Tilbakemelding
Det å gå fra videregående opplæring til høyere utdanning er, og skal være en stor overgang. Det er større grad av selvstendighet, samtidig som tilbakemeldingene er færre enn i grunnskole og videregående opplæring. Likevel så tenker jeg det er minst like viktig at høyere utdanning også satser på tilbakemelding og formative vurderingsformer, for med mer selvstendighet, kommer et større behov for god veiledning.
Så hvordan skal man gå fra å få tett oppfølging i grunnskole og videregående, til å måtte klare seg i større grad selv i akademia? Hva kreves av oss? Med mer selvstendighet og mer ansvar for egen læring, så kan det av og til være vanskelig å vite hva man skal gjøre, hvordan man skal gjøre det eller hvorfor vi skal gjøre det. Det vil med mer selvstendighet være et større behov for formative vurderinger og tilbakemeldinger gjennom hele utdanningsløpet og ikke bare ved slutten av hvert semester. Formative vurderingsformer kan være læringsfremmende for studentene. Samtidig vil flere tilbakemeldinger føre til mer interaksjon mellom foreleser og student, skape diskusjon, debatt og refleksjon. Man lærer i samspill med andre, høyere utdanning ingen unntak. Dette er også et satsningsområdet i Høgskolens Strategiske plan for 2019 – 2022 som omtaler tilbakemelding sånn: «Studia våre er kjenneteikna av studentaktiv undervisning, god oppfølging og hyppige tilbakemeldingar undervegs i studiet.»
På NOKUT konferansen ble det lagt mye vekt på tilbakemelding, men ikke bare mengden av tilbakemeldinger, for det kan faktisk ha seg sånn at man bruker utrolig mye tid på tilbakemeldinger som ikke gir studentene så mye utbytte. Hvorfor det? Jo, for at man skal kunne få noe igjen for tilbakemeldingene, så må man sette pris på de, kunne håndtere de og ikke minst bruke de. For hensikten med hyppige tilbakemeldinger som strategisk plan tar for seg mister kanskje litt av sin hensikt om studentene ikke innehar de kompetansene som kreves for å kunne bruke tilbakemeldingene for å bedre sin egen læring og videreutvikle kunnskap. Kanskje fokuset ikke bare må ligge på hvor ofte man får tilbakemeldinger, men også på kvaliteten på de, og hvordan de fremlegges for studentene og hva det kreves at studentene skal kunne bruke disse tilbakemeldingene til.
Det er altså flere kompetanser som kreves for at tilbakemeldingene skal ha en hensikt, og dette er ikke noe høyere utdanning og akademia kan ta fult ansvar for selv, men noe som må implementeres i hele utdanningsløpet.
For å være mer konkret så er det viktig at akademia i større grad tar i bruk læringsfremmende undervisnings og vurderingsformer, hvor tilbakemeldinger spiller en sentral rolle.
Medvirkning
Ved Studiebarometeret 2019, så ser vi at Høgskolen i Østfold (samt nasjonalt nivå), på medvirkning scorer lavt, spesielt rundt spørsmålene «studentene har mulighet for å gi innspill på innhold og opplegg i studieprogrammet» og «studentenes innspill blir fulgt opp av institusjonen».
Studiebarometeret viser alt fra en score på 1,5 til 4 og oppover (hvor skalaen strekker seg fra 1 til 5) på studentenes medvirkning ved institusjonen. Dette viser til stor variasjon, noen er heldige og har forelesere som tar imot innspill selv om dette kan føre til endringer i allerede planlagte forelesninger, mens andre kanskje ikke vil rokke ved det planlagte undervisningsopplegget som kan føre til at studenter ikke føler på at de kan ha noen innvirkning på deres egen utdanning.
Studiebarometeret er et verktøy for at man skal kunne se hva som blir gjort bra, og hva som blir gjort mindre bra. Det er da viktig at man støtter seg på, og lærer av de som scorer høyt og får inspirasjon av hverandre.
Jeg sitter med den oppfatningen av at høgskolen ønsker gode dialoger og skaper arenaer hvor man har mulighet å bidra med sine tanker og refleksjoner for å kunne være med på å utvikle studiene. Samtidig ser vi stor variasjon i praksis hos de ulike avdelingene. Det kan være skummelt med det som er nytt, prøve ut en ny vurderingsform eller undervisningsform, kanskje går det, kanskje ikke, men bidra til en videreutvikling og vær med samfunnet – for fremtida. Det er da også helt elementært at studenter tar seg tid til å faktisk bidra til å endre på det man som student mener vil bedre studiehverdagen, for om ikke du gjør det, hvem ellers?