En tålmodig lærers tanker om 3D-printing i klasserommet

Lærer og høgskolelektor ved Fagmiljø for IKT og læring, Simen Spurkland, er i prosess med å teste ut 3D-printing i undervisningen. Simen, som også jobber på Digitalt læringsverksted (DLV), har lånt med seg en av våre 3D-printere til klasserommet. I blogginnlegget deler han sine refleksjoner med oss. Og han har god tid til å tenke. For 3D-printing krever sitt stykke lærertålmodighet. Er det verdt å vente?

Energitilførsel eller -lekkasje?

Jeg har jobbet med 1:1 enheter i klasserommet siden 2013. Underveis har jeg gjort mange erfaringer med programmer og tjenester, både ting som beriker og utvider og ting som bare blir en energilekkasje. I tillegg til selve enheten elevene har, snakkes det alltid om andre typer enheter som man tror at skal ha en positiv effekt på elevenes læring. Her er det snakk om alt mulig: droner, legoroboter, 3D-printere, vinylkutter eller VR-briller. Alt veldig kult og absolutt noe som kan få sin plass i undervisningen, men det er ikke helt rett frem å implementere i egen praksis.

Tidligere forsøk

I egenskap av å være en pilotskole var min forrige arbeidsplass noen ganger heldige og mottok hardware man ønsket at vi skulle se om vi kunne få til noe spennende med. 3D-printer var en slik ting. Åpenbart spennende og noe vi mer enn gjerne begynte å teste ut. En ting er å teste ut printing for seg selv eller med 2-3 elever, men i storskala blir utprøvingen mer sårbar. En stor utfordring er ganske enkelt at det tar lang tid å printe ut det enkelte design. Elever blir utålmodige når en print tar 7 timer, og de befinner seg på plass nummer 11 i køen. Dette har endret seg fra den gangen jeg testet printing første gang for 6-7 år siden, men det går fortsatt langsomt.

Den mer krevende utfordringen handler om hva man skal bruke teknologien til? Dette gjelder all teknologi; hva er den hensiktsmessige bruken? Det første prosjektet jeg forsøkte 6-7 år siden, var at elevene skulle tenke ut hva de ville printet ut etter en vellykket ferd til Mars. Tanken var at det må være mer effektivt å ha med masse printermasse man kan bruke til å printe ut ting man trenger, heller enn å ha med et lager av ting man enten bruker opp eller ikke trenger.

Ideen ble godt mottatt, men momentet strandet på at programmene for å designe var altfor krevende og ustabile, i tillegg til tidligere nevnte printtid.

En snegle til besvær

Som ansatt ved DLV har jeg igjen tilgang til printer, og skal igjen gjøre et forsøk på å bruke det sammen med elever. Denne gangen er elevene yngre, 6. trinn sammenliknet med 9-+10.trinn, og teknologien er bedre. Det finnes mindre krevende programmer for å designe; eksempelvis kan man printe ut det man lager i Minecraft, og printeren er bedre.

For tiden forbereder jeg meg før jeg skal bruke printeren i klasserommet. Jeg må ha en slags minimumforståelse for feilsøking eller typiske designfeil, slik at det blir færrest mulig hindringer. Mens jeg jobbet med å i det hele tatt få printeren til å fungere, sendte min yngste datter meg noe hun gjerne ville ha printet; en slug (snegle), visstnok en trend der ute på Internettet.

Ettersom jeg ikke hadde noe på beddingen selv, tenkte jeg det kunne vært kult å prøve. I skrivende stund har jeg brukt snaut 2 timer på å printeren til å printe fila på en måte som gjør at den ikke drar med seg det den har printet allerede, slik at det bare blir en stor klump - nå printer den på andre timen, med en total printtid estimert til snaut 12 timer. Så langt for det meste gøy og lærerikt, men også enormt tidkrevende og utfordrende for tålmodigheten. Spesielt når det første problemet jeg støtte på var at filen som skulle printes rett og slett ikke dukket opp på minnekortet. Ingen åpenbare feil jeg som novise kunne avdekke, så jeg prøvde et annet kort jeg hadde liggende. Der dukket filen opp, heldigvis. Samtidig irriterende, ettersom det fortsatt ikke er en åpenbar grunn til at den ikke dukket opp i første omgang. Denne typen stamina har man ikke uendelig av, og er nok en avgjørende faktor for implementering av all type teknologi, programmer og tjenester.

 

Veien videre

Planen nå er å la elevene designe et element til sitt hellige hus; et prosjekt der de skal bygge et hellig hus fysisk (kirke, synagoge, moské og liknende) og de skal bygge en modell i Minecraft. Det skal med andre ord bedrives klipping, liming, saging, snekringa, spikking i tillegg til digital sløyd i Minecraft. Hvis de digitale krefter står med bi, får alle elevene printet et design de har eierskap til.

Men jeg må også få kontursagene på sløyden til å virke før prosjektet starter...

 

Av Simen Spurkland
Publisert 7. okt. 2022 12:47 - Sist endret 7. okt. 2022 12:50