1-2-3-4-5-6-DigiSJU

Den sjuende DigiLU-samlingen gikk av stabelen, for ansatte ved LU, onsdag 28. august på Fredriksten festning. Med denne samlingen er DigiLU-prosjektet allerede over halvveis gjennomført! Det kommende semesteret skal kompetansehevingen dreie seg om omvendt undervisning, eller «flipped classroom». I artikkelen kan du lese mer om seminaret OG vår uhøytidlige underveisvurdering av prosjektet.

Fra venstre: Trine Koefoed (DIKU), Josef Thingnes (prosjektleder, HiØ), Ilka Nagel (prosjektleder, HiØ) og Njål Foldsnes (BI)

Fra venstre: Trine Kofoed (DIKU), Josef Thingnes (prosjektleder, HiØ), Ilka Nagel (prosjektleder, HiØ) og Njål Foldsnes (BI). Foto: Stine Brynildsen

Interne og eksterne bidragsytere

Dagens samling bestod av flere eksterne og noen interne bidragsytere.

Rektor 

Til å sparke i gang seminaret var rektor, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, som hadde et  innlegg om teknologi og samfunnsutvikling. Han satte også DigiLU-prosjektet inn i en større HiØ-sammenheng. Jelsness-Jørgensen poengterte at DigiLU-prosjektet er det største kompetansehevingsprosjektet HiØ har hatt og understreket viktigheten av å gjøre et felles, kollegialt løft i lærerutdanningen. Når høgskolens visjon er «Med samfunnet – for framtida», blir DigiLU en naturlig og viktig del av utviklingen. Jelness-Jørgensen avsluttet med å si at høgskolens ledelse ser behovet for å begynne arbeidet med å utvikle en felles institusjonell digialiseringsstrategi. En strategi for digitalisering er noe HiØ sentralt, og også LU lokalt, mangler på det nåværende tidspunkt.

Trine Kofoed og DIKU

Etter rektors innlegg presenterte Trine Kofoed fra DIKU funn fra rapporten Digital tilstand 2018. Kofoed var for øvrig en av de som leste og vurderte søknaden vår, da den ble sendt inn i sin tid. Digital tilstand er en rapport som har blitt gjennomført flere ganger de siste ti årene. Den retter seg mot fagansatte i UH-sektoren, og undersøkelsen ble i 2018 sendt direkte ut til ansatte ved ti ulike UH-institusjoner i Norge. Rapporten skal kartlegge og belyse fire ulike områder som kan ha betydning for institusjonelt arbeid med digitalisering for læring og utdanningskvalitet, nemlig:

  • Omfang og bruk av digital teknologi i undervisning og læring
  • Tilgang til digital teknologi og støttefunksjoner ved lærestedene
  • Kompetanse og behov for opplæring
  • Strategier og utdanningsledelse

Rapporten kan leses i sin helhet her, men noen av hovedfunnene Kofoed trakk frem dreide seg blant annet om at det fortsatt foregår mye tradisjonell undervisning, men også at det er en positiv utvikling i forhold til bruk av digitale verktøy og ressurser, sammenlignet med tidligere. Fagansatte er stort sett positive til det pedagogiske potensialet i digital teknologi, men rapporten viser at faget og fagtradisjonene må ha forrang. Rapporten viser også at det, samlet sett, er et opplevd ønske om og behov for kompetanseheving. Og selv om flere HiØ-ansatte sier at de har deltatt på kompetanseheving enn landsgjennomsnittet (kanskje ikke så rart i og med DigiLU), så er det fremdeles et opplevd behov for mer kompetanseheving også hos oss. I rapporten anbefales det at:

  • Undervisning må verdsettes høyere
  • Man må satse på å heve kompetansen kollektivt, ikke bare individuelt
  • Helhetstenkning mellom pedagogikk, teknologi og eget fag
  • Tenke gjennom utforming av undervisningsrom (For å kunne legge til rette for ulike læringsprosesser)

