Utviklingsmessige språkforstyrrelser er forkortet til DLD fra det engelske Developmental Language Disorder.
– I og med DLD påvirker flere av livets aspekter betydelig, er arbeidet med å øke kjennskap til, og kunnskap om DLD på tvers av land, språk og fagområder veldig viktig, sier førsteamanuensis Tamara Kalandadze.
Sammen med norske og utenlandske forskerkollegaer har Kalandadze gjennomført flere forskningsprosjekter innenfor tematikken.
– Jeg har blant andre jobbet med høgskolelektor Cathrine Redi og doktorgradskandidat Marte Herrebrøden ved Høgskolen i Østfold som har fagkompetanse på DLD. De har bidratt med avgjørende kompetanse til forskningen, forklarer Kalandadze.
Stor mangel på kunnskap
– Det er blant annet mangel på kunnskap om hvordan det oppleves å leve med DLD og hva personer med livserfaringen ønsker av støtte slik at de kan ha et godt liv. Forskningen vår vil bidra med ny kunnskap til feltet, fortelle Kalandadze.
I følge Kalandadze går forskning på nevroutviklingstilstander gjennom et paradigmeskifte og vår forståelse av disse tilstandene er på vei til å endres betydelig.
– Som forskere har vi mulighet til å gjøre en forskjell, det er både givende og motiverende, sier hun.
Hun forteller at målet med den forskningen hun leder er å utvikle kunnskap om hvilke pedagogisk- og helsemessige tilbud personer med språkvansker trenger, samt supplere eksisterende forskning med nye innsikter, og komme med viktige implikasjoner til videre forskning.
Hvordan oppleves det å leve med utviklingsmessige språkforstyrrelser?
– Det er viktig å høre stemmene til personer med livserfaring. Det er de som sitter med en unik ekspertise på DLD som igjen kan bidra til utvikling av kunnskap om pedagogisk- og helsetilbud av høy kvalitet til disse personene, sier førsteamanuensisen.
Hun forteller at i et av prosjektene har de blant annet spurt voksne personer med DLD hva de ønsker videre DLD-forskning skal fokusere på.
Dette vil hun utdype ytterligere i et seminar om tema på Høgskolen i Østfold 23. september.
Snakker med de forskningen handler om
Kalandadze forteller at de har benyttet kvalitativ forskningsmetode i sine prosjekter.
– Jeg har hovedsakelig drevet med kvantitativ forskning tidligere. Mens kvantitativ forskning har vært dominerende på feltet fordi den er godt egnet til de mange forskningsspørsmålene som er blitt stilt, er kvalitativ forskning helt nødvendig for å skaffe nødvendig kunnskap for å utvikle et godt pedagogisk og helsetilbud for mennesker med kommunikasjonsutfordringer, inkludert DLD, sier hun.
En menneskerett å kunne kommunisere
– Språk og kommunikasjon i nevroutviklingstilstander har alltid interessert meg, sier Kalandadze.
Hun forteller at motivasjonen hennes for å forske på dette er at vi fremdeles vet lite om hvordan vi kan støtte personer med DLD eller andre tilstander i deres hverdag.
– Det er spesielt skoleårene som, ifølge disse personene og deres foreldre har vært vanskeligst. Dette skjer til tross for mange dyktige og velmenende pedagoger i skoler, sier hun.
Det å finne forklaringer på hvorfor det er slik og gjøre noe med det gir motivasjon til forskningen.
– Kommunikasjon er en grunnleggende menneskerett og jeg føler meg privilegert fordi jeg faktisk kan bidra til at denne menneskeretten kan bli en realitet med mennesker som ofte opplever kommunikasjonsutfordringer, sier hun.
Kalandadze og hennes forskerkollegaer jobber for tiden med tre ulike forskningsartikler innenfor DLD som etter planen skal sendes til tidsskriftene i løpet av første halvdel av 2024.
De videre planene er å bruke disse funnene til å planlegge større prosjekter som vil anvende både kvalitativ og kvantitativ tilnærming.
Den 23. november skal Kalandadze presentere egen og andres forskning på DLD.
Alle interesserte er velkomne!
Seminaret om utviklingsmessige språkforstyrrelser den 23. november.
Førsteamanuensis Tamara Kalandadze
ved Institutt for pedagogikk, IKT og læring, Fakultet for lærerutdanninger og språk
Hennes faglige interesser er:
- Åpen og reproduserbar forskning og metaforskning
- Kvantitativ og kvalitativ forskning
- Reproduserbar kunnskapsoppsummeringer, inkludert meta-analyser
- Samskapende forskning
- Spesialpedagogikk
- Utviklingspsykologi
- Pedagogisk-psykologi
- Forskningsintegritet, forskningskvalitet og forskningskultur
- Nevroutvikling og nevrodiversitet, Autisme, ADHD, Utviklingsmessige
- Språkforstyrrelser
- Psykolingvistikk