PODKAST: Opp gjennom historien har franskspråklig litteratur ofte vært lest verden over, også i Norge, og satt dagsorden for intellektuell og kunstnerisk debatt. Er det fremdeles tilfelle?
To meritterte undervisere ved Høgskolen i Østfold har forsket på egne undervisningsmetoder. Svarene de får fra studentene er entydige. De ønsker å unngå skippertaksarbeid ved å arbeide jevnt og gi hverandre tilbakemeldinger gjennom hele studieåret, ikke kun eksamen ved årets slutt. For å få til dette, har forskerne funnet et alternativ som de mener kan overføres til de fleste emner og programmer.
KRONIKK: Skandalen med de franske generalene som oppvigler til opprør kommer til å sette varige spor. Akkurat som for 60 år siden.
DeveLeP har klare intensjoner om å samarbeide med studenter i forskningen. Temaet fikk hovedfokus på gruppens møte og derfor var det naturlig å invitere studentlederen til orientering og diskusjon.
AREAS INNLEGG: Fra 1989 feirer Polen sin nasjonal dag den 3.mai, for å minne den første grunnloven som ble vedtatt denne maidagen i 1791, etter turbulente forhandlingene i parlamentet, på kongens slott i Warszawa. Det var den siste polske kongen, Stanislaw August Poniatowski, med samarbeidende adelsrepresentanter, som fikk det gjennom, men ikke med støtte fra alle representantene. Begrensning av adelens rettigheter ble mot med motstand fra flere mektige aristokrater.
PODKAST: Karikaturtegninger har vært en grunnpilar for ytringskulturen i Frankrike i en årrekke. Dagens anspente stemning nasjonalt og internasjonalt gjør det mer komplisert for franske karikaturtegnerne å boltre seg fritt i en grenseløs form for frekkhet overfor alt og alle. Tegningene deres er ment å fremprovosere latter og debatt. Men de kan også skape frykt og vrede.
PODKAST: Hvordan har fransk mote utviklet seg de senere årene? Har den fremdeles en sentral plass i et globalisert marked? Og hvordan har luksussektoren blitt påvirket av Covid-krisen?
PODKAST: Likhetsprinsippet har siden revolusjon i 1789 vært en sentral kampsak i Frankrike. Likevel har det franske samfunnet i lange perioder vært preget av økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske og kjønnsrelaterte ulikheter. Hvordan er situasjonen i dag?
PODKAST: Hva kjennetegner franske medier i dag? Er det en ubalansert forkjærlighet for provoserende karikaturer? Et evig søk etter flere skandaleoppslag? Eller en svært levende kultur for gravende journalistikk? Og hvordan står det til med den redaksjonelle friheten i Frankrike?
Dess mindre et menneske bruker morsmålet sitt, dess større er sjansen for at grammatikken til dette språket endrer seg.
Oversettelse av populære sanger til et nytt språk byr på mange utfordringer. Noen ganger fungerer religion og bedehus bedre enn sex.
PODKAST: Det som begynte som en støtteoperasjon for å hjelpe ett land, har utviklet seg til å bli en langvarig tilstedeværelse i en konflikt som strekker seg over flere landegrenser i et område som er større enn Europa.
PODKAST: Etter hvert terrorangrep som blir utført eller forsøkt gjennomført av islamistiske ekstremister stiller franskmenn seg det samme spørsmålet: Hvorfor skjer dette igjen? Denne debatten foregår uten at man kommer med tilfredsstillende forklaringer. I beste fall ser man seg nødt til å liste opp en rekke potensielle faktorer bak voldsbølgen. Samfunnsdebatten splitter ikke minst spesialister, som hver for seg forfekter sin versjon av en kompleks virkelighet.
Norskpraten er en podcastserie laget av Maja Michelsen og Stine Brynildsen, begge ansatte ved lærerutdanninga på HiØ. I podcasten vår ønsker vi å skape glede, entusiasme og engasjement for faget, i alle dets aspekter og fasetter.
PODCAST: Blir 2021 et annus mirabilis for Frankrike på samme måte som 2020 var et annus horribilis? Vil man vende tilbake til et normalt liv i løpet av dette året eller kan det bli like ille som i fjor? Franskmennene ser med spenning og angst på det nye året.
PODCAST: Blaise Pascal var en fransk matematiker, naturforsker og filosof som levde i årene 1623-1662. I boken Tanker som ble utgitt etter hans død i 1669, står et utsagn som har blitt berømt i ettertid: «Det som er sant på den ene siden av Pyreneene, er feil på den andre siden.» Klarer man å se bort fra det faktum at Pascal plagierte en annen forfatter fra fransk renessanse, Michel de Montaigne, er budskapet likevel klart: Man må tørre å utfordre det som er kjent ved å utforske det ukjente. Først da blir man klokere.
KRONIKK: Nå kommer Frankrikes allerede omstridte lovforslag om separatisme. Det nærmest innbyr til bråk.
PODCAST: AreaS seminar om demokratiutviklingen i Polen "Hva er dagens Polen?" er nå tilgjengelig på AreaS' webside. Med utenriksjournalist i Aftenposten og forfatter Ingrid Brekke, universitetslektor ved Senter for slaviske og øst-europeiske studier, UiO Eva Sarfi og leder av AreaS Franck Orban. Litteraturhuset i Fredrikstad, 3. desember 2020.
Ragnhild Louise Næsje og Stein Arnold Berggren, begge høgskolelektorer ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold, har publisert en artikkel om regnefortellinger i Tangenten, et tidsskrift for matematikkundervisning. De legger vekt på det narrative og det tverrfaglige potensialet i regnefortellingene.