Njål Foldnes og «Flipped Classroom»-forskning

Professor Njål Foldnes fra Institutt for samfunnsøkonomi ved BI var dagens siste eksterne foredragsholder. Han har jobbet etter flipped classroom-metoden siden 2013 med egne studenter, og han har også forsket og publisert tre vitenskapelige artikler om dette. Foldnes sier at interessen for flipped classroom, egentlig startet med at han etter flere år som underviser, var «lei av å undervise på gamlemåten». I sitt foredrag viste Foldnes noen eksempler på undervisningsvideoer og – forløp, samt bilder fra BI som viste det fysiske miljøet studentene jobbet i. En av fordelene med flipped classroom, som Foldnes trakk fram, var at studenten blir mer aktive i egen læring og at han, som underviser, får mulighet til både å bli kjent med og veilede studentene på en annen måte enn når man står foran og holder foredrag i en sal. I sin forskning har Foldnes også sett på hva studentene mener om denne måten å jobbe på, og i dybdeintervjuene med dem dukker bestemte temaer jevnlig opp. Studentene sier at flipped classroom fører til at de får en større forpliktelse overfor medstudenter, de opplever at de blir gjenkjent og føler seg tryggere. Relasjonen til læreren er nærere og de lærer sammen med andre. Dessuten blir det fysiske læringsmiljøet viktig, i tillegg til at de lærer nytt stoff ved å se på videoene.

Du kan lese mer om Foldnes og finne hans publikasjoner HER.

Veien videre?

På samme måte som de tidligere semestrene i DigiLU, vil våre lærerutdannere jobbe seg gjennom fagstoff i Canvas og modulen som, denne gang, omhandler «Flipped Classroom». I modulen får man innføring i både pedagogiske, teoretiske og praktiske sider ved metoden. Modulens avsluttende oppgave går i hovedsak ut på at man skal lage et «Flipped Classroom»-opplegg i faggrupper.

Underveis i arbeidet, i løpet av uke 42-45, skal HiØ-ansatte og lærere fra samarbeidsskolene våre, Os skole, Hjortsberg skole og Rødsberg u.skole, møtes i faggrupper på Fredriksten festning. Det er nemlig slik at våre tre samarbeidsskoler jobber med kompetanseheving av sine lærere, parallelt med våre «DigiLU-lærere». I tett samarbeid med HiØ skal også samarbeidsskolene jobbe med å lære mer om flipped classroom som metode. Disse samarbeidssamlingene mellom lærere i praksis og lærerutdannere har hele veien vært en sentral del av DigiLU-prosjektet. I møtene utveksler de ansatte fra HiØ og skolene erfaringer og bygger felles forståelse for temaet de jobber med. Tilbakemeldinger fra både lærerutdannere og samarbeidslærere er svært positive når det gjelder disse møtene, fordi man kan trekke på hverandres styrker, knytte kontakter og være «nærmere hverandres fagfelt».

Til slutt: En (uhøytidelig) underveisvurdering

Når man er midt i det å lære noe så vet vi, som pedagoger, at det er fornuftig å stoppe opp og ta noen små underveisvurderinger. Hva har vi fått til så langt? Hva har ikke fungert like godt, eller kunne vært gjort annerledes.

Underveis i DigiLU-samlingen overrumplet vi derfor fire lærere – fint fordelt når det gjelder kjønn og fagområder – og spurte om de kunne komme med en enkel «To stjerner og ett ønske»-vurdering når det gjelder DigiLU-prosjektet. Altså: To ting som har fungert bra med DigiLU så langt, og ett ønske om noe som kunne vært annerledes eller som ikke har fungert optimalt.

I Swayen under får du se hvem og hva som ble sagt - og du vil ikke tro hva en av prosjektlederne svarte!*

*Gikk du på klick-baiten? (I så fall er det veldig greit - denne gangen!) 

Av Stine Brynildsen
Publisert 6. sep. 2019 13:32 - Sist endret 26. juli 2021 11:11