Den raske utviklingen av tilgang til og engasjement med digital teknologi har forvandlet barn og unges liv. Digital teknologi har endret sosiale og pedagogiske rom og de ulike mikrosystemene rundt barn og unge som er en avgjørende del av deres oppvekst. Når vi diskuterer digital teknologi, antar vi ofte en årsakssammenheng mellom teknologi og visse effekter på samfunnet og hvordan vi lever livene våre. Når man tenker på barn og unges bruk av digital teknologi, blir ideen om årsakssammenheng forsterket, og som vi ofte har sett, er dette kombinert med bekymringer for hvordan denne teknologien vil skade den yngre generasjonen. Likevel erkjenner vi at digital teknologi brukes hverdagssammenhenger rundt barn og unge. Familiens mikrosystemer, fritid, utdanning og samfunnsdeltakelse involverer aktiviteter så forskjellige som å søke på internett etter informasjon for å hjelpe med skolearbeid, kommunisere med familiemedlemmer, spille med venner og klassekamerater og gi uttrykk for deres meninger om politiske spørsmål.
I RIDE er tråden om digital oppdragelse interessert i å forstå både de skadelige versus fordelaktige effektene av digital teknologi i hverdagen til barn og unge, men også fokusere på de mange mulighetene for læring og utvikling og personlig utforskning og vekst som digital teknologi bringer. Samtidig mener vi at det er viktig å erkjenne at de samme egenskapene og egenskapene til digital teknologi gjør disse positive bidragene mulige, slik som dens umiddelbarhet, portabilitet, intimitet, ubegrenset rekkevidde og mangel på tilsyn og regulering av innhold, som alle har gjorde barn og unge sårbare og åpnet for en rekke alvorlige sosiale, intellektuelle og velværerisikoer.
I vår forskning har vi som mål å jobbe med begrepet barn og unge som agenter som besitter en blanding av sårbarhet, motstandskraft og autonomi som tar del i den sosiale utformingen av digital teknologi og dette krever et behov for en konseptuell modell som illustrerer og eksemplifiserer hvor og hvordan denne aktiviteten foregår. Når vi ser på digital teknologi som et objekt for sosial forming, lar en nettverksversjon av teorien om økologiske systemer oss ikke bare konsentrere oss om hvor barn og unge handler og samhandler ved hjelp av digital teknologi i deres daglige liv, men også hvem de samhandler med. Dette krever også en tverrfaglig tilnærming og samarbeid for å forstå hvordan og hvorfor digital teknologi samhandler med og påvirker de ulike mikrosystemene (utviklingsarenaene) rundt barn og unges hverdag.