Overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet må inn i skolens utviklingsplaner og det må utvikles et systematisk samarbeid mellom både ledelse og lærere på barnetrinnet og ungdomstrinnet.
Det er et av hovedfunnene som presenteres i den ferske boken «Overganger i skolen», en antologi med 15 forskningsbaserte kapitler. Til sammen 23 forfattere, samtlige med lang erfaring fra ulike skoler og trinn, har bidratt til boken som tar for seg mange ulike aspekter ved overgangen fra barneskole til ungdomsskole.
Forskerne Marianne Maugesten og Kari Spernes, som underviser ved lærerutdanningene ved Høgskolen i Østfold, har vært redaktører for boken som nå gis ut på Universitetsforlaget. Ifølge de to oppleves overgangen fra barneskole til ungdomsskole som krevende for mange elever.
- Dette er en overgang hvor det skjer veldig mye i livet til elevene. De er i en brytingstid hvor vennskap er veldig viktig og der de er sårbare. De skal finne seg selv og er kanskje redde for å miste venner og falle utenfor i en ny klasse. Samtidig med dette så bytter veldig mange både skole og lærer, forklarer Spernes.
Vet for lite om overgangen i norsk sammenheng
Forfatterne bak boken har sett nærmere på overgangen fra barneskole til ungdomsskole ut ifra flere perspektiver. Disse er:
- elevperspektivet
- lærerperspektivet
- ledelsesperspektivet
- foreldreperspektivet
Boken inneholder også analyse av ulike tekster.
Forskningen som presenteres i antologien omhandler også en rekke skolerelaterte fag deriblant pedagogikk, IKT og læring, engelsk, kroppsøving, norsk og matematikk.
- Vi har gått bredt ut i arbeidet med denne boka. Målet vårt er at mange skal kunne ha nytte av den. Og vi håper den også vil ha stor verdi for lærerutdanningene i Norge, sier Maugesten.
Forskningsresultatene som fremkommer av de forskjellige artiklene i boken representerer ifølge de to redaktørene et etterlengtet kunnskapsløft på feltet. For mens det internasjonalt finnes forskning på overgangen fra barneskole til ungdomsskole, så er det gjort lite av tilsvarende forskning i norsk sammenheng.
Spernes har selv gjort en review-artikkel der hun har gjennomgått internasjonal forskning på dette temaet.
- Det er faktisk gjort ganske mye internasjonalt, så dette er ikke et tema som det ikke finnes noe på. Men i norsk kontekst er det veldig mangelfullt, forteller hun.
Ifølge de to HiØ-forskerne er det i dag antakelig mest erfaringsbasert kunnskap som legges til grunn for hvordan skolene løser overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Dermed løses også overgangsfasen nokså ulikt på skolene, og opplevelsen av å starte på ungdomsskolen kan bli svært forskjellig fra elev til elev.
På bakgrunn av funn som kommer frem i den ferske boken, mener forskerne det er grunn til å stille spørsmål ved om den norske «overgangspraksisen» er litt for tilfeldig, og ikke godt nok satt i system.
- Det er et spørsmål som vi ikke kan gi et klart svar på, men som vi i hvert fall kan stille, påpeker Maugesten.
Krever samarbeid og likeverd
Internasjonal forskning har blant annet vist at overgangen fra barneskole til ungdomsskole
- er sammensatt og utfordrende med blandede forventninger og erfaringer som har betydning for elevenes trivsel og psykiske helse
- den har betydning for elevenes utdanningsresultater og faglige arbeid
Forskning viser også at gode relasjoner til medelever, lærere og foreldre er viktige for elevene.
Basert på forskningen på norske forhold, som presenteres gjennom bokas fire hovedperspektiver, mener Maugesten og Spernes at et mer systematisk samarbeid mellom elevens gamle (les barneskolen) og nye skole (les ungdomsskolen), er det som skal til for å gjøre overgangen mindre krevende og dermed smidigere.
- Samarbeid er stikkordet. Samarbeid på tvers, både faglig og i forhold til det psykososiale. Og bedre informasjonsflyt, sier Spernes.
Men en av utfordringene knyttet til selve skolesamarbeidet er ifølge forskerne at det er en «maktubalanse» i forholdet mellom ungdomsskole og barneskole. Dette fordi førstnevnte i stor grad eier prosessen, mens barneskolen på sin side blir mer som en «lillebror» og en leverandør.
