Ordbruk innen åpen forskning kan skape forvirring

Førsteamanuensis Tamara Kalandadze ved Høgskolen i Østfold, er en av to forskere fra Norge som står bak ordlisten og artikkelen.

Hun forteller at målet er å fortsette å fylle ut ordlisten etter hvert som flere relevante ord og begreper dukker opp, samt oppdatere definisjoner av dem som allerede er der ved behov.  

- Slik det er nå risikerer vi å miste potensielle forskere, fordi de ofte rett og slett ikke vet hvor de skal begynne hvis de ønsker å anvende åpen forskningspraksiser i sitt arbeid. Det er så mange begreper og praksiser. Med denne ordlisten ønsker vi å lage en slags inngangsport spesielt for nye forskere, sier Kalandadze. 

Hun mener at allerede etablerte forskere som ikke kjenner så godt til åpen forskning, også vil ha glede av denne nye ordlisten.  

Åpen forskning har endret måten vi tenker på forskning og vitenskap   

I artikkel i Nature Human Behavior argumenterer forskerne for at åpen forskning har endret måten vi tenker på og hvordan vi diskuterer forskning, vitenskap og undervisning. Disse endringene har bidratt til en økt bevissthet for hvordan forskning av høy kvalitet bør gjennomføres.  

Samtidig har en tvetydig terminologi skapt barrierer for effektiv forståelse for hva for eksempel de ulike åpen forskningspraksiser referere til, og for kommunikasjonen mellom forskere både i samme, men spesielt på tvers av ulike faglige disipliner.  

Ordlisten «FORRTs Glossary» er ment å være et første skritt mot å utvikle et felles språk for å snakke om åpen forskning.   

- Med et felles språk som ikke er tvetydig kan vi lettere diskutere styrker og utfordringer ved ulike åpne forskningspraksiser og bygge opp sterkere forskerfelleskap, sier Kalandadze.  

Åpen forskning har vært et sentralt tema på den forskningspolitiske agendaen i over ti år.  

Det handler om kvalitet og troverdighet av forskning og det å gjøre hele forskningsprosessen og kunnskapen den generer transparent og fritt tilgjengelig på tvers av fagmiljøer, sektorer og land.  

- Til tross for mye diskusjoner rundt fordeler og ulemper, er åpen forskning begynt å bli den nye normalen for hvordan forskningen planlegges og gjennomføres, hvordan data og resultater lagres og deles og hvordan vi samarbeider, forskere imellom og med resten av samfunnet.  

Formidlingen av forskningsresultatene er også et vesentlig aspekt og forskere bør tilstrebe å formidle forskningen på en måte som er innholdsmessig tilgjengelig for alle. Derfor er bevissthet rundt ordbruken når vi snakker om forskning viktig, forteller forskeren fra Høgskolen i Østfold.  

- Hensikten med åpen forskning er å gjøre forskningen mer transparent, troverdig og enklere å etterprøve ved at hele forskningsprosessen, inkludert forskningsdata gjøres tilgjengelig hvis, og i den grad det er mulig, forteller hun.  

Et hav av nye begreper som kan skape forvirring 

Med utviklingen mot mer åpen forskning har det blitt introdusert og modifisert mange ulike begreper som brukes hyppig i ulike forskningssammenhenger.  

Mange begreper har vært brukt tidligere, men med innføringen av åpen forskning så har noen av dem fått en ny betydning. Det er også eksempler på ord og uttrykk som blir brukt om hverandre uten at de egentlig er synonyme. Og noen ord er rett og slett brukt feil eller ulikt i ulike fag. 

Dette mener Kalandadze det må ryddes opp i for å forhindre forvirring og misforståelser. 

- For dem som er nye innen forskning og ikke kjenner så godt til diskusjonene rundt åpen forskning, kan disse nye begrepene skape barrierer for deres mulighet til å følge med og delta i diskusjoner rundt forskning generelt og åpen forskning spesielt, sier Kalandadze.   

- Til og med for dem som er mer eller mindre kjent med disse begrepene fra før kan vage, tvetydige eller konkurrende definisjoner føre til forvirring og misforståelser, sier hun.  

Viktig med et felles sett med begreper 

Målet er at den nye ordlisten skal bli en ressurs for dem som møter begrepene innen forskning og åpen forskning for første gang, og at den vil gi dem selvtillit i diskusjoner om åpen forskning.  

- Vi håper også at ordlisten vil bli et nyttig verktøy i veiledning og undervisning, og at den også være nyttig når mer erfarne forskere kommuniserer om åpen forskning, sier Kalandadze. 

Vil fange bredden av temaer 

- Det er en styrke at vi er mange forskere med i dette arbeidet, og ikke minst forskere med ulik faglig bakgrunn, sier forskeren fra Høgskolen i Østfold. 

Hun forteller at alle fagområder kan oppleve utfordringer med bruk av riktig terminologi, og at det var derfor svært viktig at dette prosjektet var tverrfaglig. 

- Det var både forskere som har erfaring med kvalitativ og kvantitativ forskning med i arbeidet med utviklingen av ordlisten. Vi hadde ambisjoner om å samle sammen en så uttømmende liste som mulig med ulike begreper som brukes i forskningssammenheng innen de ulike fagområdene, sier hun. 

Vil at flest mulig skal ta ordlisten i bruk 

Det er viktig at kjennskapen til ordlisten blir spredt slik at fler og fler tar i den bruk. Og forskerne vil fortsette å oppdatere og forbedre ordlisten.  

- Vi oppfordrer interesserte forskere å lese begrepene med kritisk blikk og gi oss tilbakemelding og komme med anbefalinger, sier Kalandadze avslutningsvis. 

A Community-Sourced Glossary of Open Scholarship Terms (Vitenskapelig artikkel) 

Framework of Open and Reproducible Research Teaching (FORRT) (forskernettverk) 

https://forrt.org/glossary/ (Ordliste) 

Tamara Kalandadze
Førsteamanuensis 
Høgskolen i Østfold 
Se faglig profil 

Kalandadze er initiativtaker for Riot Science Club sin avdeling i Norge. RIOTs Science Club ønsker å bidra til å endre forskningskulturen slik at den støtter opp om forskningsintegritet, åpenhet og etterprøvbarhet og samarbeid mellom forskere.

Hun er også lokal leder for et nyetablert Norwegian Reproducibility Network (NORRN) som har formål å promotere og fasilitere robuste og transparente forskningspraksiser i Norge.