VR+360-kamera = skrivemotivasjon?

Med leirskole som utgangspunkt

I september var jeg på leirskole med elevene, og jeg hadde i den forbindelsen kommet opp med en ny idé! Det var noe jeg tenkte kunne bli en kul greie både på leirskolen og tilbake i klasserommet, samtidig som det kanskje kunne skape skriveglede. På leirskolen var det livet i fjæra som var det overordnede temaet. Elevene fikk flere muligheter til å oppleve livet i fjæra ovenfra, ved å bruke vannkikkert, fiske krabber og fisk, samt plukke tang. Alle disse metodene ga elevene gode muligheter til å se ting ovenfra og ned, sånn som vi vanligvis gjør. Men hvordan ser livet i fjæra ut under vann - altså nedenfra og opp? Det var her idéen min og forsøket kom til liv. Jeg ønsket at elevene skulle kunne oppleve livet i fjæra fra bunnen med mulighet til å se ut og opp. Det finnes muligheter for at elevene kunne snorkle, men da ville mye av livet i fjæra gjemme seg, fordi de ble skremt. Derfor endte jeg opp med å introdusere elevene for et 360-kamera, sånn at vi kunne dykke ned uten å bli oppdaget...

Filming med 360-kamera

Et 360-kamera er, vel, et kamera som filmer 360 grader rundt seg selv. Det finnes mange produsenter av dette, med ulike løsninger for hvordan de bygger kamera. Den mest vanlige metoden er at de har to 180-graders linser på hver sin side av kameraet. Når du gjør opptak, syr programvaren disse to bildene sammen, slik at du får en 360-opplevelse når du ser det på mobilen. Ved vårt digitale læringsverksted (DLV) her på lærerutdanningen, har vi tilgjengelig Insta360 ONE x2 kamera. Dette kameraet er også vanntett, og dermed var det perfekte kameraet for oppdraget.

Ettersom ønsket var å fange opplevelsen av å være på «bunnen» midt i tangen, valgte elevene å heise kameraet på en fiskesnor ned i vannet. Raskt så de at strømmen i vannet snurret kameraet rundt. Ettersom at filmen skulle brukes etterpå, så var det viktig å ha et kamera som sto så rolig som mulig. Mange kan fort føle litt kvalme (nærmest som sjøsyke) om man ser bilder fra et kamera som beveger seg mye. Løsningen ble derfor å binde kameraet til en stein og sette det på bunnen, for å ta opp film. 

Under filmingen lokket elevene krabber og fisk med reker, for å tiltrekke liv. I tillegg hadde de lagt et nett på bunn som de dro opp rett foran kameraet, slik at man kunne oppleve hvordan det var å bli «fanget». Dette ble gjentatt flere ganger for å sikre gode bilder. Elevene så gjennom klippene og justerte på plasseringen underveis. 

Elevene var også nysgjerrige på hvordan det var å være oppi bøtta, som de la fangsten i. De fikk derfor sette kameraet oppi, sammen med krabbene og fisken, for å fange opplevelser fra deres perspektiv

Å ta med opplevelser ute, inn i klasserommet

Etter at filmingen var ferdig gjensto litt redigering. Mange av de kameraløsningene som finnes i dag har egne apper som lar deg enkelt redigere film og lyd rett i appen. I dette tilfellet brukte vi Insta360 sin app. Denne lar deg både lage stillbilder, film i ulike normale perspektiver for vanlig skjerm, 360-film  hvor du kan «snu» deg i filmen som du ønsker og å lage egne VR-versjoner.  

Etter å ha sett gjennom filmene, valgt jeg ut de viktigste klippene og så eksporterte jeg filmene som VR-versjon. Målet var at elevene skulle oppleve å se ting fra krabbene og fiskens perspektiv. Da var det naturlig å ta i bruk VR.  Da blir elevene dratt inn i filmen de ser, og de får brukt både syn og hørsel til å samle sanseinntrykk.  

VR-brillene jeg brukte med elevene, var ClassVR. Det er et produkt som er skapt for bruk av VR i klasserommet. Høgskolen har dette til utlån på DLV for de som vil prøve. Brillene kommer med mange ferdige læringsopplegg, men for vår del var det muligheten til å laste opp videoen i nettportalen deres som ga oss det jeg ville ha. Etter å ha fått det opp i nettportalen, var det bare å fordele det ut til brillene… trodde jeg. 

Tips ved bruk av ting som krever internett (...en liten digresjon)

Om du jobber i skolen eller annen offentlig institusjon, så har du kanskje møtt på utfordringen jeg fikk. Brannmurer. Dette er sikkerhetstiltak som er satt opp av foretaket man jobber for, for å forhindre uønskede på nettet. I mitt tilfelle, fikk jeg VR-brillene på nettet, men de snakket ikke sammen slik de skulle, da portene/reglene for dette var stengt fra kommunen sin side. Dette er ikke bare bare å få åpnet opp. Løsningen ble derfor trådløst nett fra telefonen min (deling av 4G). Dette ga de mulighetene jeg trengte, men alt ble litt mer tungvint og irritasjonen kom snikende inn der et øyeblikk. 