Ubalansen kommer frem blant annet i kapittelet «Ungdomsskolen eier prosessen» - Overganger fra et lederperspektiv skrevet av forskerne Anne Grete Lindahl og Lin Elisabeth Sandhaug Ramberg. De har gjort en kvalitativ undersøkelse blant rektorer.
Forskerne skriver at: «Funnene indikerer også et asymmetrisk forhold mellom, barneskolene og ungdomsskolene, der ungdomsskolene er styrende i prosessen rundt overganger».
«Det er gjennomgående i studiene som presenteres, at det er mangelfullt samarbeid mellom lærere på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Samtidig påpekes viktigheten av samarbeid.»
Redaktørene Kari Spernes og Marianne Maugesten oppsummerer i boken «Overganger i skolen»
Også internasjonal forskning viser at lærere på barneskoletrinnet og ungdomsskoletrinnet ikke føler seg likestilte i arbeidet som handler om overgangselevene.
- Likeverd er viktig, det er ikke sånn at barneskolen bare skal vite hva ungdomsskolen ønsker av dem og ikke omvendt. Likeverd erfarer vi at ikke er der og det er veldig tydelig i kapittelet som handler om ledelsesperspektivet, forteller Maugesten.
Forskningsresultatene viser også at det ikke kun er skoleledere som ønsker mer samarbeid rundt elevene når de går fra barne- til ungdomsskolenivå.
- Det er også et ønske fra lærerne om mer samarbeid og at de visste mer hva elevene har gjort på barneskoletrinnet så de slipper å gjøre alle mulige kartlegginger, forteller Spernes.
Barneskolelæreren som mulig brobygger
Forskning viser også at barneskolelæreren er veldig viktig for elevene, og Spernes mener det er en god grunn til å involvere denne læreren i overgangsfasen.
- Det er viktig at den læreren som kjenner elevene så godt ikke blir satt på sidelinjen, men blir tatt litt mer med i overgangen. Hvis ikke blir det fort en litt sår «skilsmisseprosess, sier hun.
Eksempler på hvordan barneskolelæreren kan kobles bedre på prosessen kan være deltakelse sammen med elevene når de besøker ungdomsskolen for første gang. Og at læreren følger opp med et besøk på den nye skolen når elevene er kommet litt i gang.
- Det kan jo igjen også bidra til at barneskolelæreren blir bedre kjent med ungdomsskolen elevene skal til og kan formidle mer riktig informasjon til de, legger Spernes til.
Å bygge gode strukturer for et samarbeid mellom skolene om overgangen fra barnetrinnet til ungdomsskoletrinnet, vil ifølge forskerne ikke kunne gjøres i en bråvending.
«Vår erfaring er at samarbeid tar tid, og det tar tid å bygge opp relasjoner og strukturer som gjør et samarbeid vellykket», skriver de i bokens siste kapittel.
Selv om utvikling av et strukturelt samarbeid som det argumenteres for i boken vil ta tid, håper forskerne at funnene som nå presenteres vil bidra til å synliggjøre utfordringene - og inspirere til endring.
- Denne boken gir mange nye spørsmål og det er litt av tanken bak forskning, at man løfter frem nye spørsmål og ikke bare kommer med noen enkle svar, sier Maugesten.
Dette er temaene i boken:
- - Overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet. Mange endringer i elevens liv
- - «Ungdomsskolen eier prosessen». Overganger fra et lederperspektiv
- - «Du må være trygg for å kunne fokusere på læring». Ungdomsskolens praksiser og rutiner i sammensetting av 8.klasser
- - Med en ny dings i sekken. Den digitale overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet
- - Fra lek til alvor i kroppsøving
- - «If only they could...» Lower secondary teachers´perceptions og desired writing competences in English as an additional language
- - Lærerstemmer om matematisk kompetanse i overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet
- - Algebra i overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet
- - Utfordringer i matematikkfaget for minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge
- - «Jeg gleder meg til å bli kalt en ungdomsskoleelev.» Barneskoleelevers forventninger
- - «Klar til å fly». Ungdomsskoleelevers erfaringer
- - «Vi blir ikke sett på som en viktig ressurs». Foreldreinvolvering og skole-hjem-samarbeid i overgangen
- - Sånn er vi sånn er du. Analyse av informasjonsskriv fra ungdomsskole til foreldre på 7.trinn
- - Litteraturdidaktikk som bro mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet
- - Progresjon i kritisk lesing i norskfagets lærebøker
- - På en bro av muligheter i matematikkopplæringen. En kartlegging av studier om overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet