Artikkelen er publisert i journalen Research in Science & Technological Education, 1-21, Taylor & Francis Online.
Hvorfor dette studiet?
Lærernes veiledning har betydelig effekt på elevenes læring. Tidligere forskning viste at lærernes støtte når elever lærer med digitale animasjoner bør rettes mot fortolkende, og reflekterende perspektiver for å utvikle elevenes begrepsforståelse i naturfag. I den siste tiden har det vært interesse for en tilnærming til læring som går utover tilegnelse av begrepskunnskap og ferdigheter, men er rettet mot å utvikle elevenes forståelse av hva det betyr å lære å lære med økende fokus på livslangslæring og dybdelæring. Studiet hadde et mål for å forstå hva læreren gjør når elevene lærer med digitale animasjoner og hvordan læreren kan legge til rette for å utvikle både begrepsforståelse hos elevene og forståelse på hva det betyr å lære i naturfag.
Om prosjektet
Studiet ble utført i regi av Ark & App prosjektet som studerte bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer i norske skoler. 76 elever fra to klasser i norsk ungdomsskole og en lærer deltok i prosjektet. Elevene studerte gener og arv (naturfag) i løpet av fire uker. Elevene skulle lære blant annet om normal og kjønn celledeling (mitose og meiose tilsvarende) i et sammenlikningsoppgave med digitale animasjoner fra Viten.no.
Hva er funnene?
For det første, avslørte analysene mønstrer i lærerens veiledning av elevenes læring med digitale animasjoner. Disse mønstrene synliggjør at læreren: i) setter opp læringsprosess og presenterer potensialet av de tilgjengelige læringsressursene for elevene i starten av undervisningstimen; ii) ved å samspille med digitale animasjoner og samarbeidende elever, hjelper læreren elever til å utvikle forståelse av faglige begreper; og iii) strukturerer og organiserer elevenes kunnskap på slutten av undervisningstimen. Analysen viste at læreren hjalp elevene vesentlig mer i begynnelsen og i midten av undervisningstimen enn i sluttfasen.
For det andre, samspilte lærerens veiledning med en rekke ressurser i læringsprosessen: oppgaven, digitale animasjoner og samarbeidende elever. Det samspillet mellom oppgaven, samarbeidende elever, digitale animasjoner og lærerintervensjoner skaper en struktur som støtter og veileder elevenes læring.
For det tredje, ved å løse oppgaven, anvender elevene tilnærming til læring som potensielt kan brukes for å lære andre faglige begreper. På denne måten kan elevenes forståelse på hva det betyr å lære å lære i naturfag (og andre fag) utvikles.
Hvilke implikasjoner har funnene?
For det første presenterer studiet hva læreren gjør når elevene lærer gjennom gruppearbeid med digitale animasjoner. Læreren utøver orienterende, veiledende og kontrollerende funksjon.
Den andre implikasjonen er at tilgjengelige ressurser kan påvirke læreres veiledning av elevenes læring. Det er derfor behov for lærere å forstå den støtten disse ressursene gir i elevenes læring.
Den tredje implikasjonen er at oppgave elevene jobbet med kan ha demonstrert en tilnærming til læring til å utvikle begrepsforståelse både i naturfag og andre fag. Ved å bruke an slik sammenlikningsoppgave kan læringsprosess ikke bare hjelpe elevene til å oppnå læringsmål, men at selve læringsprosessen får en funksjonell betydning som et verktøy til å utvikle elevenes forståelse på hva det betyr å lære i naturfag og på tvers av fagområder.
Disse funnene informerer derfor lærere og pedagoger om hvordan de kan veilede elevenes læring med digitale animasjoner. Funnene understreker den avgjørende viktigheten av lærernes bevissthet om støtten som digitalteknologi og andre ressurser gir for å integrere disse i læringsprosess for å fremme pedagogikken og elevenes læring.
Irina Engeness
Førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning
Høgskolen i Østfold