Spillpedagogikk

I dette blogginnlegget kan du lese mer om Jon Erik Liebermanns erfaringer knyttet til spillpedagogikk, samt hvorfor og hvordan du kan komme i gang med dette i eget klasserom. 

DLVs spillpedagoger Lars Peter Østrem (t.h) og Jon Erik Liebermann (t.v)

DLVs spillpedagoger Lars Peter Østrem (t.v) og Jon Erik Liebermann (t.h)

Foto: Jon Erik Liebermann

Hva er spillpedagogikk?

Spillpedagogikk eller pedagogisk bruk av videospill til læring blir stadig mer populært i klasserom rundt om i verden. Et økende antall lærere opplever at dataspill har et unikt læringspotensial eller som Skaug et al. (2020) beskriver det: 

…"dataspill skiller seg ut fra andre medier og kulturuttrykk ved at de gir spillere unike muligheter for interaktivitet, handlefrihet, innlevelse og historiefortelling"  

Jeg har selv opplevd mulighetene ved bruk av spill i undervisning og mener det er stort uutnyttet potensial i spillenes verden når det kommer til læring.

I dette blogginnlegget beskriver jeg generelt hva spillpedagogikk er samt noen eksempler på ressurser og spill som er et fint sted å starte for en lærer som er nysgjerrig på temaet. Ønsker du å lytte til hva spillpedagogikk er så kan du lytte til denne podcasten:

 

Hvorfor spillpedagogikk? 

KI-generert klasserom i Minecraft-stil med en lærer og glade elever

Det store spørsmålet med alle læringsverktøy i skolen er hvorfor skal vi bruke det? Det finnes flere grunner til å bruke spill som læringsverktøy. Medietilsynet (2022) melder at tre av fire 9-18 åringer spiller dataspill i en eller annen form. Her er det en stor forskjell i kjønnene, med 59% av jenter og 92% (!) av guttene gamer. Det vil si at av 20 elever i klasserommet så vil 15 av dem være aktive spillere. Disse elevene har en interesse og kompetanse innenfor spill som bør utnyttes i skolen. Fra rapporten til medietilsynet så melder 53% av deltakerne at de lærer mye av gaming og spesielt i å bli flinkere i engelsk. Spill kan være en enorm kilde til læring samt motiverende for mange elever.

Det andre viktige argumentet er det sosiale aspektet rundt spill. For mange så skjer mye av det sosiale livet gjennom spill etter skolen. Barn og medier (Medietilsynet, 2022) viser dessverre at mange (spesielt jenter) opplever trakassering, dårlig språkbruk og direkte nedverdigende kommentarer gjennom spill. Vi snakket mye om digital dømmekraft i skolen og hvordan man skal oppføre seg på nett, sosiale medier osv., men sjeldent oppførselen i spill. Denne utfordringen er så viktig at LevelUp, på oppdrag fra Medietilsynet, lagde en miniserie som tar opp dette. Spillelisten med videoer finner du her: 

 

Hvordan kommer jeg i gang med spill i min undervisning? 

Før jeg skriver noen tips til hvordan komme i gang med spill så ønsker jeg å understreke at spill er læringsverktøy og bør behandles som det. Det innebærer målrettet bruk med for- og etterarbeid i tillegg til spillingen. Å sette eleven foran et spill betyr ikke alltid at læring skjer. For at det skal brukes i undervisning så må det brukes der det gir best læring! Nå som det er sagt så er det på tide med noen tips til å komme i gang!  

Det enkle er ofte det beste 

I starten så anbefales det å ta i bruk spill som ikke krever store ressurser av både teknikk og tid. Noen spill er nettleserbaserte og fungerer fint på alle maskiner. Noen av disse er ikke store kommersielle spill, men er fremdeles nyttige for læring.  

Første eksempel er SPENT (lenke: https://playspent.org/). Her er målet å overleve som en fattig amerikaner og du må ta valg underveis for å ha råd til å betale neste måneds leie. Spillet fungerer fint i samfunnsfag eller KRLE innenfor etikken. Gjennom spillet må elevene ta stilling til å ikke ha råd til å dra til legen når barnet har skadet seg, knuse sparegrisen til barnet for å betale mat eller å ikke delta på avslutningen på skolen for å tjene penger. Spillet passer nok best for 8. trinn og høyere, men kan brukes for yngre.  

Andre eksempel er Necessary games av Jordan Magnuson. Inne på hans nettsted har han publisert mange små nettleserspill som tar opp alvorlige temaer som terrorisme, psykisk helse og krig. Spillene tar ofte 5-10min å spille igjennom og høydepunkter er Loneliness, Freedom bridge og The Heart Attack. Spillene fungerer primært til samfunnsfag, norsk og KRLE. Du finner spillene på denne lenken (Lenke: https://jordanmagnuson.itch.io/

Tredje eksempel er Minecraft Education. Dette er nok et spill du har hørt om før og som vi finner allerede i utallige klasserom rundt om i Norge. Grunnen til dette har nok vært at spillet er inkludert i officelisensen til mange kommuner og er derfor veldig tilgjengelig i tillegg til at mange elever (og lærere) har hørt om spillet. Kort forklart handler spillet om å bygge ulike konstruksjoner ved hjelp av 1m3 blokker i en verden bygget opp av slike blokker. Spillet kan brukes i alt fra korte matteoppgaver om måling av volum, overflate, forholdsregning og koordinater til store prosjekter om bærekraftig utvikling, bygging av hele samfunn i ulike historiske tider osv. Her er det kun kreativiteten som setter grenser. Det vil komme et eget blogginnlegg om hvordan dette spillet kan brukes senere, men jeg kan veilede deg videre til youtubekanalen min der jeg har noen videoer (lenke: https://youtube.com/playlist?list=PL6NZ7d_j__2GoHiSUfsyVgS4YiRM-WBgj&si=Gr9PQJXwuHmGS54o) som viser hvordan du kommer i gang som lærer.  

Noen tips videre 

Dette er bare et utsnitt av hva spillpedagogikk er og det kunne ha vært en hel bok om temaet (som du finner i referanselisten). Før blogginnlegget avsluttes så ønsker jeg å komme med en fantastisk ressurs utarbeidet ved Universitetet i Stavanger. Nemlig data- og spillveilederen for lærere (lenke: https://www.uis.no/nb/spillveileder). Her får du en oversikt over mange spill fordelt på fag og alderstrinn.  

Kilder: 

 

Emneord: spillpedagogikk, DLV, læringsverksted, pfdk, lærerutdanning Av Jon Erik Liebermann
Publisert 11. des. 2023 11:37 - Sist endret 1. mars 2024 09:33