer til hvordan museenes samlinger kan trekkes inn i undervisningen, vil de som lærere tørre mer i møte med museumspedagoger, sier Joakim Karlsen, førsteamanuensis ved institutt for informasjonsteknologi og kommunikasjon ved Høgskolen i Østfold.

Karlsen er leder for en av forskergruppene i pARTiciPED som står bak prosjektet med å lage kulturopplegg for elever i ungdomsskolen, der bruken av digitale designkort benyttes som hjelpeverktøy for idémyldring og nytenkning. Med seg har han designforskere, praksislærere, museumsformidlere og lærerstudenter.

Designkort gir en god start

Lærerstudentene har hatt et godt samarbeid og brukt kortene mye. 

Førsteamanuensis Susanne Stigberg

– Det var veldig gøy å se lærerstudentene i aktivitet. I en idémyldringsprosess er det alltid vanskelig å komme i gang, så da er designkortene et godt verktøy i en startfase. Kortene gir både idéer og begrensninger for hva som kan lages, sier førsteamanuensis og underviser Susanne Stigberg ved Høgskolen i Østfold.

Hennes forskningsinteresse er i interaksjonsdesign og designprosesser. Med seg på laget har hun stipendiat Fahd Newaz som har et spesielt fokus på å legge til rette for teknologiforståelse i samskaping digitale opplevelser. 

 


– Designkortene brukes for konseptutvikling av et kulturformidlingsopplegg. De er utviklet basert på resultater fra tidligere workshops med lærerstudenter, lærere, designere og museumspedagoger, sier Newaz.

De til sammen 44 designkortene er inndelt i fire kategorier: «innhold, opplevelse, teknologi og utfordringer». Kortene brukes i ett designspill med to omganger.


– I første runde trekker lærerstudentene et kort fra hver kategori, unntatt «utfordringer». Kortene settes så sammen og de kommer frem til en idé om hvordan et kulturopplegg kan se ut. I andre runde trekkes et kort fra «utfordringer» slik at man kan diskutere hva som er problematisk og eventuelle forbedringer. Lærerstudentene presenterer deretter den ferdige idéen ved hjelp av kortene, sier Fahd. 

Støtte for kreativitet og samskaping

Det er særlig to ting som har vært viktige å finne ut av. Det første er om kortene hjalp dem å komme opp med mange spennende kulturarv-opplegg, det andre om kortene ga dem en forståelse av hva museumspedagoger må tenke på når de lager slike opplegg for skolen.

– Designkortene hjalp uten tvil lærerstudentene i gang. Dette er ikke overraskende hvis en ser på kreativitetsforskningen. Åpen idémyldring er vanskelig, men med noen avgrensinger i tema, virkemidler og prosess så kommer det masse fint, sier Karlsen.


Stigberg forklarer hvorfor det er lurt å komme opp med mange idéer. 

– Ofte kommer man bare på en idé, som er for vag. I en designprosess er det ønskelig å ha mange ideer i starten, slik at du kan sammenligne og velge den beste, eller lage kombinasjoner av forskjellige ideer, sier hun.

Når det kommer til å forstå museumspedagogenes rolle så ga utfordringskortene gode resultater. 

– Det er nok mange utfordringer som er like når læringsaktiviteter skal planlegges og gjennomføres i skolen eller på museet. Men samtidig har formidlerne i museet andre mål, andre måter å tenke på og andre ressurser. For å gi lærerstudentene mulighet til å ha på seg «museumsbrillene» i arbeidet har vi forsøkt å uttrykke dette i designkortene, sier Karlsen.     
 

Fredrik Wilhelmsen, formidler ved Moss by og Industrimuseum og deltager i workshopen, synes lærerstudentene kom opp med mange gode konsepter. 

– Noe av det jeg tar med meg videre fra formidlingskonseptene studentene foreslo, er at de ønsker å invitere publikum som medskapere. Veldig mange av forslagene gikk ut på at publikum skulle få lov til å spille ut historiske roller. Ikke som regissert skuespill, men som konkurranse-reality ala Kompani Lauritzen og Farmen.

De ønsker å formidle historien ved å la publikum gjøre historien og så kjenne på hvordan det muligens kan ha vært.


pARTiciPED eies av Høgskolen i Østfold og varer fra 2020 til 2023. Forskningsprosjektet ble påbegynt allerede i 2014 og i 2016 mottok det penger fra Oslofjordfondet til en pilot. Med full støtte fra Norges Forskningsråd i 2020 ble det mulighet for stor utvidelse. Både nasjonale og internasjonale partnere er involvert. Østfoldmuseene, Høgskolen for Dansekunst, NTNU og Københavnuniversitetet er noen av disse. 

Publisert 9. mai 2023 14:17 - Sist endret 9. mai 2023 14:17