VR-briller - la oss dykke ned!

Jeg får dessverre ikke lastet opp video av elevenes reaksjoner, men de var positive! Elevene ropte og så seg rundt. Noen ble litt redde, mens noen spilte av enkelte sekvenser om igjen og om igjen. Det mest spennende for flere var å se en av lærerne stå over boksen etter at krabbene og fisken var fanget. Noe som ble lagt vekt på i tekstene etterpå. 

Etter endt video satt stort sett alle elevene straks i gang med å skrive. Det som var spennende å se, var at flere som normalt ikke har vært så ivrige på skriveoppgaver som dette, hadde mye å få ned i starten. Til gjengjeld var det også de elevene som ikke fikk så mye ut av filmen, utenom at det var gøy. 
 

VR som skrivestarter?

Elevene fikk fra starten vite at målet med alt sammen var å jobbe fra en tekst. Dagen jeg hadde med meg VR-brillene ble oppgaven introdusert for elevene i felleskap, før jeg tok med dem ut. Når de da var ferdig med å se videoen, var det rett inn i klasserommet for å skrive. 

Noen var ivrige og hev seg i gang raskt, men det var også de som ikke viste hvor de skulle starte. For noen ble det så gøy med VR-brillene at det var vanskelig å sette seg ned for å skrive, selv om det var oppgaven de hadde fått på forhånd. De trengte hjelp til å sortere tankene sine. Vi jobbet med at de skulle fokusere på en av tingene de så, for å komme i gang. Elevene trakk selv fram ulike deler av filmen de synes var best. En ting som stadig ble trukket frem og nevnt i tekstene var læreren de så i videoen.

Slik som disse to historiene: 

Historie 1:

Historie 2:

Vi jobbet også med følelsene til krabben. Oppgaven var å sette seg inn i hvordan de opplevde denne dagen. Tekst to her, har brukt tid på dette og avslutter med at krabben har en refleksjon om at den aldri skal jakte på reker igjen. 

Mens noen fokuserte på menneskene de møtte, fokuserte andre på at krabbene faktisk måtte ha sett kameraet. Det ble for eksempel en fin diskusjon mellom eleven og sidemannen om hvorvidt en krabbe vet hva et kamera er i det hele tatt. Eleven kom fram til at det visste nok krabben. 

Oppgaven denne dagen var å skrive, og som man kan se av tekstene så er ikke disse bearbeidet og revidert veldig mye av elevene. Bakgrunnen for dette er at vi satt av kort tid, kun to timer, til prosjektet og vi ønsket at elevene først og fremst skulle produsere tekst. Få ut tankene og opplevelsene sine. Erfaringen min er at elever liker slike ulike skriveoppgaver, hvor vi skriver for å skrive og leser opp de små historiene til slutt. Vi diskuterer det gode i dem og hva man kan legge vekt på neste gang. 

Det spennende med skrivestartere er at det er ulikt hvor trigget elevene blir av dette, og at man aldri helt vet hvem som blir inspirert

. En av elevene elsket oppgavene og hev seg rundt og begynte å skrive. Hun ga navn til krabben og valgte å bruke ulike skildringer for å bygge miljøet rundt seg. 

Mitt håp var at de som normalt ikke liker å skrive, ville skrive mer enn de pleier. Det slo ikke gjennom helt. Vi hadde noen som ikke skrev i det hele tatt. Dette skyldes nok andre utenforliggende faktorer, men det var færre en normalt dette gjaldt. I hovedsak ble tekstene og skildringene til elevene meget gode til slutt. Flere valgte også å legge inn historier hvor de diktet opp en hel familie rundt krabben. Variasjonen var stor og spennende. Elevene ga selv uttrykk for at de likte oppgaven, og at det var spennende å høre hva andre hadde skrevet.

Oppsummering

Opplegget vi gjennomførte krever litt utstyr, men er det verdt det? Vel, det er spennende både for meg som lærer og for elevene å bruke ny teknologi på en annen måte. For enkelte elever var dette noe de elsket og snakket om i flere uker senere. For dem var nok særlig det at de fikk bruke VR-briller på skolen, det som var det store, og selve skriveoppgaven gikk litt i glemmeboken. Det påvirket også en del av tekstene som ble litt korte og som falt litt gjennom. Jeg ser i ettertid at man i slike situasjoner burde oppsummere opplevelsene og hva man så i felleskap på tavlen først. Da kan man hjelpe elevene til å finne en ting fra filmen man kan fokusere på, når man skriver. Det gjør det hele litt lettere. 

Vi planlegger å gjennomføre et lignende opplegg en gang til, for prosessen var spennende og utfordrende for både meg som lærer og elevene. Vi så flere gode tekster som kom ut av dette, og det er en litt annerledes skrivestarter enn det elevene er vant til. Det er viktig å gi dem kjennskap til og opplevelse med andre måter å gjøre ting på. Det skaper et positivt engasjement.  

Ønsker du å prøve noe lignende selv?

Ta kontakt med oss på DLV (Digitalt læringsverkstedet) for hjelp. Vi har både utstyret og mulighetene. Og vi har veldig lyst til å fortsette utforskingen sammen med nettopp deg!