- Den rivende utviklingen i teknologifeltet byr på flere muligheter og utfordringer. Dette gjør prosjektet enda mer spennende fordi den teknologien som er tilgjengelig er så kraftfull at den gir EAT (Essay Assessment Technology) som vi utvikler mye mer spennende og kraftfull.
Det forteller professor Irina Engeness ved Fakultet for lærerutdanninger og språk. Hun leder prosjektet "Kunstig intelligens (AI) for vurdering for læring (AfL) for å styrke læring og undervisning i det 21. århundre" (AI4AfL) finansiert av Norges Forskningsrådet. Prosjektet drives av HiØ i samarbeid med Høgskolen i Volda, Halden Kommune og Hypatia Learning AS.
Det var i 2021 det ble kjent at høgskolen fikk 12 millioner kroner i tilslag fra Norges Forskningsrådet til prosjektet som blant annet skulle utvikle kunstig intelligens (AI) som kan avlaste lærere og støtte elever i skriveprosessen. Programmet skal både analysere elevtekster og gi ulike typer automatiske tilbakemeldinger om både språk, innhold og tekststruktur for å støtte innføring Vurdering for Læring prosess
Les egen sak om tildelingen.
Overgår forventningene
Siden oppstarten har forskerne jobbet aktivt med å utvikle programmet som både skal
- hjelpe elever med å skrive gode tekster
- være en ressurs for lærere i forhold til veiledning av elevers skriveprosess
- hjelpe lærere og elever å innføre Vurdering for Læring tilnærming – en satsing i skoler i Norge siden 2010
Første prototype ble testet ut på ungdomsskoleelever ved alle ungdomskolene i Halden og seks klasser deltar i forskningsprosjektet.
Les nyhetssaken «Kunstig intelligensprogram skreddersydd for elever «besto» første testrunde. Snart kommer den mer avanserte oppfølgeren.»
Vi bestemte oss derfor for å integrere det som allerede finnes på feltet i vår egen versjon. Teknologien vi utvikler kommer dermed til å bli enda bedre enn det vi trodde da vi startet opp.
Irina Engeness, HiØ-professor og prosjektleder om forskningsprosjektets posisjonering i forhold til KI-kappløpet
Gjennomførte testrunde 2 ute hos skoleklasser
Denne våren har forskerne gjennomført et nytt undervisningsopplegg med de samme skoleklassene og testet ut prototype 2. Siden forrige testrunde er elevene rykket opp fra 8. til 9.klasse. Forskerne i samarbeid med lærerne designet en ny skriveprosess som inkluderte en ny skriveoppgave som elevene fikk jobbe frem gjennom tre tekstkast. Den andre prototypen som nå er under utvikling og som ble testet ut gir konkrete tilbakemeldinger på grammatikk, staving og tegnsetting. I tillegg gir den respons på selve innholdet i teksten
- Den skal gi tilbakemeldinger til elevene om hva teksten handler og hvordan teksten kan videreutvikles i neste utkast, forteller Engeness.
I testrunde to erfarte forskerne mye mer åpenhet og positivitet både fra lærerne og elevene til å bruke KI i skriveprosessen.
- Elevene setter svært stor pris på de individuelle tilbakemeldingene de får på sine tekster, som fungerer som veiledende råd for hvordan teksten kan forbedres, forteller HiØ-forskeren.
Hun sier prosjektet har bidratt til at lærerne har blitt mer kjent med KI og interagerer med den på en profesjonell måte i skriveprosessen. Det inkluderer å gi elevene viktige råd om hvordan tilbakemeldinger fra KI skal brukes og hva elevene bør være kritiske til. Engeness sier tilbakemeldingene er at elevene liker en skriveprosess gjennom flere utkast med tilbakemeldingsrunder. Samtidig uttrykker lærerne at de setter stor pris på den veiledende rollen de nå tar, ettersom KI 'tar av jobben' med å analysere elevenes tekster og gi individuelle tilbakemeldinger.
- Dette gir lærerne mulighet til å fokusere mer på å gi kvalitativ veiledning og støtte til elevene i deres utvikling som skrivere, forklarer Engeness.
Så mulighetene som fulgte med «Chat GPT-feberen
Prosjektet "Kunstig intelligens (AI) for vurdering for læring (AfL) for å styrke læring og undervisning i det 21. århundre" ble lansert rett før Chat GPT ble et velkjent begrep for de fleste. Engeness bekrefter at den rivende utviklingen innenfor feltet kunstig intelligens ga forskerne en ekstra spennende utfordring.
- Det er noen ulemper i det at vi måtte tenke nytt og gjøre noen endringer i prosjektet, men utover det ser jeg egentlig bare muligheter, sier hun.
For dere traff akkurat da hvor dette virkelig tok av ute i markedet?
- Fordelen er at vi plutselig fikk tilgang til en kraftig avansert teknologi som er fritt tilgjengelig. Samtidig er det litt utfordrende fordi vi måtte gjøre noen endringer i prosjektet for å tilpasse oss til den utviklingen hadde skjedd på feltet.
På grunn av den generelle utviklingen innenfor generativ KI valgte forskerteamet blant annet å stokke litt om på rekkefølgen arbeidspakkene.
- De mulighetene som nå er tilgjengelig med generativ AI, blant annet Chat GPT og andre liknende språkmodeller, og som er fritt tilgjengelige, er mye mer kraftfulle enn det vi skulle utvikle selv med våre algoritmer og vårt budsjett. Plutselig har vi fått disse andre teknologiene som selvfølgelig er utviklet på helt andre premisser, forklarer Engeness.
Skreddersys for skolen
I stedet for å gi seg i kast med et ganske umulig kappløp og fokusere på begrensingene valgte forskerne å fokusere på de mulighetene som den rivende utviklingen bød på.
- Vi ser at den funksjonaliteten som generativ AI og allerede etablerte språkmodeller kan være nyttige for oss, sier Engeness.
Hun forteller at forskerne skal utvikle nye algoritmer som legges på toppen av den teknologien som allerede finnes og som skal integreres i i et ferdig produkt som skal tilgjengeliggjøres til skoler i Norge.
- Vi lager filtre som tilpasser funksjonalitet eller analyse som generativ AI kan gjøre til skolens formål, og enda mer konkret til veiledning av elevene i skriveprosess, forklarer hun.
Gjennom utprøving av teknologien med skoleelevene jobber forskerne i prosjektet med å utvikle og samle data om elevers tekster. Dette skal danne grunnlaget for en KI-teknologi som er skreddersydd for bruk i skolen, og som svarer på et konkret behov i undervisningssammenheng.
- Den største forskjellen fra det vi utvikler og det som finnes fritt på markedet er at vi tilpasser det til det pedagogiske formålet slik at vi støtter skriveprosess og innføring av Vurdering fir Læring i norske skoler. Vi lager en teknologi (EAT – Essay Assessment Technology red. anm.) som ikke bare gir tilbakemeldinger, men også modellerer en skriveprosess og som hjelper både elever og lærere i veiledningen av skriveprosessen, forklarer Engeness.
Forlenger prosjektperioden
Forskerne har valgt å utvide tidsperioden for prosjektet for å bruke mer tid for EAT utvikling.
- Men vi holder tidsplanen til utprøvingsrunder i skoler fordi vi ønsker å følge opp den samme elevgruppen gjennom 8. til 10.klasse, understreker Engeness.
Forskerne fortsetter med det samme forskningsdesignet som innebærer at en klasse bruker teknologien når elevene skriver mens en sammenlikningsklasse i hver skole skriver samme oppgave uten hjelp av teknologien.
- Det vi ser på er forskjeller og likheter mellom de to klassene. Den eneste variablene som er forskjellige er teknologien, forklarer prosjektlederen.
Vil du vite mer om prosjektet? Se egen nettside